Så lå man her da...

Etter å ha vært suveren i ryggen og bekkenet de siste ukene, med bare noen småirritasjoner i bekkenet, så har jeg nettopp klart å ubrukeliggjøre meg selv igjen! Flott! Jeg "skulle bare" skyve på noe, og VIPS så knakk det i ryggen og jeg klarer ikke å rette meg opp. Det mest komiske av alt er at Ken gjorde akkurat det samme på lørdagen... Jeg var hos Kiropraktoren i dag, men må nå tilbake i morgentidlig for en reparasjon. Det verste av alt er kanskje psyken, spesielt når jeg har vært på bedringens vei i det siste. Men det er vel kanskje kroppens signaler som sier at jeg ikke "skal bare", spesielt ikke med babykul på magen!?? Nå ligger jeg i senga, på venstre side for ikke å bli svimmel og uvel, med en ispose på korsryggen. Får håpe det er noe som lar seg reparere hos min kjære kiropraktor, hvis ikke blir humøret mitt veldig dalende. Sienna Marie gjør meg derimot litt gladere når hun sparker og hopper når a' mor ligger rolig - kan ikke klage over slikt! :)