Hurra for meg..

...som fyller mitt år, ja meg må du gratulereeee..

I dag blir jeg altså 22 år gammel. Alderen min består nå av to like tall, som jeg velger å addere, slik at jeg fortsatt kan være like leken og barnslig som en 4 åring. Likevel er det sikkert litt allright å kunne være 22 år av og til også. :) Jeg har egentlig veldig lite bursdagsfølelse, bortsett fra at jeg har fått bursdagssangen både muntlig (pappa) og skriftlig (Martine).

Jeg bruker derimot min bursdag på å skrive bacheloroppgave og lese masse forskjellige bøker om kosthold (som min bacheloroppgave handler om). Jeg har nettopp laget en Oreokake til voksenbursdagen min, som jeg skal feire i morgen. Jeg kan med hånda på hjertet si at det er en skikkelig KALORIBOMBE. Jeg får nokså dårlig samvittighet av å se på hva jeg putter i den kaka, samtidig som at jeg skummer igjennom masse pensum om sunt kosthold, fedme og overvekt, høyt blodsukker og bursdagsfeiringer i barnehagen uten kake. Allikevel syns jeg at det er fortjent å kunne servere og spise en skikkelig god kake på bursdagsfeiringen sin. Dette er jo trossalt ikke snakk om barnehagen, men om at jeg er blitt hele 22 år. Hva skal dette året bringe, tro? Det blir hvertfall et livlig selskap her i morgen, da vi blir 15 personer tilsammen. Men vi blir vel litt fler på lørdag - da skal jeg feire med venner! :)

Ha en flott dag videre, så skal jeg nyte dagen min så godt jeg kan! :)

Optimisten..

Hvor mange ganger tenker jeg ikke "jeg skal stå opp tidlig i morgen slik at jeg får gjort no skolearbeid FØR det bærer avsted til jobberten"? Vel, det blir som regel ved tanken. Jeg er kjempetrøtt, og skal straks på jobb. Men har ikke fått gjort noe fornuftig, bortsett fra å sende ut invitasjoner til bursdag på facebook :P Nå var jeg veldig effektiv i går, så jeg føler jeg ligger godt an. Får utdelt veileder iløpet av morgen- eller fredagen, så da får man hvertfall litt drahjelp :) Jeg angrer egentlig veldig på at jeg stod opp såpass tidlig i dag. Blæ.

Skal som sagt jobbe i dag. Jobber hver onsdag nå i bachelorperioden, så det blir deilig med litt faste dager :) Har vel bestemt meg for å fortsette å jobbe på Babyshop når jeg starter i barnehagen i slutten av mai. Jeg skal hvertfall gi det et forsøk :) Syns det er et veldig koselig sted å jobbe, samtidig som at det er litt ekstra stas når dine "faste" kunder fra tidligere er i gang med kull nummer 2 osv :) Også syns jeg selvfølgelig det er bortkasta å slutte når jeg har så mye kunnskap. Haha.. Så får vi se hvor sliten jeg blir av å være i barnehagen, og om jeg orker hormonelle kvinnfolk og slitne gubber annenhver helg og en kveld i uka. :)

Bachelorskriving og selvdisiplin?

Selvfølgelig melder sola sin ankomst når jeg er pent nødt til å sitte inne og skrive bacheloroppgave. Kjedelig! Jeg har vel egentlig litt lyst til å gjøre andre ting, men jeg ser at dette handler om selvdisiplin. Og dette er vel en ypperlig anledning til å jobbe litt med den også. Det skal sies at jeg fikk B på siste eksamen, så karakterene har bare steget siden jeg startet på høgskolen. Jeg føler meg ganske flink! :)

Jeg har valgt å skrive om hvordan kostholdet i barnehagen innvirker på den fysiske aktiviteten til barna. Det er et ganske stort tema, så jeg jobber med å begrense meg litt. Det krever at jeg må gjennom en del tanker og bøker for å finne ut hva JEG syns er mest relevant til temaet. Kosthold er et veldig relevant tema i alle barnehager - eller det bør hvertfall være det! Barnehagen jeg skal starte i (om kun syv uker) er en 90 % sukkerfri barnehage, så dette er en flott forberedelse til å få litt mer kunnskap om temaet. Da jeg hadde utefag som fordypning hadde vi en liten oppgave om kosthold, og jeg syns det var veldig spennende.



Men, nå får jeg nesten fortsette litt med lesingen og skrivingen. Er det noen forslag til god pensum eller hva som er viktig å ha med, så skyt løs! :)

Årets aprilsnarr

Tidligere har jeg ikke vært så veldig opptatt av aprilsnarr. Bortsett fra da jeg i mine yngre dager alltid gjorde et forsøk på å lure Anette til å tro at det fløy rosa elefanter utenfor vinduet - noe jeg forsåvidt ikke lyktes så veldig godt med. I år skulle Ken og jeg i 30 årslag i ei venninne av han, noe som forresten var veldig koselig. Temaet for festen var at vi skulle vært utkledt som en hollywoodstjerne. Og det var ikke bare bare. Ken bestemte seg for å være John Travolta, noe som forsåvidt passer rimelig godt da begge har samme kløfta i haka, hihi.. Han fant frem en gammel, ekkel skinnjakke, tok på seg noen utvaska jeans og laget en skikkelig sleik. Likevel syns jeg noe ble helt galt, jeg mente han måtte ha på trange, sorte jeans, og fant derfor frem min Nudie-bukse (Mhm, en skikkelig slim modell). Han fikk den omsider på seg, noe trang, men som var så tragisk syn at han ikke kunne la være å ha den på seg. Den strammet nokså mye rundt livet, og når han blåste ut magen så det ut som om han var godt over 25 uker på vei. Vi lo litt av det, som vi pleier, før han foreslo at vi skulle ta bilde og legge det ut som mitt profilbilde på facebook for å tulle med folk. Etter mye om og men gjorde vi det, før vi satt nesen mot Hollywood (Tomter i Østfold).

Utover kvelden tikket det inn gratulasjonsmeldinger på Kens mobil, samtidig som jeg fikk noen småfornærma meldinger både på facebook og mobilen med spørsmål om det var sant. Noen beit rett på, mens andre lukta lunta. Vi hadde det hvertfall sinnsykt gøy, og fikk oss en skikkelig god latter. Første aprilsnarren jeg har gått skikkelig inn for, og jeg må ærlig innrømme at det ga mersmak. Men jeg kan hvertfall avkrefte aprilsnarren med å si at bildet var av Kens mage. Hadde det vært bebbis i den magen hadde jeg blitt rimelig bekymra. Jeg syns han ser flott ut, og er meget fornøyd med kroppen til kjæresten min :) Og jeg kan meg trygghet si til alle jeg bryr meg om at jeg aldri kommer til å kunngjøre noe sånt for familie og kjente på facebook, DET skal gjøres face-to-face. Men en ting er sikkert, og det er at det blir ikke med det første- I mellomtiden kan vi leve litt på vår egen teite humor :)

Er han ikke fin? :)

Jeg nærmer meg 22 år...

...og da er det på tide å oppdatere ønskelista mi til de som har etterspurt den. Som jeg skrev rundt juletider, så merkes det når man begynner å bli eldre. Det står ikke lenger leker og bamser som er håndplukket ut av BRIO-katalogen på ønskelista, men nemlig sånne snusfornuftige dingedangsebomser som bare voksne ønsker seg.

Jeg slenger med et bilde fra bursdagen min i fjor, og min ønskeliste er som følger:



MENU ”Kontur” Servise (Fås kjøpt på blant annet Kitch’n, og noen Jernia-forretninger):
- 2 pk à 2 thermokopper med skje og ”skål”, 399,- (Har 6 stk)
- 1 pk à 2 dessertasjetter, 229,- (Har 8 stk)
- 3 pk à 2 middagstallerkener asymmetriske, 329,- (Har 4 stk)
- 3 pk à 2 dessertskåler, 249,- (Har 4 stk)
- 1 stk tekanne, ca 799,-
- 3 pk à 2 eggeglass, 169,- (Jernia)

I.d. BareMinerals (sminke)
- Brow color, brunette, 0,28g.

- MENU vannglass (Har 18 stk) Kitch’n, Jernia
- Kakespade i børstet stål
- Handlelisteoppheng i børstet stål, med papirrull (åhlens?)
- Rosendahl Grand cru, bourgogne rødvinsglass, 2 stk, 169,- (Har 4 stk)
- Rosendahl Grand cru, bourgogne hvitvinsglass, 2 stk, 169,-
- Olivenskje

- Ullundertøy (singlet, bukse, genser, t-skjorte) Janus, Devold, Pierre Robert
- Ullvangsokker/ullsokker, str. 40
- Gavekort på Kitch’n, Black Design Shop, Glas Magasinet, Carlings
- Brunt skinnbelte
- Cardigan
- Ubongo brettspill
- Rummy brettspill
- "Lyttende pedagogikk" av Ann Åberg og Hillevi Lenz Taguchi (pensum)
- "Steforeldreboka - hvordan (over)leve med andres barn" av Berit Almendingen (HAHA)
- Krølltang
- PENGER!!

Sangperm

Som sisteårsstudent og snart ferdigutdanna førskolelærer, har jeg klart å samle opp litt sangtekster gjennom praksis og egen barndom. Hvert år har jeg skrevet ned sangtekstene jeg har lært i de forskjellige praksisbarnehagene for å ikke glemme de. Dette er jo flott å ha med seg når man skal ut i jobb. Jeg har passet på at alt er i samme font, fontstørrelse, farge og plassering. I tillegg har jeg satt inn flotte bilder som passer til de forskjellige tekstene. Håpet er at barna også skal kunne ha litt glede av de, og vite hvilke sanger det er ut i fra å se på bildene.

Jeg var litt bekymra for at jeg ikke skulle gjennomføre mitt lille prosjekt, men da Ken kom hjem med en lamineringsmaskin på nyåret fikk jeg et lite spark bak. En kveld Ken var ute på byen og raia, satt jeg meg ned og gjorde siste finish før jeg printet ut 119 sangtekster og laminerte de, en etter en. Og jeg ble bare mer og mer stolt av meg selv for hvert ark jeg ble ferdig med. Jeg måtte til og med kjøpe en større perm, for de i "vanlig" størrelse ble for små! Jeg er hvertfall veldig fornøyd med resultatet, og trenger ikke bekymre meg for å glemme sangtekster, eller gå tom for sanger til samlinger osv. Jeg har organisert den slik at det er "god morgen"-sanger først, deretter de mest populære småbarnssangene (jeg skal på småbarnsavdeling) som "bæ bæ lille lam", "herr kakerlakk" osv. Deretter kommer bevegelsessanger som "hode, skulder, kne og tå", noen trommesanger, karneval-, bord-, hadet-, påske-, jul- og bursdagssanger. Rett og slett litt av alt. Barna kan til og med herje med de uten at det blir brettekant - det liker jeg!

"Man finner en kar som er lik sin far!"

Jøje meg, det hadde jeg egentlig aldri trodd! Jeg har, som alle andre, "hata" pappaen min gjennom tenårene. Selvom jeg aldri har hata han sånn personlig, har jeg hata meningene og humoren hans til tider. Det skal legges til at jeg dags dato liker humoren til pappa. Ofte da jeg ga utløp for denne frustrasjonen, fikk jeg slengt i trynet: "Det er jo slik at man ubevisst leter etter en kar som er lik som sin far!". Nei, dette skulle jeg hvertfall ikke finne på å gjøre. Jeg trodde at en gang skulle jeg bli kvitt modellfly på kjøkkenbordet, modellfly på gulvet, modellfly i bilen, rett og slett bli kvitt modellfly som ligger overalt. Jeg skulle hvertfall ikke finne meg i å sitte å se på discovery channel på kveldstid, og ikke bo med en som ble sykelig opptatt av bilder og kamera. Jeg var lei av fluefiskestenger, saltvannsstenger, ferskvannsstenger, stenger til småfisk, stenger til storefisk (som man aldri får) og knekte stenger. Jeg gleda meg til å bli kvitt kronisk promplukt. I senere tid har jeg innsett at det er en dame bare nødt til å leve med, så lenge hun har tenkt å bo med et mannfolk - de er nemlig prompende vesner.

For tiden er kjøkkenbordet stappfullt med modellflyting og modellfly. Ken spiller modellflysimulator, sitter på allemulige modellflysider på internett, og snakker stort sett bare om modellfly. Det er jammen godt for hans del at jeg har lært meg å stenge all modellflyprat ute i snart 22 år. Jeg som trodde jeg ble fritatt for modellfly når jeg flyttet hjemmefra. Der tok jeg jammen feil!Vel, jeg har i det minste klart å holde Ken unna fluefiske og jakt. Ikke er han blitt sykelig opptatt av kamera og bilder heller. Enda, vel og merke. Foreløpig er han bare smågal. Det kan jeg nesten ta halvparten av skylden for, da jeg var med på å spleise på en Canon 500D i november 2009.

