20. januar 2011

18 uker og magebilde

Jenta vår
Jeg er nå 18 fullgåtte uker på vei, og har gått inn i min 19. svangerskapsuke. Uke 18 varer fra jeg er 18 uker, til og med 18 uker og 6 dager ut i svangerskapet. Barnet er nå 16 uker gammelt, og er 13,5 cm fra hode til rumpe, og har en full lengde på hele 18 cm! Hun veier 220 gram, noe som tilsvarer rett i underkant av en halv margarinpakke.. Hun har vokst totalt 1 cm den siste uka, og blitt ca 40 gram tyngre. Ørene stikker litt ut fra hodet, og øynene begynner å finne sin endelige plassering i anstiktet på dette tidspunktet. Selvom øyelokkene forblir lukket en stund til, kan fosteret fortsatt blunke. I tarmen samles avfallsstoffer, døde celler og fordøyelsesvæsker. Dette kalles mekonium og vil bli barnets første avføring. Fingertupper og tær utvikler sine særegne avtrykk, og nervene begynner å dekkes av et fettlag kalt myelin. Det gjør nervecelletransporten enklere og beskytter mot ubrutte impulser. Blodsirkulasjonen er i full gang. Navlestrengen vokser og blir tykkere når blod transporteres med betydelig kraft gjennom den for å gi næring til fosteret. Immunsystemet begynner å virke denne uken og lager antistoffer. Det er også rundt denne tiden hvor det er vanlig at man begynner å kjenne spark og bevegelser, men dette er veldig personavhengig.

Fakta er hentet fra babyverden.no


Den siste uken syns jeg at det har skjedd mye. Magen er blitt enda hardere, samtidig som at den har fått en litt mer karakteristisk gravid-look, selvom det også kan se ut som om jeg bare har kost meg skikkelig i jula for de som ikke vet at jeg er gravid. I går tok jeg i bruk gravidbuksa som jeg kjøpte tidligere i svangerskapet, og den er en drøm å ha på, myk og god med bra stretch.

Meg
Formen er fortsatt upåklagelig, og jeg har masse energi, god matlyst, og humøret på topp. Det eneste som skranter er fortsatt bekkenet, men slik er det bare! Jeg føler at bekkenet ikke har vært sååå låst de siste dagene, men fikk klar beskjed av kiropraktoren i går om at bekkenet fortsatt er veldig låst! Jeg har vel på en eller annen måte lært meg å leve med det. Slik det er nå kan Ken fortelle meg når jeg begynner å få vondt i bekkenet når vi er på matbutikken og lignende, for da begynner jeg ubevisst med pingvingange. På tirsdag var jeg 17+5, og konkluderte med at det definitivt er lille Sienna jeg merker i magen, og ikke bare luftplager. Merker det vel mest når jeg ligger rolig på morgenen og kveldstid. Er en rar følelse, men litt morsomt å merke tegn til at det faktisk lever noen inni meg! Jeg kommer ikke over hvor SYK naturen egentlig er, hehe.

Ingen kommentarer: