Kan bare bli bedre

Etter tre og en halv måneder uten blogging, kan jeg kun bli bedre! Det har skjedd mye siden 1. september, som var sist gang jeg hadde et ordentlig bloggeinnlegg. Vi har flyttet i hus, solgt og flyttet ut av leiligheten, kjøpt oss bil, og en hel der mer (som jeg kommer tilbake i et senere innlegg)... Endelig er det min tur til å smake på hvordan det føles å ha huslån, billån og studielån! Hittil så syns jeg at det føles utrolig bra. Jeg kan sitte i VÅR sofa, i VÅR stue, i VÅRT hus, i vårt EGET nabolag. Vi deler riktignok nabolag med mange andre, deriblant pappa, men jeg liker å se på det som mitt eget. Etter å ha parkert VÅR flotte Skoda Octavia stasjonsvogn i VÅR flotte garasje, kan jeg lukke garasjedøra med min EGEN automatiske duppeditt som gjør at jeg slipper å bruke en eneste kalori på å lukke garasjen. Deretter kan jeg gå ca seks skritt bort til VÅR egen ytterdør, låse meg inn i VÅRT eget hus, og gå inn i VÅR gang!

Og ja folkens, jeg er stolt! :)

Kjære julenisse...

Som jeg gjorde i fjor, gjør jeg også i år. Du trodde sikkert at jeg var ferdig her på bloggen, du julenissen, men da trodde du feil. Jeg trengte rett og slett bare 3 måneder til å gjøre noe annet. Siden det var så lønnsomt å publisere ønskelista mi her på bloggen i fjor, så gjør jeg det samme i år også. Vi lever trossalt i 2010, og jeg kan tenke meg at du utvikles i lik grad som resten av samfunnet, kjære julenisse. Her er ønskelista mi, i tilfeldig rekkefølge. PS: Ikke glem at jeg har flyttet siden forrige jul da. Også skal jeg feire jul sammen hos mammaen min i år, men hun vet du jo hvor bor :)

MENU ”Kontur” Servise (Fås kjøpt på blant annet Kitch’n, Traktøren, House of Norway, og noen Jernia-forretninger):

• 4 pk à 2 runde middagstallerkener, sort, 27 cm, 399,-
• 2 pk à 2 dessertskåler, 249,- (Har 4 stk)
• MENU vannglass (Kitch’n, Jernia)
• MENU oppbevaringskrukke, 1,5 l, 399,- (Kan bestilles på Kitch’n)
• 4 pk à 2 MENU sort, lunsjtallerkener ca 22 cm, 399,-
• 2 x barnesett i MENU, tallerken, kopp og dypskål, 299,- Kitch’n
• MENU bordskåner i sort. Sånt sammenleggbart kryss til å ha under kasserollen.

• Handlelisteoppheng i børstet stål, med papirrull (Åhlens?)
• Muddler
• Vedkurv, sort/børstet stål. Helst matche med peissettet
• Peissett, sort/børstet stål. Helst matche med vedkurven
• Kjøkkenstoppeklokke
• 2 x nattbord
• Støperibilde som morfar har laget som skal henge over peisen. Et rundt ”støperibilde” av menn på et støperi
• Dørskilt med ”Bach Pettersen” på, stilrent i børstet stål eller lignende
• Kjøkkenredskaper i serien ”Modern” fra Kitch’n. Er sort/sølv og har en liten ”krok” slik at de kan henges opp: Ostehøvel, pizzahjul, hvitløkspresse, boksåpner, tesil, isskje, slikkepott, bakepensel, kakespade, rivjern, stekespade i plast, potetskreller. Omtrent fra 39,- til 149,
• Willow Three-figurer (Kitch’n)
• Gavekort på Kitch’n, Black Design Shop, IKEA
• Ubongo extreme brettspill
• PENGER!!
• Sentralstøvsuger
• Vannkoker


• 2 x Rosendahl Grand cru, bourgogne hvitvinsglass, 2 stk, 169,- (Har 4 stk)
• 2 x Rosendahl Grand cru, cognacglass, 2 stk, 169,-
• 1 x Rosendahl Grand cru oppbevaring, 1,5l, 189,-
• 1 x Rosendahl Grand cru oppbevaring, 1l, 169,-
• 1 x Rosendahl Grand cru oppbevaring, 3/4l, 149,-
• 1 x Rosendahl Grand cru oppbevaring, 1/2l, 129,-

HURRA!

I dag blir Ken 30 år, tenk det! Jeg har lenge "gruet" meg til denne dagen, den dagen jeg er sammen med en gammel gris. Jeg innser nå at han bare er en dag eldre enn i går, og at han aldri blir en gammel mann i hodet. Han må uansett holde seg ung i mange år fremover, siden han har tatt på seg oppgaven med å være kjæreste med ei som er i starten av tjueåra.

Gratulerer så mye med dagen, kjæresten min <3

Jeg elsker deg kjempe masse <3

Storesøsters oppgaver

Hva er vel storesøsknenes oppgaver? Jeg ble riktignok ikke storesøster før jeg var fylt 20 år, men det er vel fortsatt min oppgave å lære lillebror noen uvaner og rampestreker? Da vi var i Madrid i sommer for å feire vår storesøsters bryllup tok jeg på meg en av et storesøskens ansvarsoppgaver og lærte min kjære lillebror hvordan man lager en skikkelig grimase :)

Priceless..

Hvem er det som står bak?

Storesøster!

Lillebror storkoser seg!

Litt innflytelse skal man jo ha, ikke sant mamma? :)

Markus 1 år!

Tenk at det er et helt år siden lille Markusen ble født. Et helt år siden søsteren min fødte en nydelig og frisk gutt på Ahus. Et helt år siden jeg ble tante, og mine foreldre ble besteforeldre.

GRATULERER MED 1 ÅRSDAGEN MARKUSEN MIN!

Tante er veldig glad i deg, og gleder seg masse til å feire din aller første bursdag i dag <3

Isjias og Emilie er enige om dagen

Ifølge min kiropraktor er jeg så heldig å være i ny runde med full isjias. For de som ikke vet hva det er, så er det skiveprolapser som jeg har nederst i korsryggen. Jeg har hatt mye ryggsmerter og utstrålinger i venstre fot de siste 3-4-5 ukene, og foten svikter enkelte ganger pga smerteutstrålinger. Jeg skjønte etterhvert at jeg kun ble værre av å ligge å slappe av og ta det rolig på sofaen, men at hverdagslivet i barnehagen fungerer kjempebra. Selvfølgelig med mye pågangsmot, arbeidslyst og bevisst kroppsbruk. De siste to ukene har jeg omtrent ikke løftet en eneste unge, men begynt å bruke stiger og trapper opp til barnevogner og stellebord aktivt. Tror dere det er lett for pedagoghjertet mitt å måtte veilede gråtende barna i å stable beina riktig på en stige ned fra vogna kun 10 sekunder etter de har blitt vekt? Jeg trøster meg selv med at barna bare har godt av det, og at det er god motorikktrening for dem.

Etter et par uker hvor jeg har vært veldig bevisst på å unngå løft og bæring på jobben føler jeg faktisk at jeg ser resultater, veldig gode resultater. Jeg har veldig lite smerteutstålinger nedover i beina, samtidig som at jeg ikke ser ut som en krok når jeg reiser meg opp fra do eller sofaen. Krykkene er likevel med meg forskjellige steder i tilfelle ryggen streiker. I dag har jeg til og med gått på Babyshops betonggulv i 7 timer! - og ryggen og jeg er fortsatt enige.

Det er jammen godt at ting årner seg fortere enn forventet. Det er ingenting jeg heller vil enn å være frisk, oppgående og 100% arbeidsfør :) Og som de fleste vet så går dårlig helse utover psyken og humøret. Humøret er likevel på topp når det er forbedringer som dukker opp! :)


Kanskje det var de ubehagelige stolene på Ryanair som forårsaket tilbakefall? Lite sannsynlig, men...

BJURSTA for alle penga

For de som ikke er helt inn i IKEA-katalogen, så er BJURSTA en møbelserie fra IKEA. Jeg har bestemt oss for at vi skal ha denne serien da den er stilren og tidløs. Jeg ønsker oss den brunsorte fargen, og det blir nok bra. Ken er forresten enig, og synes det er fint at jeg bryr meg om inredningen. Det skal sies at han i utgangspunktet har veldig god smak :)


Dette spisebordet har to tilleggsplater, slik at det kan bli plass til 8 personer, nok til at vi kan få noen på middagsbesøk :)

Siden det ikke er allverden med skapplass på kjøkkenet, så kommer denne godt med til litt service eller lignende :)

Dette vitrineskapet har jeg falt helt pladask for - er det ikke fint?

Innredningsadrenalin

Det er faktisk noe som heter det, og de aller fleste jenter vet hva det er. Jeg fikk ovennevnte da vi kjøpte oss hus, og jeg var rask med å begynne å planlegge. Vel, begynne å planlegge var kanskje litt å ta i - jeg har vel alltid hatt et bilde i hodet mitt hvordan min egen stue skal se ut. Den dagen vi hadde vært i Lillestrøm på DnB Nor og underskrevet kontrakten, dro vi på Metro og jeg fikk dratt med meg Ken inn på Black Design Shop. Dette er en kjempeflott og ryddig butikk med blide og hyggelige ansatte - og det er veldig viktig! Det viktigste er selvfølgelig alt det fine de har, alt sortert etter farger, noe som gjør det lettere å handle masse om gangen, hehe.

Jeg hadde i utgangspunktet bestemt meg for å ha olivengrønne gardiner og puter, men Ken og jeg ble enige om å ha turkis istedenfor. Det tror jeg blir veldig bra. Vi kjøpte inn noen løpere til spisebordet og en pyntepute til å ha i sofaen. Jeg klarte ikke å la være, så i dag dro jeg tilbake for å kjøpe panelgardiner, 5 putetrekk til, en turkis løper og en litt mindre offwhite løper til å ha oppå den turkise. Jeg kjøpte også gelandere til å henge foran gardinene.


Da er det vel bare å begynne å ønske seg tekstiler i denne Cartago-serien i lilla til advent da? :)

Drømmesofaen er bestilt!

Som de fleste tenker, så er sofaen stuas midtpunkt. Det er der man sitter sene kvelder, snakker sammen, ser en god film eller inntar et godt måltid. Nå som vi har kjøpt oss hus, så er det klart vi skal ha ny sofa også. Vi hadde noen kriterier; det skal være plass til mange personer - minst 8. Det skal være en hjørnesofa og den skal ha en chaiselong. På chaiselongen skal det selvfølgelig være plass til to personer ved siden av hverandre - kjærestekrok heter det. Den skal være mørk grå/sort. Tidløs. Grov tekstur i stoffet, men ikke for grov. Moderne, rette linjer. Og selvfølgelig så skal den være veldig god å sitte og ligge i. Vi fant flere sofaer, men alle var selvfølgelig utgående vare og umulig å bestille, i tillegg til at utstillingsmodellene var speilvendte og ikke var mulige å skru om.

Så, i går dro vi på Living på Lørenskog for å ta en titt på sofaer, og der fant vi en vi falt pladask for. Den fylte ut alle kriteriene, og var mulig å skaffe i akkurat det stoffet og den fargen vi ønsket. Merket heter Modern Living, og er en modulsofa, så man kan da bygge sofaen slik man selv ønsker den. Og med litt flaks, så var den til og med 15% avslag på denne modellen.

Utstillingsmodellen så rimelig tøff ut, men vi gjorde den litt om, da den ble for bred for den nye stua vår. I tillegg ønsket vi en to-seter med armlener istedenfor endeavslutning på den ene siden. Det er litt blått i stoffet, noe som gjør at det blir litt spill i fargene, fargen heter Murad Antracit. I like it! :)

Leveringen er om 8-10 uker, så det passer veldig bra, da vi flytter om akkurat to måneder. Nå er vi på jakt etter et kvadratisk sofabord i brunt/sort.

Vi har kjøpt hus i dag!

HURRA!

Vi fikk det huset vi ville ha. Det er en kjempefin enebolig i et fantastisk koselig strøk på Vardeåsen på Skedsmokorset. Vi går i lykkerus, og gleder oss til å flytte inn den 21. oktober :)

Ta en titt HER.

Er det ikke flott? :D

Ispose, krykker, voltaren og sofaen

Jeg kunne drept en kamel for å få en frisk rygg. Nå har jeg fått Ken til å finne frem Voltaren som han fikk da han slet med urinsten, jeg har hentet krykker hos pappa, og jeg har gått til innkjøp av ispose for å få ned eventuelle hevelser i korsryggen. Etter et par uker med smerter i korsryggen, noe som har blitt verre og verre for hver dag, har jeg innsett at dette ser svært dårlig ut.

For litt over fem år siden fikk jeg påvist to prolapser nederst i korsryggen, noe som antagelig kom fra slitasje, håndballskade og dårlige gener. På den tiden lå jeg på seng på skolen (nei, legen ville ikke sykmelde meg fra 1. år på vgs), da jeg verken fikk sitte eller stå av min kjære kiropraktor. Jeg gikk til behandling 2-3 dager i uka, hvor jeg ble strekt på strekkbenk. Jeg måtte også gå med både korsett og krykker i flere måneder. Jeg har i lang tid hatt små tilbakefall, men aldri har det vært så ille som nå. Og dette skjer selvfølgelig på det minst passende tidspunktet - jeg som har startet i ny jobb! Jeg ser ut som farmor når jeg stabler meg bortover gulvet, veldig obs på at venstrefoten kan svikte når som helst. I skrivende stund ligger jeg på sofaen og venter og håper på at voltarenen skal fungere, og gi meg en liten pause fra dette smertehelvete. Forhåpentligvis er dette forbigående smerter som gir seg etter et par dager, så jeg prøver et par dager i barnehagen uten tunge løft osv.

Kryss fingrene for at det kan bli noen go'nyheter til uka.

PS: Jeg gleder meg til å møte tre av jentene fra klassen på onsdag :)

Falsk mandel!? Men...

Februar 2008 lå jeg på operasjonsbordet på Ahus med Limelight som fulgte nøye med. Limelight er kamerateamet som fulgte de ansatte på Ahus, for å kunne sende hverdagen til sykehuspersonalet på tv3. Jeg skulle fjerne mandlene mine, med hele Norge som tilskuere. De ble fjernet, jeg ble kvitt mine hyppige virusinfeksjoner, og var stort sett glad og fornøyd. Siden oktober i fjor har jeg gått med kroniske "propper" i øra, og har til stadighet gjort alt for å "blåse" de ut igjen, uten hell, da de alltid kom tilbake med en gang. Jeg ble henvist til øre-nese-hals-avdelingen på Diploma ved Metrosenteret for å sjekke dette nærmere.

På torsdag hadde jeg timen på ø-n-h, og spesialisten der tittet nedi nesa mi med et kamera, noe som i seg selv var utrolig ubehagelig. Plutselig utbrøt hun "jøss, iløpet av mine 28 år som spesialist på ø-n-h, har jeg aldri funnet en falsk mandel hos en så voksen kvinne som deg. Dette er vanlig hos 4 åringer, ikke 22 åringer". Jeg ble nokså stor i blikket, da jeg trodde jeg hadde fjernet mandlene mine for to og et halvt år siden. Jeg fikk likevel lirket ut av meg at det måtte være fordi jeg er førskolelærer og er ganske barnslig av meg. Tydeligvis har kroppen min produsert en ekstra håpløs mandel, sånn kun for å gjøre det vanskelig for meg. Denne skulle i utgangspunktet ha forsvunnet i 4 års alderen, men har antagelig vokst da jeg hadde kyssesyken (monokulose) da jeg var 19 år, i følge spesialisten. Svakt av Ahus å ikke ta en titt litt lenger opp i halsen for å sørge for at alt av mandler var borte, men men.

Bildebevis på at jeg har fjernet mandlene mine...

Da har jeg fått time til operasjon i full narkose om ca tre uker. Det skal være et ganske enkelt og greit inngrep, og forhåpentligvis skulle det ikke føre til mange sykedager som med de vanlige mandlene. Dette kunne hun likevel ikke garantere da hun ikke visste hvordan "så gamle som meg" ville reagere på et slikt inngrep - jeg ble nesten litt fornærmet...

Vi får håpe på at jeg tåler narkosen litt bedre enn sist, da anestesilegen ikke fikk vekket meg med en gang fra narkosen, og jeg ble ganske dårlig i etterkant.

23 år i viten

I dag, 15. august 2010, er det nøyaktig 23 år siden mammaen min fikk vite at hun skulle bli tobarnsmor, og at lille meg skulle ploppe ut 8 måneder og 4 dager senere. I dag har også min kjære mormor bursdag, og blir hele 66 år - det er vel kanskje hovedgrunnen for at jeg husker hvilken dato mamma "fant ut" av meg.

Jeg slenger med noen bilder av søsteren min og meg fra da vi var små :)

Anette som 4 1/2 år, og jeg som 2 år :)

Når man bor i blokk...

...kan man regne med å måtte dele oppgang med noen av våre nye landsmenn. Og for all del, det finnes veldig mange hyggelige utlendinger, vi har blant annet en liten og hyggelig pakistansk familie vegg i vegg - riktignok de eneste i vår etasje. Naturligvis så kan ikke våre nye landsmenn alltid det norske skriftsspråket til punkt og prikke, og dette gir ofte Ken og meg en liten latter, de gangene de velger å henge opp lapper i underetasjen. Denne lappen er intet unntak, så denne måtte jeg bare blogge. Det blir ikke mer moro enn hva man lager selv.

Må man, så må man

Da vi pusset opp gangen, satt vi opp en ny vegg, slik at badet skulle bli større og gangen mindre. Hva skal man vel med en stor gang? Vi må derfor pusse opp badet før vi skal flytte, så det er det som er prosjektet om dagen. Og når man skal pusse opp badet, må man ta vannet. Og når man tar vannet, er det naturlignok ikke vann på badet. Og når det ikke er vann på badet, er det ikke vann i dusjen eller doen heller. Det vil si, at vi verken har dusj eller vannklosett i disse dager. Ken har derfor ordnet med en "potty" slik at vi kan, om vi må. Potta vår har vi imidlertidig plassert på terrassen (som vi har lagt platting på, som dere ser - ble veldig bra). I enden av terrassen har vi laget vårt eget lille dohjørne, hvor Ken har satt opp en "vegg".

Jeg skal ærlig innrømme at jeg synes det er meget merkelig å sitte å gjøre sitt fornødne på terrassen. Vi kan likevel skryte av at det ikke er mange som har like god utsikt som oss når de har en rammeavtale.

Her sitter Ken...

Vår do er ikke som alle andres doer



God oversikt har vi ihvertfall :)

I have a dream

om...

Hus
Hage
Hund

...sammen med Ken <3

Tegnet av Emilie 22 år

Smaken av arbeidslivet

I mai leverte jeg inn bacheloroppgaven min på førskolelærerutdanningen. Jeg ble veldig fornøyd med oppgaven, og ble heldigvis belønnet med en velfortjent B - en veldig god avslutning på et spennende studie. Jeg skal ærlig innrømme at ikke alt var like spennende i studie, men man kan i det minste late som når man er ferdig. Vitnemålet er mottatt, og jeg kan stolt si at jeg er 22 år og har en utdanning som garanterer meg jobb.

I slutten av mai startet jeg å jobbe i barnehagen. En kjempeflott privat fireavdelingers barnehage beliggende i et "villastrøk" på Rasta på Lørenskog. Jeg har nå fått smake på hvordan det er å være i 100 % jobb, men må innrømme at det ikke føles helt realistisk. Det er tiden for tilvenning av nye barn, noe som er ganske så spennende. Noen av de gamle barna som synes det er veldig rart å komme tilbake til barnehagen etter en måneds ferie med mamma og pappa, så det er en tilvenning i seg selv - men det går stort sett veldig bra. Nå blir det veldig spennende å se hvordan jeg takler hverdagen som pedagogisk leder, noe jeg håper og tror kommer til å gå veldig bra. Noen skuffelser og gleder blir det nok en gang i blant, da man gjerne legger lista litt for høyt i forhold til hva som går an å gjennomføre. Spesielt i en så uforutsigbar hverdag som barnehagen bringer - but I like it! :)

Ny layout

Da prøver jeg meg med en ny layout da den forrige malen min ble sletta. Siden jeg ikke har photoshop eller no fancy bilderedigeringsprogram, så ble logoen så som så. Ellers så må jeg ærlig innrømme på at jeg har vært slapp på å blogge de siste månedene. Da blir det hvertfall ikke noe problem å komme sterkere tilbake :D

So long.

Hurra for meg..

...som fyller mitt år, ja meg må du gratulereeee..

I dag blir jeg altså 22 år gammel. Alderen min består nå av to like tall, som jeg velger å addere, slik at jeg fortsatt kan være like leken og barnslig som en 4 åring. Likevel er det sikkert litt allright å kunne være 22 år av og til også. :) Jeg har egentlig veldig lite bursdagsfølelse, bortsett fra at jeg har fått bursdagssangen både muntlig (pappa) og skriftlig (Martine).

Jeg bruker derimot min bursdag på å skrive bacheloroppgave og lese masse forskjellige bøker om kosthold (som min bacheloroppgave handler om). Jeg har nettopp laget en Oreokake til voksenbursdagen min, som jeg skal feire i morgen. Jeg kan med hånda på hjertet si at det er en skikkelig KALORIBOMBE. Jeg får nokså dårlig samvittighet av å se på hva jeg putter i den kaka, samtidig som at jeg skummer igjennom masse pensum om sunt kosthold, fedme og overvekt, høyt blodsukker og bursdagsfeiringer i barnehagen uten kake. Allikevel syns jeg at det er fortjent å kunne servere og spise en skikkelig god kake på bursdagsfeiringen sin. Dette er jo trossalt ikke snakk om barnehagen, men om at jeg er blitt hele 22 år. Hva skal dette året bringe, tro? Det blir hvertfall et livlig selskap her i morgen, da vi blir 15 personer tilsammen. Men vi blir vel litt fler på lørdag - da skal jeg feire med venner! :)

Ha en flott dag videre, så skal jeg nyte dagen min så godt jeg kan! :)

Optimisten..

Hvor mange ganger tenker jeg ikke "jeg skal stå opp tidlig i morgen slik at jeg får gjort no skolearbeid FØR det bærer avsted til jobberten"? Vel, det blir som regel ved tanken. Jeg er kjempetrøtt, og skal straks på jobb. Men har ikke fått gjort noe fornuftig, bortsett fra å sende ut invitasjoner til bursdag på facebook :P Nå var jeg veldig effektiv i går, så jeg føler jeg ligger godt an. Får utdelt veileder iløpet av morgen- eller fredagen, så da får man hvertfall litt drahjelp :) Jeg angrer egentlig veldig på at jeg stod opp såpass tidlig i dag. Blæ.

Skal som sagt jobbe i dag. Jobber hver onsdag nå i bachelorperioden, så det blir deilig med litt faste dager :) Har vel bestemt meg for å fortsette å jobbe på Babyshop når jeg starter i barnehagen i slutten av mai. Jeg skal hvertfall gi det et forsøk :) Syns det er et veldig koselig sted å jobbe, samtidig som at det er litt ekstra stas når dine "faste" kunder fra tidligere er i gang med kull nummer 2 osv :) Også syns jeg selvfølgelig det er bortkasta å slutte når jeg har så mye kunnskap. Haha.. Så får vi se hvor sliten jeg blir av å være i barnehagen, og om jeg orker hormonelle kvinnfolk og slitne gubber annenhver helg og en kveld i uka. :)

Bachelorskriving og selvdisiplin?

Selvfølgelig melder sola sin ankomst når jeg er pent nødt til å sitte inne og skrive bacheloroppgave. Kjedelig! Jeg har vel egentlig litt lyst til å gjøre andre ting, men jeg ser at dette handler om selvdisiplin. Og dette er vel en ypperlig anledning til å jobbe litt med den også. Det skal sies at jeg fikk B på siste eksamen, så karakterene har bare steget siden jeg startet på høgskolen. Jeg føler meg ganske flink! :)

Jeg har valgt å skrive om hvordan kostholdet i barnehagen innvirker på den fysiske aktiviteten til barna. Det er et ganske stort tema, så jeg jobber med å begrense meg litt. Det krever at jeg må gjennom en del tanker og bøker for å finne ut hva JEG syns er mest relevant til temaet. Kosthold er et veldig relevant tema i alle barnehager - eller det bør hvertfall være det! Barnehagen jeg skal starte i (om kun syv uker) er en 90 % sukkerfri barnehage, så dette er en flott forberedelse til å få litt mer kunnskap om temaet. Da jeg hadde utefag som fordypning hadde vi en liten oppgave om kosthold, og jeg syns det var veldig spennende.



