En flau og unødvendig opplevelse

Da jeg nettopp var ankommet Jessheimsenteret på lørdag, ante jeg fred og ingen fare i det jeg satt mine våte sko på rullebånd"trappa". Før jeg visste ordet av det hadde den høyre foten min forsvunnet nedover rullebåndet, og jeg datt så lang jeg var, rett på rumpa! Jeg landa litt på venstre side, og i det det gikk opp for meg at jeg hadde tryna på rullebåndet midt på Jessheimsenteret på en lørdagsettermiddag, innså jeg at sånn cirka halve Jessheim gispet og stod og måpte mens de stirret på meg. Flaut sa du? Helt ærlig så husker jeg nesten ikke hva som var verst - at alle stirret på meg, at jeg var dypt bekymret for bekkenet mitt som i utgangspunktet er skikkelig DUST om dagen, eller at jeg tenkte på den lille i magen. Heldigvis ligger Sienna godt forseglet og flyter rundt i masse varmt og deilig fostervann, og heldigvis var hun flink pike og sparket masse under lunsjen rett etterpå. Men så var det dette bekkenet da!! Jeg kom med raskt opp på beina igjen, og bekreftet til alle i samme,og motgående, rulletrapp at det gikk bra. I ettertid har bekkenet med min typiske bekkenflaks ikke vært spesielt behagelig. Og ikke nok med det, men da jeg var hos kiropraktoren min i dag så glemte jeg å nevne dette fallet for han! Da jeg kom på det, og sa det til han i etterkant skjønte han ikke helt hvordan jeg kunne glemme å nevne dette fallet, og at det sikkert er forklaringen på hvorfor bekkenet mitt var så stivt og vrient på behandlingen. Så da ble jeg anbefalt å legge på ispose en gang i blant. La oss alle krysse fingrene og ta ett mintutts stillhet for bekkenet mitt - 1, 2, 3...23, 24...58, 59, OG 60! Takk skal dere ha - la oss håpe at det hjalp!