Tanker rundt fødsel og smertelindring

Da vi var på fødselsforberedende svangerskapskurs på Ahus fikk vi mye informasjon om smertelindring, både medikamentell og ikke-medikamentell. Før kurset hadde jeg gjort meg noen tanker rundt dette, men hvordan det ender til syvende og sist vet man ikke før man ligger der. Ahus praktiserer mange forskjellige metoder, så dersom man skulle ønske litt smertelindring så var det noe for enhver smak. På Ahus sin hjemmeside står det litt generelt om de forskjellige metodene, som er:

Ikke-medikamentelle:
Moderne fødesenger: Kan tilpasses den enkelte.
Bad: Store gode bad med dusj og badekar.
Badekar: Kan være god smertelindring i åpningstiden.
Vannfødsel: Alt vedrørende svangerskap og fødsel må da være helt normalt.
Akupunktur: Mange av våre jordmødre kan tilby dette. Akupunktur kan settes tidlig i fødsel, og under hele åpningsfasen. Det kan virke styrkende på riene, være smertelindrende og avslappende.
Steriltvannspapler: Dette er små stikk rett under huden med sterilt vann. Det er vanlig å sette fire stikk i korsryggen eller nederst i magen. Den lindrende effekten varer i ca 1-2 timer.
TENS ( transcutan nervestimulering): Høyfrekvent elektrisk stimulering på huden. Det kjennes ut som "napping" i huden. Kvinnen kan styre dette selv med en av/på knapp når rien kommer.
Massasje: Ledsager kan bidra med massasje under ri.
Varmepakning/ flaske: Kan lindre smerte.

Medikamentelle:
Lystgass: Kvinnen får veiledning i å puste i maske når rien starter, og helt til den avtar i styrke. Dette gir en god smertelindring, og effekten går raskt ut etter rien. Det kan hjelpe for å opprettholde god pusteteknikk.
Epiduralbedøvelse: Settes av anestesilege. Jordmor må forberede før den settes, og fødselen må overvåkes. Fødselen bør helst være godt i gang, men i noen tilfeller kan den settes tidlig i fødsel. Nervene til livmoren blir bedøvd, og det er den mest effektive mht smertelindring.
Morfin: Er et smertelindrende medikament som settes som sprøyte. Av og til kan dette påvirke barnets evne til å trekke pusten rett etter fødselen. Da kan jordmor gi et medikament til barnet som opphever denne bivirkningen.
PCB: Paracervikalblokkade - settes av gynekolog. Gis som sprøyte på livmorhalsen og bedøver livmoren i ca 2 timer.
Pudendalblokkade: Jordmor kan sette denne før utdrivingstiden. Dette er en lokalbedøvelse som settes under vaginalundersøkelse. Bedøvelsen kan lindre smerte når barnet fødes, men også hvis det er nødvendig å sy.
Lokalbedøvelse: Kan settes i trykketiden og etter fødselen hvis det er nødvendig når jordmor skal sy.
Medikamenter: Paracetamol, Kodein, kan virke smertelindrende i fødselens tidlige fase. Det kan gis som tabletter eller stikkpiller.

Et søtt bilde som jeg tok i går, 34+0 uker på vei.

På grunn av mine tidligere prolapser anbefalte jordmor meg å få en bekreftelse fra kiropraktoren min om hvor skiveutglidningene var og ha det i journalen min (sammen med helsekortet ol.). Hun sa at anestesilegene helst ikke vil sette epiduralbedøvelser på de som har ryggskade i det området sprøyta settes, fordi de er redd for å treffe gamle skader. Hun anbefalte meg derfor ikke å ta epiduralbedøvelse, noe kiropraktoren min også er veldig enig i. Han mener at en epidural kan være skadelig for bekkenet og prolapsene mine, nettopp fordi man ikke merker at man har vondt og derfor kan bli liggende i fødestillinger som er skadelig for skiveutglidningene og bekkenet i tiden etter fødsel. Jordmoren på svangerskapskurset anbefalte meg derimot en PCB istedenfor epidural, dersom jeg skulle ha behov for det. Den settes direkte i livmormunnen, og har ingen effekt på barnet eller følelsen i ryggen, kun livmoren. En Pudendalblokade er også et alternativt, men jeg er redd for at den skal "lamme" en på en måte som gjør at kroppen ikke finner ut hvordan den skal presse.

Men aller, aller helst har jeg et ønske om å få akupunktur og kunne ligge i badekaret og få et par stikkpiller, men det forutsetter at fødselsforløpet er normalt, noe som vil si friskt og fint fostervann, og at jeg ikke har fått noen medikamentell smertelindring (som epidural, pcb, pudendalblokade, osv). Dersom det skulle vise seg at jeg har misfarget forstervann eller at fosterlyden er dårlig og trenger å observeres, skal jeg IKKE ligge på ryggen å føde, fordi dette utsetter bekkenet og prolapsene mine for en ekstremt stort press og belastning. Da vi var på omvisning viste jordmoren meg hvordan fotbøylene kunne reguleres slik at jeg eventuelt kan ligge på siden. Eventuelt kunne det vært allright å sitti på kne i senga og benytte seg av tyngdekraften. Lystgass er omtalt som en "fødendes beste venn", så det er fullt mulig jeg må teste ut den myten også, dersom jeg må ligge "på land"...

Dette ble masse tanker, og mest sannsynlig helt uforståelig for de fleste. Men jeg får i det minste reflektert litt rundt de forskjellige alternativene. I tillegg til at jeg får blitt enig med meg selv om hva jeg skal skrive i fødselsbrevet som jeg skal ha med meg til jordmor den dagen jeg skal føde. Ken skal innføres trygt og godt i mine tanker slik at han kan snakke for meg (dersom jeg ikke klarer å si ifra selv), samtidig som at han skal backe-up de valgene jeg tar underveis, uansett. Men han skal ikke la meg føde på rygg, med mindre han vil ha en invalid kjæreste i tiden etter fødsel...