Men, nå får jeg nesten fortsette litt med lesingen og skrivingen. Er det noen forslag til god pensum eller hva som er viktig å ha med, så skyt løs! :)

Årets aprilsnarr

Tidligere har jeg ikke vært så veldig opptatt av aprilsnarr. Bortsett fra da jeg i mine yngre dager alltid gjorde et forsøk på å lure Anette til å tro at det fløy rosa elefanter utenfor vinduet - noe jeg forsåvidt ikke lyktes så veldig godt med. I år skulle Ken og jeg i 30 årslag i ei venninne av han, noe som forresten var veldig koselig. Temaet for festen var at vi skulle vært utkledt som en hollywoodstjerne. Og det var ikke bare bare. Ken bestemte seg for å være John Travolta, noe som forsåvidt passer rimelig godt da begge har samme kløfta i haka, hihi.. Han fant frem en gammel, ekkel skinnjakke, tok på seg noen utvaska jeans og laget en skikkelig sleik. Likevel syns jeg noe ble helt galt, jeg mente han måtte ha på trange, sorte jeans, og fant derfor frem min Nudie-bukse (Mhm, en skikkelig slim modell). Han fikk den omsider på seg, noe trang, men som var så tragisk syn at han ikke kunne la være å ha den på seg. Den strammet nokså mye rundt livet, og når han blåste ut magen så det ut som om han var godt over 25 uker på vei. Vi lo litt av det, som vi pleier, før han foreslo at vi skulle ta bilde og legge det ut som mitt profilbilde på facebook for å tulle med folk. Etter mye om og men gjorde vi det, før vi satt nesen mot Hollywood (Tomter i Østfold).

Utover kvelden tikket det inn gratulasjonsmeldinger på Kens mobil, samtidig som jeg fikk noen småfornærma meldinger både på facebook og mobilen med spørsmål om det var sant. Noen beit rett på, mens andre lukta lunta. Vi hadde det hvertfall sinnsykt gøy, og fikk oss en skikkelig god latter. Første aprilsnarren jeg har gått skikkelig inn for, og jeg må ærlig innrømme at det ga mersmak. Men jeg kan hvertfall avkrefte aprilsnarren med å si at bildet var av Kens mage. Hadde det vært bebbis i den magen hadde jeg blitt rimelig bekymra. Jeg syns han ser flott ut, og er meget fornøyd med kroppen til kjæresten min :) Og jeg kan meg trygghet si til alle jeg bryr meg om at jeg aldri kommer til å kunngjøre noe sånt for familie og kjente på facebook, DET skal gjøres face-to-face. Men en ting er sikkert, og det er at det blir ikke med det første- I mellomtiden kan vi leve litt på vår egen teite humor :)

Er han ikke fin? :)

Jeg nærmer meg 22 år...

...og da er det på tide å oppdatere ønskelista mi til de som har etterspurt den. Som jeg skrev rundt juletider, så merkes det når man begynner å bli eldre. Det står ikke lenger leker og bamser som er håndplukket ut av BRIO-katalogen på ønskelista, men nemlig sånne snusfornuftige dingedangsebomser som bare voksne ønsker seg.

Jeg slenger med et bilde fra bursdagen min i fjor, og min ønskeliste er som følger:



MENU ”Kontur” Servise (Fås kjøpt på blant annet Kitch’n, og noen Jernia-forretninger):
- 2 pk à 2 thermokopper med skje og ”skål”, 399,- (Har 6 stk)
- 1 pk à 2 dessertasjetter, 229,- (Har 8 stk)
- 3 pk à 2 middagstallerkener asymmetriske, 329,- (Har 4 stk)
- 3 pk à 2 dessertskåler, 249,- (Har 4 stk)
- 1 stk tekanne, ca 799,-
- 3 pk à 2 eggeglass, 169,- (Jernia)

I.d. BareMinerals (sminke)
- Brow color, brunette, 0,28g.

- MENU vannglass (Har 18 stk) Kitch’n, Jernia
- Kakespade i børstet stål
- Handlelisteoppheng i børstet stål, med papirrull (åhlens?)
- Rosendahl Grand cru, bourgogne rødvinsglass, 2 stk, 169,- (Har 4 stk)
- Rosendahl Grand cru, bourgogne hvitvinsglass, 2 stk, 169,-
- Olivenskje

- Ullundertøy (singlet, bukse, genser, t-skjorte) Janus, Devold, Pierre Robert
- Ullvangsokker/ullsokker, str. 40
- Gavekort på Kitch’n, Black Design Shop, Glas Magasinet, Carlings
- Brunt skinnbelte
- Cardigan
- Ubongo brettspill
- Rummy brettspill
- "Lyttende pedagogikk" av Ann Åberg og Hillevi Lenz Taguchi (pensum)
- "Steforeldreboka - hvordan (over)leve med andres barn" av Berit Almendingen (HAHA)
- Krølltang
- PENGER!!

Sangperm

Som sisteårsstudent og snart ferdigutdanna førskolelærer, har jeg klart å samle opp litt sangtekster gjennom praksis og egen barndom. Hvert år har jeg skrevet ned sangtekstene jeg har lært i de forskjellige praksisbarnehagene for å ikke glemme de. Dette er jo flott å ha med seg når man skal ut i jobb. Jeg har passet på at alt er i samme font, fontstørrelse, farge og plassering. I tillegg har jeg satt inn flotte bilder som passer til de forskjellige tekstene. Håpet er at barna også skal kunne ha litt glede av de, og vite hvilke sanger det er ut i fra å se på bildene.

Jeg var litt bekymra for at jeg ikke skulle gjennomføre mitt lille prosjekt, men da Ken kom hjem med en lamineringsmaskin på nyåret fikk jeg et lite spark bak. En kveld Ken var ute på byen og raia, satt jeg meg ned og gjorde siste finish før jeg printet ut 119 sangtekster og laminerte de, en etter en. Og jeg ble bare mer og mer stolt av meg selv for hvert ark jeg ble ferdig med. Jeg måtte til og med kjøpe en større perm, for de i "vanlig" størrelse ble for små! Jeg er hvertfall veldig fornøyd med resultatet, og trenger ikke bekymre meg for å glemme sangtekster, eller gå tom for sanger til samlinger osv. Jeg har organisert den slik at det er "god morgen"-sanger først, deretter de mest populære småbarnssangene (jeg skal på småbarnsavdeling) som "bæ bæ lille lam", "herr kakerlakk" osv. Deretter kommer bevegelsessanger som "hode, skulder, kne og tå", noen trommesanger, karneval-, bord-, hadet-, påske-, jul- og bursdagssanger. Rett og slett litt av alt. Barna kan til og med herje med de uten at det blir brettekant - det liker jeg!

"Man finner en kar som er lik sin far!"

Jøje meg, det hadde jeg egentlig aldri trodd! Jeg har, som alle andre, "hata" pappaen min gjennom tenårene. Selvom jeg aldri har hata han sånn personlig, har jeg hata meningene og humoren hans til tider. Det skal legges til at jeg dags dato liker humoren til pappa. Ofte da jeg ga utløp for denne frustrasjonen, fikk jeg slengt i trynet: "Det er jo slik at man ubevisst leter etter en kar som er lik som sin far!". Nei, dette skulle jeg hvertfall ikke finne på å gjøre. Jeg trodde at en gang skulle jeg bli kvitt modellfly på kjøkkenbordet, modellfly på gulvet, modellfly i bilen, rett og slett bli kvitt modellfly som ligger overalt. Jeg skulle hvertfall ikke finne meg i å sitte å se på discovery channel på kveldstid, og ikke bo med en som ble sykelig opptatt av bilder og kamera. Jeg var lei av fluefiskestenger, saltvannsstenger, ferskvannsstenger, stenger til småfisk, stenger til storefisk (som man aldri får) og knekte stenger. Jeg gleda meg til å bli kvitt kronisk promplukt. I senere tid har jeg innsett at det er en dame bare nødt til å leve med, så lenge hun har tenkt å bo med et mannfolk - de er nemlig prompende vesner.

For tiden er kjøkkenbordet stappfullt med modellflyting og modellfly. Ken spiller modellflysimulator, sitter på allemulige modellflysider på internett, og snakker stort sett bare om modellfly. Det er jammen godt for hans del at jeg har lært meg å stenge all modellflyprat ute i snart 22 år. Jeg som trodde jeg ble fritatt for modellfly når jeg flyttet hjemmefra. Der tok jeg jammen feil!Vel, jeg har i det minste klart å holde Ken unna fluefiske og jakt. Ikke er han blitt sykelig opptatt av kamera og bilder heller. Enda, vel og merke. Foreløpig er han bare smågal. Det kan jeg nesten ta halvparten av skylden for, da jeg var med på å spleise på en Canon 500D i november 2009.

Når man er ferdig på jobb en lørdagskveld og ringer sin utvalgte, er det da vanlig at han befinner seg hos din far? Er det vanlig at han snakker mer med min far enn det jeg gjør? Spørsmål som "Skal vi dra en tur til din far?" eller "Hva gjør din far i kveld?" er spørsmål som melder seg når en kveld uten planer nærmer seg. Og dersom min far ringer, skal man ikke se bort i fra at 90% av gangene kommer det en "har du Ken i nærheten?" i løpet av samtalen.. Det er hvertfall ingen tvil om at disse "gutta" har mange felles interesser, og mye å snakke om.

Jeg syns det er alletiders at de har fått en såpass god tone - det hadde jeg aldri ventet meg. Det er ingen tvil om at det har mye å si at din utvalgte blir godtatt av familien, og at man selv føler seg godtatt av sin svigerfamilie. Min konklusjon er for såvidt at; Ja, det stemmer at man finner en kar som er lik sin far! (Hvertfall i mitt tilfelle)

I skrivende stund kommer min kjære inn på stua etter å ha sitti og fikla med modellflyet sitt på kjøkkenet og spør "har faren din lagt seg?". Ehm, jeg vet ikke?? Klokka er to over elleve.. Snålinger.

Men jeg er glad i dem begge <3

Jeg har fått jobb!

Etter en lang prosess, med mange jobbintervjuer, og omtrent like mange jobbtilbud, har jeg endelig klart å bestemme meg! Onsdag forrige uke var jeg på mitt siste jobbintervju for denne gang, i Åsheimskog FUS barnehage AS. Dette er en privat barnehage som holder til på Rasta på Lørenskog. På landsbasis vil det være ca 110 FUS-barnehager i slutten av 2010. Visjonen deres er at barna alltid skal være i fokus - de er fus! Fantastisk visjon spør du meg. Åsheimskog barnehage består av 4 avdelinger, to store- og to småbarnsavdelinger. Den åpnet i januar 2006, så bygget har gode løsninger og store, lyse rom - og det liker jeg! I tillegg har de Namikk som satsningsområde, dette vil si Natur, miljø og teknikk, som er et av fagområdene i rammeplanen. Dette passer jo perfekt for meg, da jeg har hatt Utefag som fordypning. Det er flotte turmuligheter i området, både småskoger i nærheten, og ca 20 min unna selveste østmarka - så bedre enn det kan det ikke bli! :)

Jeg har i den siste tiden fått opp øynene for disse FUS-barnehagene, og jeg var ikke vanskelig å be når jeg fikk tilbudt stilling som pedagogisk leder på en av småbarnsavdelingene dagen etter intervjuet. Selvom jeg hadde flere gode tilbud på Strømmen, Lillestrøm, Skedmokorset og Frogner, så var det ikke lett å legge skjul på hva jeg hadde "bestemt" meg for.

Nå gleder jeg meg til å starte i jobb! Dette har jeg ventet på i 3 - TRE - år nå, så jeg er virkelig spent. Sitter med mange gode ideer som jeg brenner for å prøve ut! Jeg tror det blir fantastisk å endelig komme ut i fast jobb, selvom folk mener jeg kommer til å savne studentlivet. Som pappa ville sagt "Dæm om det!" - arbeidslivet blir fantastisk!

Barnehagetrenden

De siste to ukene har jeg vært i praksis i barnehage, og har fortsatt to uker igjen. Jeg syns praksis er veldig allright, for da får man noen knagger å henge all teorien på. Også er det veldig spennende å se hvor forskjellig enkelte barnehager gjør ting, og det lærer man veldig mye av. Både hva man selv vil praktisere når man skal ut i jobb, og hva man ikke kommer til å praktisere. Begge erfaringene er like viktige, syns hvertfall jeg. Selvom det gleder pedagurk-hjertet mitt mest å se de fantastiske barnehagene.

Uansett, det er kaldt, veldig kaldt. Alle ansatte i barnehagen (nesten) har slike store stygge, enten rød eller blå, parkdresser! De er verken sexy, pene å se på eller spesielt slankende. Men utrolig enkelt og godt og varmt å bare dra de utenpå klærne når man skal ut og leke. Jeg fikk låne en dress i barnehagen den første uka denne praksisen, og bestemte meg. Jeg skulle kjøpe en slik dress! Jeg hadde bestemt meg, og dette skulle jeg gjøre. Jeg var overalt, coop obs bygg hadde bare en som omtrent absorberte vann, så den var uaktuell. Tilslutt var jeg på Army Shop på Strømmen, og de hadde de orginale dressene fra Wenaas. Jeg prøvde størrelsene, men dro hjem for å tenke. Jeg googla litt, og kom over DET tilbudet! På Wenaas sine hjemmesider hadde de satt ned dressen til en tredjedel av prisen, så da gjorde de valget ganske enkelt for meg, så jeg bestilte den. Den må da være verdt 374,- satt ned fra 1200,-? Jeg er nå er av barnehagemafiaen. En av de med DE dressene, de som enten er rød eller blå. De stygge vettu. Men en ting er sikkert, og det er at jeg skal holde meg god og varm. Også fant jeg til og med en litt "stiligere" variant av dressen, en med mest sort på :)

Gutten til storesøster

På tirsdag var Ken og jeg innom mamma og Lillebror for å besøke og hente noen pensumbøker jeg har hatt liggende hos mamma. Før jeg kommer tikker det ofte inn en melding fra mamma "nå er det noen som venter veldig på deg her!" og det pleier stortsett ikke å være Viggo, mamma eller katta, men lillebror som spør etter "Emiiijeeh" :) Vi var så heldige å komme rett før Mathias skulle bade, og det er ukas høydepunkt! Mamma varma opp kanelsnurrer til oss, som alltid smaker like godt! Da timeren på komfyren ringte utbrøt lillebror "namme namme nam", han hadde nemlig ventet på disse bollene, men hadde fått beskjed av mamma at han måtte vente til Emilie og Ken kom. Søt er han hvertfall, han visste hva den lyden betød!

Jeg merker nå at man skal være ekstra påpasselig på hva man sier i nærheten av lillebror, for han gjentar stortsett alt du sier, og han er utrolig flink til å uttale ordene riktig, eller nesten hvertfall. Han løp rundt i stua, med en ullpysj som er litt for stor, så bena ble litt lange og det ble fort glatt. Jeg spurte han om jeg skulle hjelpe han med å ta opp bena litt slik at han ikke falt på stumpen. Han lar meg ordne det, mens han gjentar "stumpen". Man må jo bare le, han er så herlig, og alderen er bare fantastisk! :)

Slenger med noen bilder fra badestunden, kosestunden med storesøster og yoghurtspisinga. Merker at han tester noen grenser ved å gjøre ting gjentatte ganger som han VET han ikke for lov til, som feks å drikke fra yoghurtbegeret. Noen uvaner lærer han jo i barnehagen også, men det er bare litt av sjarmen det :)

Award og utfordring..

Jeg har fått en award av søstern min:



.. og med den følger det med en liten utfordring, man skal skrive 7 ting om seg selv, og skal utfordre 7 andre.

- Jeg er ferdig med utdannelse min om 4 måneder, da blir jeg førskolelærer, og ønsker å jobbe som pedagogisk leder på en småbarnsavdeling.
- Er på FINN.no daglig og titter på jobbannonser (gleder meg skikkelig).
- Jeg bor i den høye, høye, altfor høye høyblokka (som ligger på det høyeste punktet) på Lørenskog
- Kjæresten min blir 30 år i september, herregud.
- Jeg er stemor til Thea på 9 år, som bor annenhver uke her hos oss.
- Da jeg var liten hadde jeg en greie med å putte rosa, lilla og gjennomsiktige perler i nesa. (Har i etterkant lært i praksis at det lureste å gjøre for å få perler ut av nesa til et barn, er å be barnet om å late som om det blåser ut et lys)
- Jeg brakk armen da jeg var 10 år, fordi jeg lekte "kongen på haugen" (Jeg tapte!)

Da utfordrer jeg:
Frida
Hege
Kim
Lise
Tina

Rokkering og nye S.A.T.S.

Den 4. januar ble SATS Metro åpnet, og SATS Skårer ble historie. Det er godt med nye spinningssykler og andre apparater, for de på gamleSATS hadde sett sine glansdager kan du si. Etter en slapp uke i starten på året, pga omgangssyke, så er jeg endelig igang med treningen igjen. Følte at vi var ganske så flink i fjor, bortsett fra at det ble litt slapt i november-desember, etter noen runder med influensa ol. Det er tydelig at det er mange som har satt nyttårsforsetter om å begynne å trene til bikinisesongen, for nå er det stappfullt på SATS hele tiden, noe jeg forsåvidt ikke er så veldig vant til fra Skårer. Har kanskje noe med at senteret er helt nytt, men gleder meg å se hvor mange som "er igjen" om halvannen måned. Litt trøbbel med de nye cd-spillerne i salene på SATS, men man blir jo svett og får utnytte av treninga fordet. Det er rart man skal få energi av å slite seg ut. Også får man bedre samvittighet og bedre helse.

