Ispose, krykker, voltaren og sofaen

Jeg kunne drept en kamel for å få en frisk rygg. Nå har jeg fått Ken til å finne frem Voltaren som han fikk da han slet med urinsten, jeg har hentet krykker hos pappa, og jeg har gått til innkjøp av ispose for å få ned eventuelle hevelser i korsryggen. Etter et par uker med smerter i korsryggen, noe som har blitt verre og verre for hver dag, har jeg innsett at dette ser svært dårlig ut.

For litt over fem år siden fikk jeg påvist to prolapser nederst i korsryggen, noe som antagelig kom fra slitasje, håndballskade og dårlige gener. På den tiden lå jeg på seng på skolen (nei, legen ville ikke sykmelde meg fra 1. år på vgs), da jeg verken fikk sitte eller stå av min kjære kiropraktor. Jeg gikk til behandling 2-3 dager i uka, hvor jeg ble strekt på strekkbenk. Jeg måtte også gå med både korsett og krykker i flere måneder. Jeg har i lang tid hatt små tilbakefall, men aldri har det vært så ille som nå. Og dette skjer selvfølgelig på det minst passende tidspunktet - jeg som har startet i ny jobb! Jeg ser ut som farmor når jeg stabler meg bortover gulvet, veldig obs på at venstrefoten kan svikte når som helst. I skrivende stund ligger jeg på sofaen og venter og håper på at voltarenen skal fungere, og gi meg en liten pause fra dette smertehelvete. Forhåpentligvis er dette forbigående smerter som gir seg etter et par dager, så jeg prøver et par dager i barnehagen uten tunge løft osv.

Kryss fingrene for at det kan bli noen go'nyheter til uka.

PS: Jeg gleder meg til å møte tre av jentene fra klassen på onsdag :)