Dagstur, go'vær og nytt design?

I dag gikk turen til hytta til mamma og co. Der har vi sitti litt ute i skyggen, men måtte trekke inn fordi det ble litt varmt for en liten baby... Vi har kost oss med overraskelse (gode boller) og en god grillmiddag. Også skal man ikke glemme underholdningen Markus og Mathias bidrog med! Mathias og mamma hadde vannkrig, og da lo jeg godt! Nå er både Sienna og jeg slitne etter en koselig dag, og i morgen kommer Ken hjem fra en helg med seilflying.

Tenkte jo selvfølgelig at jeg skulle endre litt på design, header og navn på denne bloggen da, men jeg aner ikke hva den skal hete - jeg har jo ikke en jente i magen lenger... Forslag? :)

Se min kjole...

I går hadde Sienna på seg kjole for første gang. Hun skulle egentlig ha på seg denne kjolen i 50 årsdagen til morfaren sin, men siden hun ble født på selve 50 årsdagen, og dagen før feiringen, oppholdt vi oss på barselhotellet istedetfor å delta på bursdagsfeiringen. Uansett, kjolen må jo brukes, den er jo trossalt "bare" i størrelse 56 og vil ikke passe så veldig lenge til, for her går det unna. Hun var hvertfall så feiende flott i kjolen, at hun måtte ha den på i dag også, hihi. Og nå som været er strålende, så nytter det ikke ha på noe med lange armer og ben, for å si det sånn. Og denne varmen gjør også at hun skal ha mat litt oftere, jeg har hvertfall valgt å tro det, for det har gått litt kortere tid mellom måltidene i dag. Og hvor ofte og når har disse babyene egentlig økedøgn? Mulig det er det hun har hatt i dag...

Ellers så er Sienna i strålende humør om dagen, og det har hun egentlig alltid vært i. Hun er veldig våken, fester blikket på leker og spesielt på ansikter. Når vi får øyekontakt og prater til henne, eller nusser henne på nesa, haka eller munnen så smiler hun skikkelig. Hun har smilt bevisst den siste uka hvertfall (to uker gammel) - enda en fordel med overtidsbarn! Skal prøve å få tatt et flott smilebilde av henne snart :)

Se min kjole...

Sienna ligger i senga si og følger uroen, som spiller og snurrer, med blikket..

Søta til mamma :)

I morgen skal Sienna og jeg på dagstur på hytta til min mor og co :)

Tre uker og nattinatt

I dag er Sienna Marie TRE uker gammel!! Og nå har hun tatt kvelden, og det skal også hu mor gjøre om ikke så altfor lenge. Sienna sovnet til kveldspuppen i senga vår som dere ser på bildet, men nå ligger hun og sover godt i vugga si på soverommet vårt. Litt søtsnål baby som elsker å sove på siden, og selvom hu mor prøver å snu hun over på ryggen, tar det ikke lang tid før hun ligger på siden igjen - søta!

Nattinatt alle sammen :)

Kveldskos og matvett

Disse bildene er fra i mandagskvelden. Sienna hadde bestemt seg for å ha litt våkentid, og ville heller se på film sammen med mammaen og pappaen sin enn å sove. Og det er forsåvidt helt greit, hvertfall når hun er storfornøyd med å få ligge rolig på fanget til mammaen sin og bare kose seg.





I går trillet vi bort til helsestasjonen for å få veid litt, og sannelig har ikke denne jenta matvett. Hun veide 5040 gram, altså 400 gram mer enn forrige veiing som var den 14. juli (12 dager tidligere). Tilsammen har den "lille" jenta vår gått opp hele 700 gram fra da vi dro fra sykehuset den 10. juli. :) De måler ikke lengden før barnet er tre måneder, så vi får vente i spenning til den tid. Men det er ingen tvil om at hun har vokst litt i lengden også, for hun har alt begynt å bruke noe av 62-tøyet sitt, men 56-tøyet passer nok liiiitt til, får vi i det minste håpe :)

Frøken sovehjerte

Denne lille frøkna har et stooort sovehjerte, selv på "ferietur". I natt sov hun sammenhengende i vognbagen sin fra kl. 23:30 til kl. 07:30, og da MÅTTE jeg vekke henne, for at melkeruta ikke skulle spore av! I dag er Sienna TO uker gammel - tiden går fort.

Nå er vi på vei hjem fra Notodden, og pga skikkelig regnvær og flomvarsel, bestemte Ken at han og Thea ble med hjemover i dag likevel, siden det er liten sannsynlighet for mer flying. Sienna sover godt i bilstolen sin - heldigvis er hun rolig også når vi kjører bil, hvertfall så lenge bilen er i bevegelse :)

Familieflyuke

I dag dro vi til Notodden for å være litt delaktige på familieflyuka. Ken driver med seilfly, og skal hvert øyeblikk opp i lufta. Sienna og jeg står og ser på og tenkte vi skulle forevige det hele med noen bilder. Ken og Thea blir her til søndag, men Sienna og jeg setter nok kursen hjemover litt før den tid. Nå ligger hun i vogna og koser seg med smokken i den fine sommerdrakta si. Her må klærne brukes før de blir for små ;)

En flott julikveld ønskes fra Sienna og meg.

Mor og datter

Jeg må legge ut dette skrytebildet av meg og lille Sienna som vi tok på mandag, da hun var 10 dager gammel.

Den nye hverdagen og leggerutiner

Den nye hverdagen er helt fantastisk! Sienna Marie er nå blitt hele 12 dager gammel, og er en drømmebaby. Hun har et stort og godt sovehjerte, og leggerutinen de siste 6 dagene har vært at kveldsstellet og kveldspuppen er ca kl 22:00, og da flytter vi vugga inn på soverommet vårt og legger hun der. Mellom kl. 04 og 05 våkner hun for en pupp og et skift før hun sovner igjen. De fleste dagene sover hun deretter til ca kl 08:30 for en pupp til, og så et par timer til, og da står vi opp. Men i dag sov hun helt til kl. 10:30 etter 05-puppen - flinke jenta til mamma.

Hun er veldig tilstede og "med" når hun har våkentid, og den tiden nyter vi like mye som vi nyter en sovebaby. Det er faktisk ikke tull at man ikke kan se seg mett på bebisen sin. Sienna var superheldig og fikk gavekort på babyshop fra barnegruppa mi (barselgruppa fra da jeg var baby, som vi fortsatt holder vedlike), og da kjøpte vi Tiny Love-babygymen dere ser på bildet.

Tenk at dette er min fantastiske flotte datter - jeg er så heldig!

Trilletur til helsestasjonen

I forregårs, torsdag 14. juli, var Ken, Thea, Sienna og jeg på trilletur til helsestasjonen for samtale med helsesøster og for veiing. Vi brukte ca 35-40 min en vei, i rolig tempo - skal ikke glemme at det bare var 6 dager etter fødselen. Sienna spiser veldig godt og sover opptil 5-6 timer sammenhengende om natta, så vi skal absolutt ikke klage. Vi var veldig spent på om hun hadde tatt igjen fødselsvekta si som var 4570 gram. Den dagen vi dro fra sykehuset veide hun 4340 gram, så hun hadde ikke gått ned så mye (det er greit med 10% vektnedgang). Heldigvis så viser det seg at jeg har kvalitetsmelk, for hun hadde gått opp 300 gram de siste fire dagene, og veide 4640 gram - store jenta! Vi hadde samtale med helsesøster, som virket veldig hyggelig. Ellers så går ting helt glimrende med oss, vi bare koser oss og nyter våkentiden Sienna har på kvelden. Hun er veldig tilstedeværende og fester blikket godt - noen fordeler skal man ha av overtidsbarn :) Rart hvor fortapt man blir i sin lille gullklump! Bloggen, Facebook og tv-titting er så absolutt nedprioritert, for jeg kan sitte og titte på vår kjære Sienna i timesvis.

I går begynte jeg å skrive ned fødselshistorien, så den kommer etterhvert. Det tar litt tid å komme på alt, hvertfall rekkefølgen, hele opplevelsen er ganske blurry, men helt fantastisk i mine øyne. :)

Bildene ble tatt på torsdag, 6 dager gammel.

Kusinene

I dag har Anette, Marius og Anine vært her og besøkt oss. Det skiller tre dager mellom Anine og Sienna, og i dag lå de i samme baljeseng :) De er så vakre, begge to, og lå og tittet fælt på hverandre, og prøvde å sutte hverandre på nesetippen og sånt, hihi.. Disse to jentene kommer til å ha masse glede av hverandre i mange år fremover! :)

Brakkesyke?

Vi koser oss masse med den lille jenta vår her på Ahus hotellet. Man blir jo litt "stuck" her, og det er begrensninger på hva man kan gjøre. Ken har klart seg fint uten å løpe på veggen, men noen ganger begynner jeg virkelig å lure, hehe.. Morsomt med elektriske senger! :)

Sienna Marie er født!

I natt, 8. juli kl. 03:07, kom endelig vår kjære Sienna Marie til verden. 13 dager på overtid, men absolutt verdt å vente på. Til og med på sin morfars 50 årsdag, og den nybakte morfaren var veldig villig til å dele dagen sin. Hun var 4570 gram og 54 cm, så ingen tvil om at hun har kost seg i magethuset sitt. Hun er selvfølgelig helt perfekt og fantastisk, og en god blanding av Ken og meg. :)

Fødselen gikk bra, og vi hadde en god fødselsopplevelse, og alle tre har det veldig fint. Vi er så forelsket, og koser oss her på barselhotellet på ahus.

42+0

Hjertesukk! Selvom jeg runder ny uke, så gidder jeg ærligtalt ikke å lage et ukesinnlegg, mest av prinsipp. Det er ikke menneskelig å gå gravid i 42 uker, og babyverden-app'en på iPhonen min går ikke engang lenger enn 41+6, den gratulerer meg bare med baby - dumme app!

Uansett, jeg prøver å gjøre dette kort, hvis det er mulig. Var på kontroll kl. 11:00 i dag, men fikk tidlig beskjed om at der var det mye å gjøre. Etterhvert fikk jeg bli med på et bittelite kott (ja, faktisk!) hvor de registrerte meg i databasen, og Ken måtte sitte utenfor, siden det ikke var plass til mer enn en stol. Vi snakker kanskje et rom på 1,2m x 1,2m. Jeg så på skjermen til dama, at legen i går hadde estimert Sienna til å være 4100 gram. Dama på fredag estimerte henne til å være 3890 gram, men vi stusset over hvor nøyaktig det var, siden hun gjorde alt så fort og gæli, fordi hun hadde så dårlig tid. Blir spennende å se hvor stor hun viser seg å være.

Så ventet vi, før vi kom inn på et rom for ctg-registrering. Alt bra med baby og meg. Deretter fikk vi beskjed om at hvis det skulle vise seg at jeg hadde blitt mer moden siden i går, slik at det var for modent til å sette foleykateter (ballong som blåses opp med sterilt vann), kunne de ikke sette meg igang i dag likevel, pga stor pågang. Da ble Emilie sint og lei, for jeg var virkelig ikke klar for å dra hjem og vente nok en dag på at de skulle sette i gang modningen, som i utgangspunktet kan ta mange dager. Og etter 11 dager på overtid har jeg SKJØNT at denne kroppen ikke har tenkt til å føde no barn helt frivillig med det første. Så da begynte jeg etterhvert å håpe på at det ikke hadde modna no siden i går, slik at de i det minste sendte meg hjem med NOE "hjelp" for å modnes.

Når vi etter mye venting kom inn til legen for undersøkelse, ble jeg glad, for det viste seg at det var gynekologen som driver bekkenbunnsforskningen jeg deltar i som skulle undersøke meg. En veldig trivelig dame, som kjente meg igjen. Og jeg visste jeg i det minste kom til å få ordentlige svar på spørsmålene mine, og at jeg kunne slappe av under undersøkelsen, noe som er avgjørende for hvor vondt det blir. Hun konstaterte raskt at det ikke hadde modnet noe mer siden i går, så det var klart for foleykateter. Jeg forberedte meg på skikkelige smerter, siden jeg har hørt at det skal være dritvondt å sette inn, men jeg klarte å slappe av veldig godt, og før jeg visste ordet av det var ballongen satt inn og fylt med sterilt vann - det gjorde ikke vondt. Ballongen skal sitte i maks 36 timer, men dersom den ikke har falt ut av seg selv eller startet skikkelige rier, så skal jeg tilbake for kontroll på Ahus kl. 14:00 i morgen. JEG ER SÅ DRITT LEI AV Å DRA PÅ DAGLIGE KONTROLLER PÅ SYKEHUSET!! - det blir da den fjerde i løpet av seks dager. Men, i mrogen slipper jeg ikke ut før bebisen er ute, for da begynner de med modningspiller, og da må man være på sykehuset.

Det ble kanskje ikke så kort fortalt, men da får folk hvertfall tilfredstilt nysgjerrigheten sin om hvordan vi ligger an i løypa. Om jeg har noe ork, mulighet eller lyst for den saks skyld til å oppdatere så mye når jeg er på sykehuset, aner jeg ikke. Men jeg vet med sikkerhet at jeg kommer til å gi tydelig beskjed både her på bloggen og på facebook når vår kjære Sienna Marie endelig har kommet til verden.

So long, wish me good luck.

Tidløs

Og jeg ble liggende og vente
på alt som skulle skje.
Jeg skulle få meg en jente
og en familie...

Postgirobygget: Tidløs

Min flotte niese

I ettermiddag var vi en tur på Ahus for å se på lille Anine. Hun var så flott, og lå og sov nesten hele tiden. Heldigvis gløttet hun litt på øyelokkene på slutten slik at vi fikk sett øynene hennes og hørt noen søte gryntelyder. Lik sin bror, men kanskje litt mer Anette i henne enn hva det er i Markus - han er jo "all Marius"... Søt liten kløft i haka har hun, så det er tydeligvis noe Bach ute og vandrer :)


Et lite skrytebilde må den nybakte tobarnstante selvfølgelig publisere. :)

41+6, Ett skritt nærmere?

I dag var det tid for ny kontroll på Ahus, og vi håpet veldig på at det hadde vært noe modning siden kontrollen på fredag. Først var det CTG-registrering, og det foregikk på samme måte som sist, et belte for å måle Siennas hjertelyd, og et belte som målte livmorens aktivitet.

Her ligger jeg og trykker på "sparkeknappen".

Slik ser det ut på skjermen som viser resultatene av beltene. Øverst er kurven som viser Siennas hjertelyd, og den nederste viser livmorens sammentrekninger og de høye vertikale strekene er når jeg har trykket på "sparkeknappen". Og som dere ser, så hadde det ikke skjedd så mye sammentrekninger den da vi tok bildet. Kom et par sammentrekninger etterhvert, men de lå vel på maks 37 (av 100) eller no, så de er ikke supereffektive. Men man så at det dannet seg en liten topp, før det gikk ned igjen. En jordmor (tror jeg) prøvde å sjekke åpningen min, men klarte det ikke, det var rett og slett bare dritvondt. Haha, og den "smerten" er jo ingenting sammenlignet med det jeg skal igjennom de neste dagene...

Vi ventet litt på venterommet før vi kom inn til en veldig hyggelig lege. I motsetning til damelegen på fredag, så tok han seg veldig god tid. Først tok han ultralyd av Sienna, og tok noen målinger av hodet, magen, vann, fosterlyd, osv. Han spøkte litt og var veldig avslappet, og det smitter selvsagt av på Ken og meg, og han brukte god tid på å besvare spørsmål som dukket opp underveis. Han var ganske kjepphøy og mente at han skulle klare å "finne" livmortappen min uten problemer, fordi han var litt mer "hardhendt" (hans ord). Og sannelig fant han den ikke ganske kjapt også, og konstaterte raskt at "Her er det jo åpning - nå tar jeg på barnets hode!!". Det er så sykt å tenke på at han tok på hodet til bebisen vår - da er hun jammen ikke langt unna... Morsomt, morsomt.. Han fikk meg til å telle til ti mens han strippet meg, og tiltross for at han gjorde en mer "omfattende" undersøkelse enn de andre damene, var det ikke i nærheten like vondt som da de gjorde det. Tommel opp for den snille legemannen! Livmortappen hadde gått fra 2,5 cm til 1 cm, den var kjempemyk også var det 1 cm åpning. Han mente at strippinga skal føre til at fødselen starter iløpet av natta, men dersom den ikke skulle gjøre det skulle jeg få time til igangsetting med foleykateter. Han sa først torsdag, men etter at jeg hadde tryglet "kan vi ikke komme i morgen a, pliiis?", så ringte han opp til føden og lurte på om de hadde muligheten til å ta meg i morgen også, dersom det ikke skulle starte av seg selv. Og det hadde de! Jammen godt det hjalp å trygle litt. I morgen har jeg trossalt gått 42 uker gravid, og det syns jeg er imponerende arbeid av kroppen min *klapp på skulderen*... Så, om det ikke skulle dukke opp noen etterlengtede smerter iløpet av kvelden eller natta, skal jeg på Ahus kl. 11:00 i morgen.

