30. mars 2010
Sangperm
Som sisteårsstudent og snart ferdigutdanna førskolelærer, har jeg klart å samle opp litt sangtekster gjennom praksis og egen barndom. Hvert år har jeg skrevet ned sangtekstene jeg har lært i de forskjellige praksisbarnehagene for å ikke glemme de. Dette er jo flott å ha med seg når man skal ut i jobb. Jeg har passet på at alt er i samme font, fontstørrelse, farge og plassering. I tillegg har jeg satt inn flotte bilder som passer til de forskjellige tekstene. Håpet er at barna også skal kunne ha litt glede av de, og vite hvilke sanger det er ut i fra å se på bildene.
Jeg var litt bekymra for at jeg ikke skulle gjennomføre mitt lille prosjekt, men da Ken kom hjem med en lamineringsmaskin på nyåret fikk jeg et lite spark bak. En kveld Ken var ute på byen og raia, satt jeg meg ned og gjorde siste finish før jeg printet ut 119 sangtekster og laminerte de, en etter en. Og jeg ble bare mer og mer stolt av meg selv for hvert ark jeg ble ferdig med. Jeg måtte til og med kjøpe en større perm, for de i "vanlig" størrelse ble for små! Jeg er hvertfall veldig fornøyd med resultatet, og trenger ikke bekymre meg for å glemme sangtekster, eller gå tom for sanger til samlinger osv. Jeg har organisert den slik at det er "god morgen"-sanger først, deretter de mest populære småbarnssangene (jeg skal på småbarnsavdeling) som "bæ bæ lille lam", "herr kakerlakk" osv. Deretter kommer bevegelsessanger som "hode, skulder, kne og tå", noen trommesanger, karneval-, bord-, hadet-, påske-, jul- og bursdagssanger. Rett og slett litt av alt. Barna kan til og med herje med de uten at det blir brettekant - det liker jeg!
22. mars 2010
"Man finner en kar som er lik sin far!"
Jøje meg, det hadde jeg egentlig aldri trodd! Jeg har, som alle andre, "hata" pappaen min gjennom tenårene. Selvom jeg aldri har hata han sånn personlig, har jeg hata meningene og humoren hans til tider. Det skal legges til at jeg dags dato liker humoren til pappa. Ofte da jeg ga utløp for denne frustrasjonen, fikk jeg slengt i trynet: "Det er jo slik at man ubevisst leter etter en kar som er lik som sin far!". Nei, dette skulle jeg hvertfall ikke finne på å gjøre. Jeg trodde at en gang skulle jeg bli kvitt modellfly på kjøkkenbordet, modellfly på gulvet, modellfly i bilen, rett og slett bli kvitt modellfly som ligger overalt. Jeg skulle hvertfall ikke finne meg i å sitte å se på discovery channel på kveldstid, og ikke bo med en som ble sykelig opptatt av bilder og kamera. Jeg var lei av fluefiskestenger, saltvannsstenger, ferskvannsstenger, stenger til småfisk, stenger til storefisk (som man aldri får) og knekte stenger. Jeg gleda meg til å bli kvitt kronisk promplukt. I senere tid har jeg innsett at det er en dame bare nødt til å leve med, så lenge hun har tenkt å bo med et mannfolk - de er nemlig prompende vesner.
For tiden er kjøkkenbordet stappfullt med modellflyting og modellfly. Ken spiller modellflysimulator, sitter på allemulige modellflysider på internett, og snakker stort sett bare om modellfly. Det er jammen godt for hans del at jeg har lært meg å stenge all modellflyprat ute i snart 22 år. Jeg som trodde jeg ble fritatt for modellfly når jeg flyttet hjemmefra. Der tok jeg jammen feil!Vel, jeg har i det minste klart å holde Ken unna fluefiske og jakt. Ikke er han blitt sykelig opptatt av kamera og bilder heller. Enda, vel og merke. Foreløpig er han bare smågal. Det kan jeg nesten ta halvparten av skylden for, da jeg var med på å spleise på en Canon 500D i november 2009.
Når man er ferdig på jobb en lørdagskveld og ringer sin utvalgte, er det da vanlig at han befinner seg hos din far? Er det vanlig at han snakker mer med min far enn det jeg gjør? Spørsmål som "Skal vi dra en tur til din far?" eller "Hva gjør din far i kveld?" er spørsmål som melder seg når en kveld uten planer nærmer seg. Og dersom min far ringer, skal man ikke se bort i fra at 90% av gangene kommer det en "har du Ken i nærheten?" i løpet av samtalen.. Det er hvertfall ingen tvil om at disse "gutta" har mange felles interesser, og mye å snakke om.
Jeg syns det er alletiders at de har fått en såpass god tone - det hadde jeg aldri ventet meg. Det er ingen tvil om at det har mye å si at din utvalgte blir godtatt av familien, og at man selv føler seg godtatt av sin svigerfamilie. Min konklusjon er for såvidt at; Ja, det stemmer at man finner en kar som er lik sin far! (Hvertfall i mitt tilfelle)
I skrivende stund kommer min kjære inn på stua etter å ha sitti og fikla med modellflyet sitt på kjøkkenet og spør "har faren din lagt seg?". Ehm, jeg vet ikke?? Klokka er to over elleve.. Snålinger.
