Februar 2008 lå jeg på operasjonsbordet på Ahus med Limelight som fulgte nøye med. Limelight er kamerateamet som fulgte de ansatte på Ahus, for å kunne sende hverdagen til sykehuspersonalet på tv3. Jeg skulle fjerne mandlene mine, med hele Norge som tilskuere. De ble fjernet, jeg ble kvitt mine hyppige virusinfeksjoner, og var stort sett glad og fornøyd. Siden oktober i fjor har jeg gått med kroniske "propper" i øra, og har til stadighet gjort alt for å "blåse" de ut igjen, uten hell, da de alltid kom tilbake med en gang. Jeg ble henvist til øre-nese-hals-avdelingen på Diploma ved Metrosenteret for å sjekke dette nærmere.
På torsdag hadde jeg timen på ø-n-h, og spesialisten der tittet nedi nesa mi med et kamera, noe som i seg selv var utrolig ubehagelig. Plutselig utbrøt hun "jøss, iløpet av mine 28 år som spesialist på ø-n-h, har jeg aldri funnet en falsk mandel hos en så voksen kvinne som deg. Dette er vanlig hos 4 åringer, ikke 22 åringer". Jeg ble nokså stor i blikket, da jeg trodde jeg hadde fjernet mandlene mine for to og et halvt år siden. Jeg fikk likevel lirket ut av meg at det måtte være fordi jeg er førskolelærer og er ganske barnslig av meg. Tydeligvis har kroppen min produsert en ekstra håpløs mandel, sånn kun for å gjøre det vanskelig for meg. Denne skulle i utgangspunktet ha forsvunnet i 4 års alderen, men har antagelig vokst da jeg hadde kyssesyken (monokulose) da jeg var 19 år, i følge spesialisten. Svakt av Ahus å ikke ta en titt litt lenger opp i halsen for å sørge for at alt av mandler var borte, men men.
På torsdag hadde jeg timen på ø-n-h, og spesialisten der tittet nedi nesa mi med et kamera, noe som i seg selv var utrolig ubehagelig. Plutselig utbrøt hun "jøss, iløpet av mine 28 år som spesialist på ø-n-h, har jeg aldri funnet en falsk mandel hos en så voksen kvinne som deg. Dette er vanlig hos 4 åringer, ikke 22 åringer". Jeg ble nokså stor i blikket, da jeg trodde jeg hadde fjernet mandlene mine for to og et halvt år siden. Jeg fikk likevel lirket ut av meg at det måtte være fordi jeg er førskolelærer og er ganske barnslig av meg. Tydeligvis har kroppen min produsert en ekstra håpløs mandel, sånn kun for å gjøre det vanskelig for meg. Denne skulle i utgangspunktet ha forsvunnet i 4 års alderen, men har antagelig vokst da jeg hadde kyssesyken (monokulose) da jeg var 19 år, i følge spesialisten. Svakt av Ahus å ikke ta en titt litt lenger opp i halsen for å sørge for at alt av mandler var borte, men men.
Bildebevis på at jeg har fjernet mandlene mine...
Da har jeg fått time til operasjon i full narkose om ca tre uker. Det skal være et ganske enkelt og greit inngrep, og forhåpentligvis skulle det ikke føre til mange sykedager som med de vanlige mandlene. Dette kunne hun likevel ikke garantere da hun ikke visste hvordan "så gamle som meg" ville reagere på et slikt inngrep - jeg ble nesten litt fornærmet...
Vi får håpe på at jeg tåler narkosen litt bedre enn sist, da anestesilegen ikke fikk vekket meg med en gang fra narkosen, og jeg ble ganske dårlig i etterkant.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar