13. oktober 2011

Jenterommet

Jeg har aldri fått somlet meg til å legge ut helhetsbilder av rommet til Sienna etter at det ble helt ferdig. Og nå som hun er ute av magen kan man jo dekorere litt mer med bilder og lignende også, så da blir det mye mer personlig og kos. Tekstilserien som er brukt på rommet er fra Baby Dan og heter "Farm pink". Jeg bestilte metervare og sydde gardiner, putevar og rammet inn litt av tekstilene i ramma over senga. Interiørserien (kleshengere, bokstøtter, knagger, speil, klesklyper, høydemåler og sparegris) heter JaBaDaBaDo. Jeg bestilte de på lekmer.no, men det kan også kjøpes på blant annet Sprell.

Fine, fine bokstaver som Sienna fikk av tante Anette på babyshoweren.

En veldig dekorativ løsning, slik at vi får vist frem alle de fine kortene Sienna har fått i forbindelse med fødsel og dåp. Vaieren er kjøpt på IKEA, helt genialt og billig! Prikken over i'en.

MALM-kommode fra IKEA.

Baaabyantrekk

Gardinene sydde jeg i mars-tider. Ringene (opphenget) og gardinstanga er kjøpt på Princess.

Sovekroken. Bokstavene på veggen har jeg bestilt på panduro.no og malt med hobbylakk.

Barnehagesekken henger allerede klar full av turutstyr som hun fikk av tante Anette og co til dåpen. Bunaden er kjøpt på name it, og den skal hun ha på seg på navnefesten til Anine.

Kontrastvegg med fargen "Lilla Ivrig", EXPEDIT-bokhylle, 2 LACK-hyller og RIBBA-rammer. Og den fiiine minneramma.

Da Sienna var 1 måned gammel tok vi hånd- og fotavtrykk. Dette settet kjøpte jeg på Babyshop for 199,- og vi ble veldig fornøyde med resultatet. Materialet er en slags fiberleire og man kan prøve å ta trykk så mange ganger man vil, ved å kjevle den flat om og om igjen. Det synes ikke så godt pga lyssettingen på bildet, men det er et veldig fint minne, og med bilde i midten. Jeg har dekorert med bordkortet fra dåpen.

Litt diverse som Sienna fikk til dåpen sin, så fint atte :)

Gratulerer mamma

I dag blir mammaen min 47 år - og derfor syns jeg at flest mulig skal trykke seg inn på matbloggen til mamma, og gratulere henne med dagen!

Vi er kjempe glad i deg <3

Store klemmer fra Emilie og Sienna.

12. oktober 2011

Sienna Maries minneramme

Jeg ble, som mange andre, inspirert her i bloggeverden til å lage ei minneramme til Sienna Marie. Jeg lagde den ferdig før dåpen hennes som var den 4. september 2011, og ble veldig fornøyd. Dette brukte jeg:

- RIBBA-ramme fra IKEA, 50x50 cm, 4 cm dyp
- Hentesettet (sparkebukse, body og lue)
- Tøfler
- Litt tekstil som ble brukt på Siennas rom
- Nyfødtbilde
- Ultralydbilde
- Magebilde
- Sløyfa som hun fikk i håret på sykehuset
- Navnebåndet fra sykehuset
- Fødselsannonsen
- Den første smokken
- Navnelappen som var på baljesenga hennes på sykehuset
- Bilde av Sienna og pappa
- Bilde av Sienna og mamma
- Bilde av Sienna i hentesettet
- Papir til bakgrunnen
- Blomster til dekorasjon (samme som ble brukt til bordkortene på dåpen)
- Limpistol
- Dobbeltsidig "limteip"
- Bokstaver

Jeg har kjøpt arkene, dekorasjonen og bokstavene på Panduro og Bikuben. Til å begynne med måtte jeg bli enig med meg selv om hvordan komposisjonen skulle være, og det er ikke alltid bare-bare. Etter en ukes tid, ble jeg litt enig med meg selv. Først startet jeg med å lime arkene som bakgrunn på plata som er i ramma, jeg brukte to forskjellige design. Jeg brukte limpistol for at det skulle sitte godt. Deretter limte jeg på hentesettet med limpistol. Hvis man ønsker å bruke klærne i senere tid, anbefaler jeg å evt bruke stiftemaskin, men det ønsket ikke jeg. Etter det limte jeg på resten, brukte teiplimet til alle papirting, og limpistol til tekstilene, smokken ol.

Minneramma henger nå pent og pyntelig på rommet til Sienna, og jeg vurderer nesten å lage en til meg selv også (jeg har hentesettet mitt + masse annet liggende)... Et veldig fint minne som er tidløst og dekorativt. Også er det veldig deilig å være litt kreativ innimellom.

Dagsrytmen vår

Om jeg skal få si det selv, så er Sienna en drømmebaby. Hun har et stort sovehjerte, og smilet ligger ikke langt unna. Hverdagen fungerer veldig bra, og jeg kan omtrent "lese" hu utifra klokka. Dagen vår er sånn ca slik:

8:30 - Jeg vekker Sienna med mindre hun har våknet selv, og ammer henne i senga. Hvis hun ikke har våknet selv enda, pleier jeg noen ganger å dusje før jeg vekker henne, og hvis hun er våken pleier hun å ligge på stellematta si på badegulvet og kose seg i bare bleia eller i nettoen. Noen ganger får hun også være med å dusje. Vi tar morgenstellet, og Sienna elsker heldigvis hele stellesituasjonen, og er helt oppslukt i en uro hun har hengende over stellebordet. Senere ligger hun litt på babygymen sin og har det gøy, mens hu mor får i seg noe mat.

10:30 - Etter halvannen-to timer blir Sienna trøtt igjen, og tar seg en liten dupp på 30-60 minutter (gjerne etter litt mer pupp), da sover hun stort sett i vugga si på stua eller i sofakroken (med puter rundt selvsagt - hun har ikke begynt å rulle rundt enda).

11:30 - Hvis vi har noen "gjøremål" skjer de stort sett i 12-tiden, etter duppen, et stell og litt pupp.

13:00 - Nok etter halvannen-to timer blir Sienna trøtt igjen, og da pleier jeg stort sett å legge hun ute i vogna, med mindre vi allerede er ute og går tur. Denne duppen er ganske lang, og hun sover stort sett mellom 2 1/2 og 4 timer. Hun sover desidert best ute. Deilig å få noen timer å få gjort litt praktiske ting på, eller bare slappe av (de dagene vi er hjemme riktignok).

16:00 - Rundt kl 16-17 pleier hun å våkne, hvis ikke så vekker jeg henne (slik at hun fortsatt er trøtt til kvelden). Da blir det litt mer pupp og et stell, og litt lek og moro. Sienna liker veldig godt at jeg synger for/med henne. Ro, ro, ro din båt er faktisk en slager - rart hvor moro den "vuggende, vuggende, vuggende"-delen skal være. Også har hun en bok som heter "Se!" fra Goboken som er veldig fin med rytmer, enderim og fine bilder, som er veldig spennende å lese.

19:00 - Er det tid for kveldsstell. Hun bader annenhver dag, og det er veldig stor stas! Vi tar på pysjen, og gir pupp før det er natta, og da har hun vært skikkelig stuptrøtt i det siste. Legger henne i senga på rommet sitt mellom 19:30-20:00, og sover natta rundt, ca 12-13 timer!

Vi har nylig fått fremkyndet leggingen, for tidligere har hun ikke sovnet for natta før kl 22 på kvelden, og sovet sammenhengende til 10 på morningen. Vi merket at det hadde vært godt med litt mer egentid på kveldstid, så jeg begynte å vekke henne i 8:30-tiden, og det funket. Da blir hun heller ikke så overtrøtt på kvelden og er mye lettere å legge. Sienna har sovet på eget rom i ca tre uker nå, og det har gått som en drøm!

Første natten på eget rom, da jeg kom inn og vekket henne i 10-tiden, ca 11 uker gammel.

Sover den første duppen sin på sofaen, ca 11 uker gammel.

Leker litt med pappaen sin, 3 mnd gammel

Kveldsbad, 3 mnd gammel

14. september 2011

Bloggen er syk...

Hva har skjedd med bloggen min? Slår den seg vrang fordi det har vært så lite aktivitet her inne? Jeg klarer ikke ordne på oppsettet eller noe. Feltet der innleggene er har blitt helt grått, alt som står i menyen på siden har blitt borte...? Og ikke er det mulig å trykke seg noen veier. Noen som vet hva man kan gjøre? Prøvde å mobilblogge i går også, men da kom det bare med ett bilde, ikke to. Dessuten så har skrifta på bloggen blitt kjempestor. Alt er bare rart - HJELP MEG!

