"Man finner en kar som er lik sin far!"

Jøje meg, det hadde jeg egentlig aldri trodd! Jeg har, som alle andre, "hata" pappaen min gjennom tenårene. Selvom jeg aldri har hata han sånn personlig, har jeg hata meningene og humoren hans til tider. Det skal legges til at jeg dags dato liker humoren til pappa. Ofte da jeg ga utløp for denne frustrasjonen, fikk jeg slengt i trynet: "Det er jo slik at man ubevisst leter etter en kar som er lik som sin far!". Nei, dette skulle jeg hvertfall ikke finne på å gjøre. Jeg trodde at en gang skulle jeg bli kvitt modellfly på kjøkkenbordet, modellfly på gulvet, modellfly i bilen, rett og slett bli kvitt modellfly som ligger overalt. Jeg skulle hvertfall ikke finne meg i å sitte å se på discovery channel på kveldstid, og ikke bo med en som ble sykelig opptatt av bilder og kamera. Jeg var lei av fluefiskestenger, saltvannsstenger, ferskvannsstenger, stenger til småfisk, stenger til storefisk (som man aldri får) og knekte stenger. Jeg gleda meg til å bli kvitt kronisk promplukt. I senere tid har jeg innsett at det er en dame bare nødt til å leve med, så lenge hun har tenkt å bo med et mannfolk - de er nemlig prompende vesner.

For tiden er kjøkkenbordet stappfullt med modellflyting og modellfly. Ken spiller modellflysimulator, sitter på allemulige modellflysider på internett, og snakker stort sett bare om modellfly. Det er jammen godt for hans del at jeg har lært meg å stenge all modellflyprat ute i snart 22 år. Jeg som trodde jeg ble fritatt for modellfly når jeg flyttet hjemmefra. Der tok jeg jammen feil!Vel, jeg har i det minste klart å holde Ken unna fluefiske og jakt. Ikke er han blitt sykelig opptatt av kamera og bilder heller. Enda, vel og merke. Foreløpig er han bare smågal. Det kan jeg nesten ta halvparten av skylden for, da jeg var med på å spleise på en Canon 500D i november 2009.

Når man er ferdig på jobb en lørdagskveld og ringer sin utvalgte, er det da vanlig at han befinner seg hos din far? Er det vanlig at han snakker mer med min far enn det jeg gjør? Spørsmål som "Skal vi dra en tur til din far?" eller "Hva gjør din far i kveld?" er spørsmål som melder seg når en kveld uten planer nærmer seg. Og dersom min far ringer, skal man ikke se bort i fra at 90% av gangene kommer det en "har du Ken i nærheten?" i løpet av samtalen.. Det er hvertfall ingen tvil om at disse "gutta" har mange felles interesser, og mye å snakke om.

Jeg syns det er alletiders at de har fått en såpass god tone - det hadde jeg aldri ventet meg. Det er ingen tvil om at det har mye å si at din utvalgte blir godtatt av familien, og at man selv føler seg godtatt av sin svigerfamilie. Min konklusjon er for såvidt at; Ja, det stemmer at man finner en kar som er lik sin far! (Hvertfall i mitt tilfelle)

I skrivende stund kommer min kjære inn på stua etter å ha sitti og fikla med modellflyet sitt på kjøkkenet og spør "har faren din lagt seg?". Ehm, jeg vet ikke?? Klokka er to over elleve.. Snålinger.

Men jeg er glad i dem begge <3