Jeg har blitt tante igjen

I morges, tirsdag 5. juli 2011, kl 05:03 kom lille Anine til verden. Hun kom i hui og hast og var 3840 gram og 54 cm - stor og fin jente, som definitivt har kost seg i magen på seks dagers overtid. Gratulerer så mye til Anette og Marius som har blitt tobarnsforeldre, og lille Markus på 22 måneder som har blitt storebror! Kl. 18:00 skal vi innover til Ahus sammen med pappa og Mai Britt og ta en titt på det nye familiemedlemmet, og det gleder vi oss veldig til. Kanskje hun inspirerer den lille kusina si til å komme ut også?

Hvis du vil se bilde av min flotte niese (som ligner på sin bror), ta en titt på bloggen til min søster, den nybakte moren, HER.

41+5

Gårsdagens kjerringråd funket tydeligvis ikke, for både Anette og jeg er fortsatt gravide - rart det der... Jeg har vært og kost med goe' baby-Storm og snakket med flotte Lisemor i dag, det var veldig koselig. Lise gikk selv 12 dager over med Storm og ble satt igang, så da har vi skravlet litt om hvor fælt det er å gå på overtid, hehe.. I morgen skal vi på Ahus om morningen, så det blir spennende å se om det har vært litt modning i helga eller ikke *krysser fingrene for det*..

Alt kan skje med kanel...

Dette er det man kaller fødeboller - KANELsnurrer skal visstnok starte fødselen, hvertfall i kombinasjon med banantyggisen vi spiste da vi gikk RUNDT barneskolen.. :) I morgen føder vi vegg-i-vegg på Ahus!

Hvis ikke fødselen starter nå...

...så skjønner vi INGENTING altså. Vi har gått tur til Esso, for å kjøpe mel til ventebollene. Vi har spist BANANTYGGIS til den store gullmedalje, "løpt" i trapper (dvs, Anette gikk på disse trinnene), og vi gikk RUNDT Jessheim barneskole på vei hjem fra essoen... Vi er overbevist over at dette gjør susen for at jentene skal bli født iløpet av morgendagen, spesielt den banantyggisen... Det blir ikke mer moro enn man gjør det til selv - ha en fortsatt fin dag :)

Velkomstkomiteen

Litt av en velkomst jeg fikk da jeg ankom min gårdsplassen til søsteren i dag. Neela, Markus og Millie tok meg godt i mot. Anette og jeg baker venteboller i dag, og håper at det skal gjøre underverker for modningen ;)

Hverken teknisk museum eller kino funket for min del i går, og i dag er jeg 41 uker og 4 dager på vei, 8 dager på overtid...

41+3

Da var det gått en uke over tiden, og Ken og jeg er på vei til teknisk museum akkurat nå.. Viktig å fylle dagene med noe, spesielt regnværdagene... Ha en fin dag alle sammen :)

41+2, Overtidskontroll på Ahus

Klokka 08:00 i morges møtte Ken og jeg spent opp på fødepoliklinikken på Ahus. Ei av sykesøstrene fortalte til noen andre på venterommet at det var veldig mange som skulle på overtidskontroll i dag, så de hadde satt tre senger på samme rom for CTG-registrering. Tydeligvis ikke bare Sienna som ikke ville komme ut i juni. Det gjorde dessverre slik at Ken ikke kunne sitte sammen med meg på registreringen engang, siden jeg måtte dele rom med to andre. Jeg lå med to belter på magen, et som målte fosterlyden og bevegelsene til Sienna, og det andre beltet målte aktiviteten til livmoren min. Også fikk jeg en liten sak som jeg skulle trykke på når jeg kjente bevegelser. Registreringen gikk bra, og hun har fortsatt en gjennomsnittspuls på 125 slag i minuttet, latsabben - tydelig at hun ikke stresser med å komme seg ut...