13. september 2011

Sienna på restaurant

Navnet til Sienna kommer fra den italienske byen Siena, og derfor tenkte vi å ta henne med på italiensk restaurant. Vi er på Roma på Lørenskog og koser oss :) i dag har Sienna og jeg bare slappe av hjemme, deilig det også i blant :)

9. september 2011

Sienna 2 måneder, og bloggtørke på hu mor

Ja, nå er det ganske lenge siden jeg har blogget litt. Jeg har jo egentlig en hel haug og blogge om, for jeg skulle gjerne foreviget hvert eneste sekund med lille Sienna. Hun er bare helt fantastisk! Sover mellom 9 og 11 timer sammenhengende hver natt, stortsett 10 timer. Utrolig godt å slippe å amme iløpet av natta. Når hun omsider våkner, ligger hun i vugga si og stråler som en sol og smiler. Ammingen går fortsatt supert, og veiinga i går kunne bekrefte at hun får i seg mer enn nok, og veldig god melk. Hun ble to måneder i går og veide 6950 gram, og vår uoffisielle måling her hjemme viste 62 cm - store, fine jenta vår. Vi har beveget oss så smått over i 68-skuffen, men noe er selvsagt litt stort - varierer sånn fra merke til merke. Ellers så deler Sienna mer enn gjerne ut mange smil, og prater som bare det så lenge man har øyekontakt med henne. Hun har også funnet hendene sine, og de er SUPERGODE å sutte på..

Jeg skal prøve å få lagt ut litt bilder fra dåpen hennes som var på søndag, den 4. september. Det var en veldig fin dag, og alt gikk som smurt, bortsett fra at vi kjørte over iPhonen min med bilen på slutten av dagen, etter at den hadde liggi en halvtimes tid på bakken i regnet - MEN den funker faktisk enda, utrolig nok, bare knust glasset foran, skjermen overlevde tilogmed. Nok om det, nå er det helg, og da skal Ken, Sienna og jeg kose oss supermye :)

22. august 2011

Siennas seksukerskontroll

I dag startet hverdagen i denne heimen - Ken og Thea hadde sin første skoledag, begge to. Sienna og jeg dro på helsestasjonen for hennes seksukerskontroll. Først veide vi henne, og hun følger fortsatt sin egen kurve, og veier nå 6280 gram - store jenta med skikkelig apetitt! Deretter kom vi inn til legen - en koselig dame. Hun tok hodeomkretsen, som var 40 cm (35,5cm ved fødselen). Hun sjekket synet hennes, symmetri og bevegelse i hofter, ryggen, og hodet. Kjente inni munnen, inni hender - egentlig hele jenta. Sienna smilte masse og pratet med legen og la ikke skjul på at hun har det helt tipp-topp! Rart hvor stolt man blir altså, hihi..

Store jenta vår som vokser som ugress - lagt på seg 520 gram på to uker.

Dette bildet tok jeg i forregårs, etter et deilig kveldsbad.

20. august 2011

Oppgradering av kjøkkenet

Vi flyttet inn i huset vårt oktober 2010, og vi tenkte at vi skulle bygge ut kjøkkenet og pusse opp hele shiten ca sommeren 2012. Siden Ken starter på skolen til mandagen og skal gå der i to år, og jeg er hjemme i permisjon, blir det litt mindre gryn i kassa, så vi har utsatt prosjektet et par år. Men, en ting var sikkert, og det var at det var alt for lite skapplass - og bare hylleplater på den ene veggen!!? Kjøkkeninnredningen er standars hvit matt, og etter å ha lekt litt med tanken, bestemte vi oss plutselig for å bytte ut alle overskapene og kjøpe 90 cm høye overskap (som går helt opp til taket) på IKEA med enkle hvite, matte dører. Da får vi i det minste mye mer skapplass og slipper å ha kjøkkenmaskinen, saftflasker, og andre ting som ikke får plass i vanlige skap, stående fremme. Også var det ikke så gæli med 2-3000 kroner for å få nye overskap, dører og hengsler, så da er det absolutt verdt det! Når vi en gang pusser opp hele kjøkkenet så kan vi fortsatt bruke skapstammene. Ken var på IKEA forrige uke og kjøpte inn stammer og skapdører, også får vi heller "sprite" opp kjøkkenet litt med noen wallstickers og slikt. Tenkte vi skulle male flisene i en gråvalør og bryte litt med noen turkise innspill, men jeg må være litt mer kreativ i hodet mitt før jeg vet akkurat hvordan det skal bli. Jeg gleder meg til å se resultatet, og få litt orden i disse kjøkkenskapene. Det er skikkelig klønete å ha tørrvarer i det ene underskapet (som er altfor dypt), finner absolutt ikke frem nedi der - hvertfall ikke da jeg var høygravid! hehe..

Jeg glemte (selvfølgelig) å ta "før-bilder", men har fått tatt noen "underveis-bilder":

På den "tomme" veggen var det fire hyller som bare støva ned og så rotete ut.

Ken begynner å skru ned skapene.

Det blir høye lyder for en liten baby når det skal hamres og slås for å få ned disse overskapene, så da fikk vi prøvd ut det nye hørselsvernet til Sienna også.

Søta! Ser ikke akkurat slankere ut med dette hørselsvernet som klemmer kosekinnene sammen.

Noen av overskapene er ferdigmontert og klar til å henges opp - i morgen! :)

Slik ser kjøkkenet ut i skrivende stund, uten overskapen og ventilatorskap (som også skal byttes ut, naturlignok!)

18. august 2011

Min fødselshistorie

Fredag 1/7-11
41+2, 6 dager på overtid, var Ken og jeg på den første overtidskontrollen på Ahus. En lege, tydelig preget av stress, hadde ultralyd og GU-undersøkelsen. Hun så at babyen hadde det fint i magen, hadde normal mengde fostervann og ikke for mange forkalkninger i morkaka. Hun estimerte babyen til å ha en vekt på 3890 gram. På GU-undersøkelsen fant hun ut at jeg hadde en veldig umoden livmortapp som var 2,5 cm lang, langt bak, litt myk, men ingen åpning. Vi dro hjem fra sykehuset, og jeg var VELDIG skuffet da jeg innså at dette kom til å ta LANG tid, og ikke engang ble strippet (som ofte kan få livmortappen til å modnes fortere). Vi fikk ny time til kontroll på sykehuset, tirsdag 5/7-11 kl. 08:00.

Ikke trodde jeg at jeg måtte vente ytterligere en uke til før jeg fikk hilse på vår lille baby.

Tirsdag 5/7-11
41+6, 10 dager på overtid. Etter GU-undersøkelsen fredag 1/7, hadde jeg en liten tegningsblødning og slim, og mandag 4/7 gikk deler av slimproppen. Vi kom på kontroll 5/7 kl. 08:00, og lå til CTG-registrering før vi kom inn til kontroll hos legen. Han tok ultralyd av babyen, så at alt var bra, og estimerte hun til å være 4100 gram. På GU-undersøkelsen kunne han bekrefte at det hadde vært litt modning i helga, men ikke mye. Livmortappen var fortsatt langt bak, men hadde blitt litt kortere og var på dette tidspunktet ca 1 cm, åpningen var 1 cm og livmortappen var fortsatt myk. Han strippet meg, og vi fikk ny time til å få satt inn foleykateter dagen etter, 6/7-11 kl. 11:00, med mindre det skjedde noe i løpet av kvelden.

Onsdag 6/7-11
42+0, 11 dager på overtid. Ingen fødsel denne natta heller, så vi satt kursen til Ahus kl. 11:00. Etter å ha fått beskjed om at ”her er det fullt i dag, så det blir ingen igangsetting med modningspiller før i morgen dersom du er for moden til foleykateter”, fikk jordmoren et stk irritert, lei og sint Emilie å prate med. ”Heldigvis” hadde det ikke skjedd noe modning i løpet av natta, fortsatt 1 ”god” cm åpning, lang og litt myk livmortapp. Til min store glede var det legen fra bekkenbunnsforskningen som undersøkte meg, og satt inn foleykateteret ca kl. 13-14. Det var utrolig godt å møte på en person vi fikk gode svar fra, og som jeg hadde litt kjennskap til fra før av. Det var ikke vondt å sette inn kateteret, men litt ubehagelig å ha det der, og en del murringer. Vi dro på barselhotellet for å besøke Anette, Marius og min lille niese Anine som hadde kommet til verden tirsdag 5/7-11. Murringene utviklet seg til noen små ”tak” nederst i magen. Sammentrekningene tok seg opp i bilen på vei hjem, men alt ga seg etter et dobesøk, da foleykateteret trolig hadde blitt ”presset” ut. Det datt ut da jeg nappet litt i det ved et dobesøk i 04:30-tiden torsdag 7/8-11. Jeg ringte Føden/Observasjon, og fikk da beskjed om å komme til kontroll kl. 11 istedenfor kl. 14.

Torsdag 7. og fredag 8/7-11
42+1, 12 lange dager på overtid - Ken og jeg dro til Ahus kl. 11, og visste at NÅ kunne de IKKE sende oss hjem igjen uten baby. Vi møtte på Føde observasjon, men måtte ligge litt inne på familierommet på Føden til å begynne med, siden det var så mange som ble igangsatt denne dagen. Ingen endring i åpningen (1 cm), så foleykateteret hadde ikke hatt noen effekt, men sklidd ut slik som jeg trodde. Derfor måtte jeg settes i gang med modningspiller, noe som jeg ble varslet om at kunne ta en stund da de ikke setter i gang med drypp før etter den åttende modningspilla, og siden jeg var førstegangsfødende burde jeg belage meg på at det ikke kom til å skje noe i dag, og kanskje heller ikke i morgen, men i løpet av helga.

Før jeg fikk den første pilla måtte jeg ligge til CTG-registrering i en halvtime. Pilla ble satt inn, men plutselig ble jordmoren litt forskrekket i blikket da det gikk opp for henne at hun hadde satt inn feil type pille, nemlig en som skal tas oralt og ikke vaginalt. Så da måtte hun ”inn” og hente den igjen, og jeg måtte ligge til registrering ytterligere en time i tilfelle jeg skulle få ”stormrier” pga feil medikamenter. Vi var heldigvis ved godt mot og lo av det hele, selv om hele prosessen ble forsinket med et par timer. Den riktige modningspilla ble satt inn ca kl 13:20, og jeg måtte ligge med den en time mens de tok CTG-registrering. Etter det kunne vi få gå oss en tur rundt på sykehuset. Vi spiste en lunsj i kantina på sykehuset, før vi var litt ”crazy” og forlot sykehusområdet for å kjøpe nye joggesko til meg. Tiltross for hovne ben pga vann, kjøpte jeg et par sko som var aaaaltfor små i håp om at de skulle passe et par dager etter fødselen (noe de også gjorde!). Ny pille skulle settes inn etter fire timer, så vi skulle være tilbake på sykehuset kl. 17:00 for å ligge til CTG-registrering en halvtime før ny pille ble satt inn, kl. 17:30. På dette tidspunktet merket jeg noen små ”tak” i magen, men ikke noe som var veldig nevneverdig, kun som litt sterke kynnere. Vi kunne se på CTG-registreringen før andre modningspille at det var litt rytmiske, men veldig svake sammentrekninger i livmoren min, og jordmor kunne bekrefte at den første pilla hadde hatt en liten effekt da jeg hadde åpning på 2 cm.

CTG-apparatet etterlot seg noen merker på magen som fikk magen til å se ut som en ugle. Ken og jeg fikk oss noen skikkelig latterkramper da jeg lo, for da "lo" magen også, fordi det skurret i apparatet - utrolig tør sykehushumor.

Vi hadde fått nytt rom på Føde observasjon, og der delte vi rom med et annet par som hadde termin samme dag som meg, og som hadde vært på kontroller de samme dagene som vi hadde vært. Den andre modningspilla ble satt inn ca kl. 18:00 etter litt venting. Etter en time med CTG-registrering kunne vi se at sammentrekningene kom litt hyppigere, men de var fortsatt ikke så veldig ubehagelige. Vi fikk lov til å vandre litt på Ahus før den tredje pilla skulle bli satt før kvelden - de vil nemlig ikke sette modningspiller på natta pga at de ønsker at de vordende foreldrene skal få litt søvn. Vi var innstilt på at dette kom til å ta evigheter, så vi dro likeså godt en tur på Triaden for å slå i hjel litt tid. Da jeg satt på Ahus og ventet på at Ken skulle komme opp med bilen merket jeg at sammentrekningene kom med jevne mellomrom, og jeg startet app’en ”Contraction timer” på iPhonen min, hvor jeg trykket på ”start” og ”stopp” ved hver sammentrekning, også viser den lengde og intervaller på hver sammentrekning. I det vi ankom Triaden ca kl. 19:15 kom sammentrekningene med jevne mellomrom. I løpet av turen på Triaden kom de med ca to minutter fra starten på en sammentrekning til starten på den neste, og hver sammentrekning varte i ca 1 minutt – det vil si 1 minutt på, 1 minutt av. Mens vi gikk på senteret fikk jeg veldig ”trykketrang” og gikk på do et par ganger uten at noe ”skjedde”, og sammentrekningene ble stadig mer intense. Jeg skjønte at sammentrekningene var rier, og var mer keen på å komme meg tilbake til sykehuset, men ikke uten en Big Bite som jeg kunne spise som kveldsmat når Ken måtte dra hjem for kvelden (mannfolka kan ikke sove over på føde observasjon). Vi parkerte i parkeringshuset og gikk opp, og riene ble mye mer intense og jeg bare gledet meg til å komme opp på rommet. Vi var tilbake på sykehuset i 20:15-tiden, 1 time før neste CTG-registrering skulle startes. Riene var like hyppige (5 rier på 10 minutter), men ble stadig mer intense, og jeg gikk inn i min egen liten boble som bestod av å PUSTE og å trykke på ”Contraction Timer”-app’en ved start og stopp på riene, og Ken kommenterte raskt at ”jeg tror ikke jeg skal hjem i natt likvel, jeg”. Jordmor kom inn og lurte på hvordan det gikk, og da kunne jeg bare vise telefonen istedenfor å snakke så mye. Hun sjekket meg ca kl. 22:00, og bekreftet at det var fire centimeter åpning, kjempemykt og vannblære (dvs at vannet står i ”spenn” og kan gå når som helst)! Hun kom raskt i gang med å skulle ordne fødestue til oss, for her var fødselen i gang. Jeg ble veldig glad når hun sa at det ikke var behov for den tredje modningspilla, siden det hadde gått over i mine egne rier. Ca kl. 22:30 hørte jeg et lite ”dunk” (som om noen slår en finger i et bord) i trusa, og det kjentes ut som om jeg tisset litt på meg. Lyden jeg hørte var mest sannsynlig lyden av at vannblæra sprakk og at vannet mitt gikk, samtidig kom resten av slimproppen. Jeg følte fortsatt at jeg måtte veldig på do, og fikk satt klystèr. Jordmor hentet rullestol til meg for å flytte meg over på føden ca kl. 22:45-23:00, men jeg insisterte på å gå, og gikk målrettet mot fødestua rett etter en rie. Jeg hadde to rier på vei bort til fødestua, og en rett etter at jeg kom frem. Vi fikk ”tildelt” en jordmor som nettopp hadde kommet på vakt kl. 23:00, en veldig hyggelig dame som het Kariann og minnet oss veldig om Kathrine Moholt. Jeg tok meg godt til rette og fant frem prekestolen, for jeg syns det var veldig behagelig å stå og bevege meg litt. Det var også veldig godt å stå lent over vasken mens jeg stod og vugget frem og tilbake (nesten som et nesehorn).

Full konsentrasjon midt i en rie rett etter vi kom på fødestua.

Fått på meg "sykehusuniformen" og slapper av mellom to rier, hengende over prekestolen.

Kl. 23:20 sjekket jordmor meg igjen, og da hadde jeg 6 cm åpning! Hun ordnet klart alt hun trengte til fødsel, og var overrasket over hvor fort jeg åpnet meg, spesielt siden jeg var førstegangsfødende. Hun bekreftet at vannet mitt hadde gått, fordi det rant litt, og hun så at det var litt misfarget (babyen har bæsjet i fostervannet) – noe som var veldig vanlig så langt på overtid. Hun måtte da sette en elektrode på hodet til babyen som fungerte som en EKG, som viser barnets puls, om det er stresset, osv. Når fostervannet er misfarget får man ikke bruke badekar som smertelindring eller ha en vannfødsel, men det kom jeg meg fort over. Hun forklarte at den trykketrangen jeg hadde skyldtes at babyens hode var godt nede i bekkenet og at det derfor kjentes ut som om jeg måtte på do. Hun sa at jeg ikke måtte presse, fordi jeg da ville bli veldig sliten til selve utdrivningsfasen. Det skal sies at det var innmari vanskelig å ikke presse når kroppen så å si gjør det for deg, så jeg unnskyldte meg hver gang jeg (kroppen min) presset, noe Ken og jordmor syns var litt komisk. Jordmor anbefalte at jeg skulle prøve lystgass, noe jeg ikke var helt enig i, men hun mente den kanskje kunne ta bort litt av trykketrangen, og viste meg hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg prøvde det på to rier, men den tredje rien ble det helt feil på, og jeg kastet fra med ”den dumme lystgassen”, så det ble med de to riene. Jeg var veldig fokusert og pustet meg veldig godt gjennom riene, og hver gang jeg følte jeg måtte presse, prøvde jeg å puste veldig fort istedenfor, noe som fungerte veldig bra. Jeg utbrøt aldri kommentarer om at det var vondt eller at jeg holdt på å dø, og Ken ga meg hele tiden komplimenter for hvor fort det gikk og hvor flink jeg var som gjorde alt uten smertelindring. Jeg følte meg også veldig flink selv.

Kl. 00:00 sjekket jordmor åpningen min, og den var da 8, nesten 9 cm, og jeg forstod at dette ble en 50 årsgave til min far, den vordende morfaren. En halvtime senere, kl. 00:30, hadde jeg 9 ½ cm åpning og en liten ”kant” som hun trykket bakover mens jeg skulle presse litt. Ken tok bilder underveis, og jeg var smørblid mellom riene og smilte og pratet. Jordmor kommenterte overrasket at ”det er ikke mange som smiler på 9 cm altså!!”. Kl. 01:00 hadde jeg 10 cm og full åpning, men hodet til babyen lå ”under spina” og måtte komme ned i bekkenbunnen før jeg kunne presse. På dette stadiet tilkalte hun legen for en vurdering, og det viste seg at denne legen var samme dame som har bekkenbunnsforskningen som jeg deltar i, og hun som satt inn foleykateteret på meg onsdag 6/7. Jeg ble veldig glad da jeg så at det var hun, og utbrøt ”det er jo deg!” – jeg følte at jeg var i veldig gode hender. De tittet inn og snakket sammen og sa at det var en fostersvulst på hodet til babyen, men var rask med å forklare at det ikke var så fælt som det hørtes ut som da de så det forskremte ansiktsuttrykket mitt. Fostersvulst kommer når hodet til babyen blir stående i åpningen lenge slik at det hovner opp, og det blir da en ekstra ”kul” på hodet. De spurte om vi hadde fått estimert noe vekt på babyen, fordi de syntes at hun virket litt stor. De ble enige om at de skulle vente med å la meg presse til hun hadde kommet lenger ned i bekkenet. Jeg spurte jordmor om når jeg kunne få lov til å begynne å presse, og hun sa at når man hadde hatt full åpning en time skulle man begynne å presse, altså kl. 02:00.

Jeg lå en del på siden i fødesenga med den ene foten i fotbøylen, og slik slappet jeg godt av mellom riene. Jeg gledet meg til å få presset henne ut, spesielt når jeg hadde hatt trykketrang i så mange timer. Kl. 02:00, ikke et sekund over, dro jeg i den røde snora, og sa ”nå skal vi begynne å trykke!”. Jordmor lo litt av meg og sa at jeg kunne trykke litt hvis jeg følte for det, men ikke på hver rie. Vi hevet ryggen på fødesenga slik at jeg kunne stå på knær, lent over ryggen og trykke. Riene mine hadde begynt å dabbe av, og kom litt sjeldnere, så innen klokka var 02:30 fikk jeg drypp med oksitycin for at riene skulle ta seg opp slik at jeg kunne få skikkelig effektive pressrier. Riene kom veldig fort igjen og var intense, og kl. 02:30 kom ”legeteamet” inn, 2 leger, 2 barnepleiere og en annen person, var vel 6 helsepersonell der til sammen, inkludert jordmor. Jeg holdt meg rolig hele tiden, og var trygg på at alt var fint med barnet ettersom vi kunne se det pga at hun hadde elektrode på hodet. Jeg fikk beskjed om å puste inn litt surstoff mellom riene (fordi babyen trengte litt ekstra oksygen), så Ken sin jobb var å gi meg surstoffmaska. Jeg måtte etter hvert ligge på ryggen i fødesenga slik at man fikk bredden i bekkenet mitt siden barnet var såpass stort, i tillegg trengte de litt ”oversikt”. På hver pressrie hadde jeg alltid et stort utpust på hvert press, som fikk panneluggen til den ene legen til å flagre. Jeg husker jeg unnskyldte meg for at jeg blåste på henne, det så innmari komisk ut, hehe. Etter en del pressing sa de at de måtte sette vakum (sugekopp) på barnets hode og hjelpe til litt for å få henne ut. Så smørblid som jeg var så var det helt i orden ”bare sett vakum dere, det går fint!”. De satt vakumet, et lite klipp, og PLOPP – klokka 03:07 den 8. juli 2011, kom den lille jenta vår til verden. De klipte navlestrengen rimelig kjapt og tok henne med på ”varmebenken” for å ”suge ut” fostervann fra nese og munn, og masserte henne for å få skikkelig med lyd. Hun gråt ikke, men klynket mye, og de bekreftet hele veien at alt var fint med henne. Hun ble veid og målt, og de utbrøt ”Det var en stor baby, 4570 gram og 54 cm!” – det hadde jeg aldri trodd. Ken var veldig ivrig og gikk frem og tilbake mellom meg og Sienna og tok masse bilder, mens vi begge hikstet av glede.