Men jeg er glad i dem begge <3
For tiden er kjøkkenbordet stappfullt med modellflyting og modellfly. Ken spiller modellflysimulator, sitter på allemulige modellflysider på internett, og snakker stort sett bare om modellfly. Det er jammen godt for hans del at jeg har lært meg å stenge all modellflyprat ute i snart 22 år. Jeg som trodde jeg ble fritatt for modellfly når jeg flyttet hjemmefra. Der tok jeg jammen feil!Vel, jeg har i det minste klart å holde Ken unna fluefiske og jakt. Ikke er han blitt sykelig opptatt av kamera og bilder heller. Enda, vel og merke. Foreløpig er han bare smågal. Det kan jeg nesten ta halvparten av skylden for, da jeg var med på å spleise på en Canon 500D i november 2009.
Når man er ferdig på jobb en lørdagskveld og ringer sin utvalgte, er det da vanlig at han befinner seg hos din far? Er det vanlig at han snakker mer med min far enn det jeg gjør? Spørsmål som "Skal vi dra en tur til din far?" eller "Hva gjør din far i kveld?" er spørsmål som melder seg når en kveld uten planer nærmer seg. Og dersom min far ringer, skal man ikke se bort i fra at 90% av gangene kommer det en "har du Ken i nærheten?" i løpet av samtalen.. Det er hvertfall ingen tvil om at disse "gutta" har mange felles interesser, og mye å snakke om.
Jeg syns det er alletiders at de har fått en såpass god tone - det hadde jeg aldri ventet meg. Det er ingen tvil om at det har mye å si at din utvalgte blir godtatt av familien, og at man selv føler seg godtatt av sin svigerfamilie. Min konklusjon er for såvidt at; Ja, det stemmer at man finner en kar som er lik sin far! (Hvertfall i mitt tilfelle)
I skrivende stund kommer min kjære inn på stua etter å ha sitti og fikla med modellflyet sitt på kjøkkenet og spør "har faren din lagt seg?". Ehm, jeg vet ikke?? Klokka er to over elleve.. Snålinger.
Men jeg er glad i dem begge <3
Jeg har fått jobb!
Etter en lang prosess, med mange jobbintervjuer, og omtrent like mange jobbtilbud, har jeg endelig klart å bestemme meg! Onsdag forrige uke var jeg på mitt siste jobbintervju for denne gang, i Åsheimskog FUS barnehage AS. Dette er en privat barnehage som holder til på Rasta på Lørenskog. På landsbasis vil det være ca 110 FUS-barnehager i slutten av 2010. Visjonen deres er at barna alltid skal være i fokus - de er fus! Fantastisk visjon spør du meg. Åsheimskog barnehage består av 4 avdelinger, to store- og to småbarnsavdelinger. Den åpnet i januar 2006, så bygget har gode løsninger og store, lyse rom - og det liker jeg! I tillegg har de Namikk som satsningsområde, dette vil si Natur, miljø og teknikk, som er et av fagområdene i rammeplanen. Dette passer jo perfekt for meg, da jeg har hatt Utefag som fordypning. Det er flotte turmuligheter i området, både småskoger i nærheten, og ca 20 min unna selveste østmarka - så bedre enn det kan det ikke bli! :)
Jeg har i den siste tiden fått opp øynene for disse FUS-barnehagene, og jeg var ikke vanskelig å be når jeg fikk tilbudt stilling som pedagogisk leder på en av småbarnsavdelingene dagen etter intervjuet. Selvom jeg hadde flere gode tilbud på Strømmen, Lillestrøm, Skedmokorset og Frogner, så var det ikke lett å legge skjul på hva jeg hadde "bestemt" meg for.
Nå gleder jeg meg til å starte i jobb! Dette har jeg ventet på i 3 - TRE - år nå, så jeg er virkelig spent. Sitter med mange gode ideer som jeg brenner for å prøve ut! Jeg tror det blir fantastisk å endelig komme ut i fast jobb, selvom folk mener jeg kommer til å savne studentlivet. Som pappa ville sagt "Dæm om det!" - arbeidslivet blir fantastisk!
Jeg har i den siste tiden fått opp øynene for disse FUS-barnehagene, og jeg var ikke vanskelig å be når jeg fikk tilbudt stilling som pedagogisk leder på en av småbarnsavdelingene dagen etter intervjuet. Selvom jeg hadde flere gode tilbud på Strømmen, Lillestrøm, Skedmokorset og Frogner, så var det ikke lett å legge skjul på hva jeg hadde "bestemt" meg for.
Nå gleder jeg meg til å starte i jobb! Dette har jeg ventet på i 3 - TRE - år nå, så jeg er virkelig spent. Sitter med mange gode ideer som jeg brenner for å prøve ut! Jeg tror det blir fantastisk å endelig komme ut i fast jobb, selvom folk mener jeg kommer til å savne studentlivet. Som pappa ville sagt "Dæm om det!" - arbeidslivet blir fantastisk!
Abonner på:
Innlegg (Atom)