Sååå ventet vi litt før vi kom inn til undersøkelsen. Det var en tydelig stresset jordmor/lege som tok undersøkelsen. Hun startet med ultralyd av Sienna, som lå med ryggen langs min høyre side. Dette var tydeligvis en litt vanskelig vinkel å få gode mål i, siden hun lå med ryggen sin innover eller no. Uansett, hun tok litt mål, og da hun skulle ta mål av lårbeinet dukket det opp "36+0" på skjermen og jeg begynte å lure litt før hun sier "ååh, det var ikke lårbeinet, det var leggbeinet det - Jaja, vi bruker ikke noe tid på å måle lårbeinet nå..." Tydelig stresset pga alle overtidskontrollene denne dagen. Ellers så var det normal mengde fostervann rundt barnet, og en normal morkake uten for mange forkalkninger... Hun la inn målingene på dataen og fikk opp at Siennas vekt ligger på ca 3890 gram, så det er hvertfall ikke skremmende stort.. :)

Deretter var det GU, og jeg håpet fælt på at det skulle være litt modent og litt åpning slik at jeg kunne strippes (livmortappen tøyes slik at den åpner seg enda mer). Men neida, der var det fortsatt 2,5 cm lang livmortapp som var liiitt myk - altså ikke moden. En "vanlig" livmortapp er normalt 4 cm lang og hard, mens en moden livmortapp skal være avflatet (0 cm) og myk. Så her er det fortsatt lang vei igjen. Ikke var det noen åpning heller, så hun hadde ikke mulighet til å tøye den noe. Hele undersøkelsen var egentlig bare vond, for hun måtte være litt "hard mot meg" siden den satt så langt bak, og var vanskelig å få tak i. Hadde det i det minste vært vondt av en god grunn (som feks fordi hun strippet meg) hadde det vært greit..

Man skulle kanskje tro at man hjelper en umoden livmortapp til å modnes, men det gjør de tydeligvis ikke før man har gått 10-12 dager over termin. Fødselen settes ikke igang med drypp (oxitycin) før den har gått 14 dager over termin, med mindre det er noen medisinsk grunn, så det var bare å smøre seg med tålmodighet.

Jeg har fått ny time på Ahus tirsdag 5. juli (41+6), kl. 08:00, og da sjekkes det om det har modnet noe mer, og så settes det eventuelt inn et foleykateter (ballong) som skal være der i 36 timer (med mindre det detter ut av seg selv, som det gjør når det er ca 5 cm åpning). Om det ikke har skjedd noe store saker når jeg kommer tilbake onsdag 6. juli (42+0) blir jeg lagt inn og gitt modningspiller, og slipper ikke ut fra Ahus før bebisen er ute.

Jeg merker at jeg blir så sykt frustrert over at kroppen min ikke bare kan åpne seg og få ut denne ungen. Hver eneste dag på overtid blir bare tyngre og tyngre, og det hjelper ikke med litt optimisme engang, for da ender det bare i enda flere skuffelser, og det er så sykt slitsomt. Alle som selv har vært på overtid vet hvor tunge disse dagene er. Og om noen begynner å prate om at det ikke hjelper å være utålmodig, kan bare snurpe igjen, for de har tydeligvis ikke passert uke 41 og fått beskjed om at de må belage seg på mange flere dager, med mindre du skal få supereffektive rier som slipper ut masse oxitycin (et hormon) som gjør at det åpner seg i en fei. I tillegg er det bittert å kanskje ikke få anledning til å dra i pappas 50 årslag lørdag 9. juli.

Jeg gidder ikke engang å late som om jeg har litt optimisme å gi, så derfor ble dette et skikkelig syteinnlegg. Det ER lov til å være skuffa etter slike resultater når man er 41 uker og 2 dager på vei...

Sienna som sover godt med hånda under hodet, 30+0.