Sienna Marie ligger på varmebenke og får sugd fostervann ut av munn og nese. Her kan dere også se "fostersvulsten" som gjør hodet hennes veldig langt.

Ca ni minutter etter at Sienna Marie kom til verden, fikk jeg henne på brystet mitt – FOR EN FØLELSE!

Det stolteste øyeblikket i livet mitt!

Jeg er utrolig fornøyd med meg selv, og overrasket over min egen smerteterskel og hvordan jeg taklet smertene og hele prosessen. Ken var en veldig god støtte og prøvde hele tiden å bistå meg med massasje på korsryggen, henting av og å tilby saft, og komplimenter underveis – selv om jeg av og til måtte si ”ikke nå” til massasje eller når han pratet til meg. Av og til hadde jeg mer enn nok med å puste meg gjennom riene. Vi hadde begge to en fantastisk fødselsopplevelse, selv om noen ser på fødselen som ”tøff” siden det endte med vakum, et veldig stort barn og litt ”etterarbeid” for legene. Det viktigste er at Sienna Marie var i tipp-topp form, og fikk en appegardscore på 7-9-9. Etter en times tid, når de var ferdige med å stoppe blødninger og sy, flyttet vi oss inn på familierommet hvor Sienna fikk sitt aller første måltid, og Ken og jeg nøt noen brødskiver.



Far-datter <3

Vi fikk plass på Ahus-hotellet, og ble kjørt dit i 06:30-tiden, etter å ha ringt familien og overbringet den gledelige nyheten! Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg oppriktig GLEDER meg til neste fødsel, og at dette definitivt IKKE var den siste gangen jeg fødet (alt med forbehold selvsagt, man vet jo aldri om man kan få flere)… Dessuten så synes jeg det var godt gjort av kroppen min å gå fra 4 til 10 cm på ca 3 timer. Ingen tvil om at Sienna Marie har kost seg i magen, for morkaka veide 940 gram. Som de sa – store barn har store morkaker, og normalen er rundt 600-700 gram. Ikke alle som kan si at de har hatt et svangerskap på 42 uker og 2 dager! Alle de 13 lange dagene på overtid, var fort glemt, men noe jeg likevel ikke unner NOEN.

Men - den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves – vår flotte Sienna Marie!

15. august 2011

Siennas ønskeliste til dåpen

"Min lille prinsesse"-barnesølv, barneskje
(allerede "reservert")

"Min lille prinsesse"-barnesølv, babyskje
(allerede "reservert")

"Min lille prinsesse"-barnesølv, gaffel

"Min lille prinsesse"-barnesølv, kniv

"Min lille prinsesse"-dåpsramme med inngraveringer
(allerede "reservert")

Smykkeskrin
(allerede "reservert")
"Min første tann" og "min første hårlokk", HER
(må ikke være lik de på bildet)


Dåpsattestholder (eventuelt med stativ?)

Bilderamme, HER

Sparebøsse
(må ikke være lik som på bildet, mange fine på Bjørklund; flodhest, gris, ku, osv.)


Prinsesse-servise fra Porsgrund (GlasMagasinet)



Berganssekk, aubergine med sommerfugler, 12 liter

Penger på egen sparekonto

Liten trillekoffert for barn

Barnesølje til bunad