5. juli 2011

41+6, Ett skritt nærmere?

I dag var det tid for ny kontroll på Ahus, og vi håpet veldig på at det hadde vært noe modning siden kontrollen på fredag. Først var det CTG-registrering, og det foregikk på samme måte som sist, et belte for å måle Siennas hjertelyd, og et belte som målte livmorens aktivitet.

Her ligger jeg og trykker på "sparkeknappen".


Slik ser det ut på skjermen som viser resultatene av beltene. Øverst er kurven som viser Siennas hjertelyd, og den nederste viser livmorens sammentrekninger og de høye vertikale strekene er når jeg har trykket på "sparkeknappen". Og som dere ser, så hadde det ikke skjedd så mye sammentrekninger den da vi tok bildet. Kom et par sammentrekninger etterhvert, men de lå vel på maks 37 (av 100) eller no, så de er ikke supereffektive. Men man så at det dannet seg en liten topp, før det gikk ned igjen. En jordmor (tror jeg) prøvde å sjekke åpningen min, men klarte det ikke, det var rett og slett bare dritvondt. Haha, og den "smerten" er jo ingenting sammenlignet med det jeg skal igjennom de neste dagene...

Vi ventet litt på venterommet før vi kom inn til en veldig hyggelig lege. I motsetning til damelegen på fredag, så tok han seg veldig god tid. Først tok han ultralyd av Sienna, og tok noen målinger av hodet, magen, vann, fosterlyd, osv. Han spøkte litt og var veldig avslappet, og det smitter selvsagt av på Ken og meg, og han brukte god tid på å besvare spørsmål som dukket opp underveis. Han var ganske kjepphøy og mente at han skulle klare å "finne" livmortappen min uten problemer, fordi han var litt mer "hardhendt" (hans ord). Og sannelig fant han den ikke ganske kjapt også, og konstaterte raskt at "Her er det jo åpning - nå tar jeg på barnets hode!!". Det er så sykt å tenke på at han tok på hodet til bebisen vår - da er hun jammen ikke langt unna... Morsomt, morsomt.. Han fikk meg til å telle til ti mens han strippet meg, og tiltross for at han gjorde en mer "omfattende" undersøkelse enn de andre damene, var det ikke i nærheten like vondt som da de gjorde det. Tommel opp for den snille legemannen! Livmortappen hadde gått fra 2,5 cm til 1 cm, den var kjempemyk også var det 1 cm åpning. Han mente at strippinga skal føre til at fødselen starter iløpet av natta, men dersom den ikke skulle gjøre det skulle jeg få time til igangsetting med foleykateter. Han sa først torsdag, men etter at jeg hadde tryglet "kan vi ikke komme i morgen a, pliiis?", så ringte han opp til føden og lurte på om de hadde muligheten til å ta meg i morgen også, dersom det ikke skulle starte av seg selv. Og det hadde de! Jammen godt det hjalp å trygle litt. I morgen har jeg trossalt gått 42 uker gravid, og det syns jeg er imponerende arbeid av kroppen min *klapp på skulderen*... Så, om det ikke skulle dukke opp noen etterlengtede smerter iløpet av kvelden eller natta, skal jeg på Ahus kl. 11:00 i morgen.

3 kommentarer:

Jennie sa...

herregud så spännande!!
*Lycka till*
:)

Heidi sa...

Så gøy! Tenk at han kan kjenne lille baby der inne! Krysser fingrene for at hun vil ut natt! :) Masse lykke til! :D

Kristine og lille Emilie sa...

Nå venter jeg spent på når det starter altså :):) Det NÆRMER seg:):):) Lykke tl og krysser fingrene får at det starter selv inatt:):)