Har gått til innkjøp av nye treningssko som skal brukes når jeg tar styrke ol. Utrolig ubehagelig å gå rundt med de stive spinningsskoa når man driver øvelser. De var satt ned til et slikk og ingenting på G-sport, så betalte ikke mer enn 599,-. Vi gikk også til innkjøp av en rokkering på 2 kg! De siste årene har jeg funnet ut at jeg ikke klarer å rokke med plastikkrokkeringene som er på skoler og barnehager - til stor skuffelse. Jeg som var så flink til det da jeg var yngre! Men med denne derimot, klarer jeg det. En uting med den, er at den er drit tung. Magen/siden er nå full av blåmerker, og det ser egentlig ut som om Ken ikke er så snill mot meg. Ken er kjempe snill mot meg han altså, rokkeringen derimot... Forhåpentligvis så er det god trening. Det merker man forsåvidt etter bare et par minutter - mer klarer jeg rett og slett ikke. Ikke enda hvertfall, man føler seg helt mørbanka.

Det er godt å ha kommet inn i gode rutiner igjen. Det sies at dårlig vane er vond å vende, god vane lett å holde. Så er det bare å håpe på at vi fortsetter å være like flinke resten av året også. Det blir hvertfall litt lettere å dra på treningen når man er to stykker. Det er det å komme seg av gårde som er den vanskeligste delen, for når man er på treninga kan man ikke annet enn å yte max til Randis (spinninginstruktøren) motiverende hyl som"sterke ben", "stor og sterk", osv. :)

Jeg som rokker i stua :)

Juletrefest i barnehagen til lillebror

Torsdag den 7. januar var det juletrefest for barnehagen til Mathias, og da ville selvfølgelig storesøster være med - noe hun fikk lov til! :) Den ble arrangert i gymsalen på Kjenn skole, så det vekket gamle minner fra da jeg var liten og hadde juletrefest med barnehagen min der. Det var ganske mange barn der, og enda flere voksne, et veldig stort kakebord, og et høyt juletre. Det ble noen runder rundt juletreet med ganske så mange runder. Mathias satt stort sett på armen til en av oss, og var med på alle sangene, TO ganger. Ellers var det litt underholdning oppe på scenen, som Mathias fulgte trygt med på, på storesøsters fang. De andre storesøsknene var forsåvidt i barnehage/barneskolealder, så jeg følte jeg skilte meg litt ut der jeg satt, midt på gulvet, rett foran scenen. Det ble litt loddtrekning, kakespising osv, og tilslutt kom også nissen. Mathias gikk fram sammen med mamma og hentet godteposen sin helt selv, tøffingen! :)

Storfornøyd!

God oversikt over alle barna..

*Bare legger meg ned litt sånn her*

Ikkeno å si på godteposen hvertfall..

..appelsin :D

OG rosiner! - kan det ble bedre? :D

Jeg har blitt utfordret..

Jeg har blitt utfordret av søsteren min, Anette:

1. Gå inn på mine bilder/mapper
2. Velg den 6. mappen
3. Finn det 6. bildet
4. Sett inn bildet på bloggen og skriv litt om det
5. Gi utfordringen videre til 6 andre



Dette bilder representerer absolutt ikke hvordan stua vår ser ut nå. Her hadde vi flyttet alt av møbler midt på gulvet fordi vi malte stua, og satt inn de siste 14 downlightsene i taket. Veggene gikk fra kritthvit til lys antikkhvit, som man kan se øverst ved listene.

Jeg har ikke så mange igjen å utfordre, men da velger jeg å utfordre:
Tina
Frida

Dårlig start på året.

Jeg var nemlig så heldig å få omgangssyken. Heldige meg. Jeg føler meg nesten litt beæret. Også syns jeg igrunn det er ganske ironisk og urettferdig. Jeg var edru på nyttårsaften! Jeg og min utvalgte feiret nyttårsaften hos et vennepar som bor i Tomter i Østfold, veldig koselig par. Vi fikk servert fylt kalkun og hamburgerrygg med veldig godt tilbehør. Vi var vel rett i underkant av 20 stk tilbords, både store og små. For å slippe å overnatte der (mye bedre å våkne opp i egen seng i egen leilighet), så hadde jeg meldt meg frivillig til å kjøre hjem på kvelden. Ken derimot dro den helt ut, og så i kryss i ca 22-tida. Vi fikk skutt opp noe fyrverkeri, tegna litt i lufta med stjerneskudd, og gjorde noen forsøk på å ta bilde av det (skal legge ut bilde).

Vi dro derifra relativt tidlig, men stoppet innom faren til Ken og dama hans, som bor i Ytre Enebakk, der var vi frem til kl 4 før vi dro hjemover igjen. 1. nyttårsdag gledet jeg meg nesten til. Siden jeg ikke drakk skulle jeg være frisk og opplagt, i god form, og i godt humør. Følte forsåvidt at jeg var sistenevnte, men etter "frokosten" følte jeg meg ganske så dårlig. Jeg sov et par timer på dagen, men ble ikke bedre. Ken derimot, som burde vært skikkelig fyllesyk, var i nokså god form, hvertfall i forhold til meg. Makan, det er jo helt feil! Det er jo han som skulle være fyllesyk, ikke jeg - jeg var jo edru! Halv sju morningen kom "frokosten" dagen før i retur. Etterfulgt av ca 60 dobesøk de neste to dagene, det forble heldigvis med det ene oppkastet. Feberen kom, jeg fikk skallebank, og var totalt utslitt. For en start på det nye året! Og jeg som aldri har hatt skikkelig omgangssyke. I går var heldigvis min snille kjæreste på apoteket for meg og fikk tak i Imodium comp, og da ble det hvertfall noe bedre :)

Feberen, kvalmen og skallebanken har fortsatt ikke gitt seg 100%, men tok allikevel sjansen på å dra på skolen i dag, for å få med meg oppstarten på den nye eksamensoppgaven. Det gikk heldigvis veldig bra, men føler likevel at kroppen ikke er helt klar for spinningtime i dag etter nyåpninga på SATS Metro. Fortsetter formen å være bra utover kvelden/natta, kan det være jeg forsøker meg på spinning i morgen formiddag. :) Men nyåpningen av Romerikes største SATS-senter skal jeg likevel prøve å få med meg etterpå.

Det var kanskje en dårlig start på det nye tiåret for min del, men da kan det hvertfall ikke bli noe annet enn bedre dager i møte. Håper og tror dette blir et flott og spennende år for min del. Gleder meg til å bli ferdig med studiene, komme meg ut i jobb til sommeren, og til at vi skal begynne å titte på hus.