Hvordan var dine dager på overtid?

Gjettekonkurranse, oppdatert

Jeg legger ut en liten oversikt over hva de forskjellige har gjettet når det kommer til fødselsdag, fødselsvekt ol. Dersom det er flere som vil slenge seg på gjettingen, så er det bare gøy, også lager jeg en oppdatert oversikt etterhvert :) Du finner hovedinnlegget med litt informasjon HER.

Tine
Dato: 18. juni 2011
Klokkeslett: 18:06
Vekt: 3900 gram
Lengde: 48 cm

Ken (Pappaen til Sienna)
Dato: 22. juni 2011
Klokkeslett: 07:15
Vekt: 4370 gram
Lengde: 52 cm

Ine
Dato: 25. juni 2011
Klokkeslett: 10:30
Vekt: 4500 gram
Lengde: 52 cm

Mai Britt (Siennas bestemor, min stemor)
Dato: 25. juni 2011
Klokkeslett: 14:45
Vekt: 4000 gram
Lengde: 51 cm

Jennie
Dato: 25. juni 2011
Klokkeslett: 15:15
Vekt: 3480 gram
Lengde: 49 cm

Oda
Dato: 26. juni 2011
Klokkeslett: 12:34
Vekt: 3060 gram
Lengde: 51 cm

Thea (Kens datter, Siennas søster)
Dato: 26. juni 2011
Klokkeslett: 20:00
Vekt: 4100 gram
Lengde: 50 cm

Anette (Siennas tante)
Dato: 27. juni 2011
Klokkeslett: 10:45
Vekt: 4270 gram
Lengde: 51 cm

Emilie (Meg, Siennas mamma)
Dato: 27. juni 2011
Klokkeslett: 18:13
Vekt: 4210 gram
Lengde: 51 cm

Marte (min kusine)
Dato: 28. juni 2011
Klokkeslett: 04:00
Vekt: 4200 gram
Lengde: 51 cm

Marius (Anettes mann, Siennas onkel)
Dato: 28. juni 2011
Klokkeslett: 11:45
Vekt: 3800 gram
Lengde: 50 cm

Anita_senorita
Dato: 28. juni 2011
Klokkeslett: 13:52
Vekt: 4200 gram
Lengde: 51 cm

Mamma (Siennas mormor)
Dato: 28. juni 2011
Klokkeslett: 19:15
Vekt: 4280 gram
Lengde: 51 cm

Henriette
Dato: 28. juni 2011
Klokkeslett: 23:50
Vekt: 4250 gram
Lengde: 52 cm

Marina
Dato: 29. juni 2011
Klokkeslett: 03:15
Vekt: 4350 gram
Lengde: 51 cm

Anette
Dato: 29. juni
Klokkeslett: 05:43
Vekt: 4290 gram
Lengde: 51 cm

Tonje Camilla
Dato: 29. juni 2011
Klokkeslett: 09:20
Vekt: 4145 gram
Lengde: 51 cm

Pappa (Siennas morfar)
Dato: 29. juni 2011
Klokkeslett: 14:30
Vekt: 3950 gram
Lengde: 51 cm

ThereseogRolf
Dato: 30. juni 2011
Klokkeslett: 11:15
Vekt: 3380 gram
Lengde: 51 cm

Viggo (min stefar, Siennas bestefar)
Dato: 30. juni 2011
Klokkeslett: 17:15
Vekt: 4290 gram
Lengde: 51 cm

Lene
Dato: 30. juni 2011
Klokkeslett: 19:50
Vekt: 4431 gram
Lengde: 53 cm

Mari
Dato: 1. juli 2011
Klokkeslett: 06:45
Vekt: 3700 gram
Lengde: 52 cm

Elise
Dato: 1. juli 2011
Klokkeslett: 12:10
Vekt: 4630 gram
Lengde: 53 cm

Linn
Dato: 2. juli 2011
Klokkeslett: 08:50
Vekt: 4320 gram
Lengde: 52 cm

Lars
Dato: 2. juli 2011
Klokkeslett: 14:17
Vekt: 4100 gram
Lengde: 48 cm

Siri
Dato:
Klokkeslett:
Vekt: 3800 gram
Lengde: 51 cm