Når man er ferdig på jobb en lørdagskveld og ringer sin utvalgte, er det da vanlig at han befinner seg hos din far? Er det vanlig at han snakker mer med min far enn det jeg gjør? Spørsmål som "Skal vi dra en tur til din far?" eller "Hva gjør din far i kveld?" er spørsmål som melder seg når en kveld uten planer nærmer seg. Og dersom min far ringer, skal man ikke se bort i fra at 90% av gangene kommer det en "har du Ken i nærheten?" i løpet av samtalen.. Det er hvertfall ingen tvil om at disse "gutta" har mange felles interesser, og mye å snakke om.

Jeg syns det er alletiders at de har fått en såpass god tone - det hadde jeg aldri ventet meg. Det er ingen tvil om at det har mye å si at din utvalgte blir godtatt av familien, og at man selv føler seg godtatt av sin svigerfamilie. Min konklusjon er for såvidt at; Ja, det stemmer at man finner en kar som er lik sin far! (Hvertfall i mitt tilfelle)

I skrivende stund kommer min kjære inn på stua etter å ha sitti og fikla med modellflyet sitt på kjøkkenet og spør "har faren din lagt seg?". Ehm, jeg vet ikke?? Klokka er to over elleve.. Snålinger.

Men jeg er glad i dem begge <3

Jeg har fått jobb!

Etter en lang prosess, med mange jobbintervjuer, og omtrent like mange jobbtilbud, har jeg endelig klart å bestemme meg! Onsdag forrige uke var jeg på mitt siste jobbintervju for denne gang, i Åsheimskog FUS barnehage AS. Dette er en privat barnehage som holder til på Rasta på Lørenskog. På landsbasis vil det være ca 110 FUS-barnehager i slutten av 2010. Visjonen deres er at barna alltid skal være i fokus - de er fus! Fantastisk visjon spør du meg. Åsheimskog barnehage består av 4 avdelinger, to store- og to småbarnsavdelinger. Den åpnet i januar 2006, så bygget har gode løsninger og store, lyse rom - og det liker jeg! I tillegg har de Namikk som satsningsområde, dette vil si Natur, miljø og teknikk, som er et av fagområdene i rammeplanen. Dette passer jo perfekt for meg, da jeg har hatt Utefag som fordypning. Det er flotte turmuligheter i området, både småskoger i nærheten, og ca 20 min unna selveste østmarka - så bedre enn det kan det ikke bli! :)

Jeg har i den siste tiden fått opp øynene for disse FUS-barnehagene, og jeg var ikke vanskelig å be når jeg fikk tilbudt stilling som pedagogisk leder på en av småbarnsavdelingene dagen etter intervjuet. Selvom jeg hadde flere gode tilbud på Strømmen, Lillestrøm, Skedmokorset og Frogner, så var det ikke lett å legge skjul på hva jeg hadde "bestemt" meg for.

Nå gleder jeg meg til å starte i jobb! Dette har jeg ventet på i 3 - TRE - år nå, så jeg er virkelig spent. Sitter med mange gode ideer som jeg brenner for å prøve ut! Jeg tror det blir fantastisk å endelig komme ut i fast jobb, selvom folk mener jeg kommer til å savne studentlivet. Som pappa ville sagt "Dæm om det!" - arbeidslivet blir fantastisk!

Barnehagetrenden

De siste to ukene har jeg vært i praksis i barnehage, og har fortsatt to uker igjen. Jeg syns praksis er veldig allright, for da får man noen knagger å henge all teorien på. Også er det veldig spennende å se hvor forskjellig enkelte barnehager gjør ting, og det lærer man veldig mye av. Både hva man selv vil praktisere når man skal ut i jobb, og hva man ikke kommer til å praktisere. Begge erfaringene er like viktige, syns hvertfall jeg. Selvom det gleder pedagurk-hjertet mitt mest å se de fantastiske barnehagene.

Uansett, det er kaldt, veldig kaldt. Alle ansatte i barnehagen (nesten) har slike store stygge, enten rød eller blå, parkdresser! De er verken sexy, pene å se på eller spesielt slankende. Men utrolig enkelt og godt og varmt å bare dra de utenpå klærne når man skal ut og leke. Jeg fikk låne en dress i barnehagen den første uka denne praksisen, og bestemte meg. Jeg skulle kjøpe en slik dress! Jeg hadde bestemt meg, og dette skulle jeg gjøre. Jeg var overalt, coop obs bygg hadde bare en som omtrent absorberte vann, så den var uaktuell. Tilslutt var jeg på Army Shop på Strømmen, og de hadde de orginale dressene fra Wenaas. Jeg prøvde størrelsene, men dro hjem for å tenke. Jeg googla litt, og kom over DET tilbudet! På Wenaas sine hjemmesider hadde de satt ned dressen til en tredjedel av prisen, så da gjorde de valget ganske enkelt for meg, så jeg bestilte den. Den må da være verdt 374,- satt ned fra 1200,-? Jeg er nå er av barnehagemafiaen. En av de med DE dressene, de som enten er rød eller blå. De stygge vettu. Men en ting er sikkert, og det er at jeg skal holde meg god og varm. Også fant jeg til og med en litt "stiligere" variant av dressen, en med mest sort på :)

Gutten til storesøster

På tirsdag var Ken og jeg innom mamma og Lillebror for å besøke og hente noen pensumbøker jeg har hatt liggende hos mamma. Før jeg kommer tikker det ofte inn en melding fra mamma "nå er det noen som venter veldig på deg her!" og det pleier stortsett ikke å være Viggo, mamma eller katta, men lillebror som spør etter "Emiiijeeh" :) Vi var så heldige å komme rett før Mathias skulle bade, og det er ukas høydepunkt! Mamma varma opp kanelsnurrer til oss, som alltid smaker like godt! Da timeren på komfyren ringte utbrøt lillebror "namme namme nam", han hadde nemlig ventet på disse bollene, men hadde fått beskjed av mamma at han måtte vente til Emilie og Ken kom. Søt er han hvertfall, han visste hva den lyden betød!

Jeg merker nå at man skal være ekstra påpasselig på hva man sier i nærheten av lillebror, for han gjentar stortsett alt du sier, og han er utrolig flink til å uttale ordene riktig, eller nesten hvertfall. Han løp rundt i stua, med en ullpysj som er litt for stor, så bena ble litt lange og det ble fort glatt. Jeg spurte han om jeg skulle hjelpe han med å ta opp bena litt slik at han ikke falt på stumpen. Han lar meg ordne det, mens han gjentar "stumpen". Man må jo bare le, han er så herlig, og alderen er bare fantastisk! :)

Slenger med noen bilder fra badestunden, kosestunden med storesøster og yoghurtspisinga. Merker at han tester noen grenser ved å gjøre ting gjentatte ganger som han VET han ikke for lov til, som feks å drikke fra yoghurtbegeret. Noen uvaner lærer han jo i barnehagen også, men det er bare litt av sjarmen det :)

Award og utfordring..

Jeg har fått en award av søstern min:



.. og med den følger det med en liten utfordring, man skal skrive 7 ting om seg selv, og skal utfordre 7 andre.

- Jeg er ferdig med utdannelse min om 4 måneder, da blir jeg førskolelærer, og ønsker å jobbe som pedagogisk leder på en småbarnsavdeling.
- Er på FINN.no daglig og titter på jobbannonser (gleder meg skikkelig).
- Jeg bor i den høye, høye, altfor høye høyblokka (som ligger på det høyeste punktet) på Lørenskog
- Kjæresten min blir 30 år i september, herregud.
- Jeg er stemor til Thea på 9 år, som bor annenhver uke her hos oss.
- Da jeg var liten hadde jeg en greie med å putte rosa, lilla og gjennomsiktige perler i nesa. (Har i etterkant lært i praksis at det lureste å gjøre for å få perler ut av nesa til et barn, er å be barnet om å late som om det blåser ut et lys)
- Jeg brakk armen da jeg var 10 år, fordi jeg lekte "kongen på haugen" (Jeg tapte!)

Da utfordrer jeg:
Frida
Hege
Kim
Lise
Tina

Rokkering og nye S.A.T.S.

Den 4. januar ble SATS Metro åpnet, og SATS Skårer ble historie. Det er godt med nye spinningssykler og andre apparater, for de på gamleSATS hadde sett sine glansdager kan du si. Etter en slapp uke i starten på året, pga omgangssyke, så er jeg endelig igang med treningen igjen. Følte at vi var ganske så flink i fjor, bortsett fra at det ble litt slapt i november-desember, etter noen runder med influensa ol. Det er tydelig at det er mange som har satt nyttårsforsetter om å begynne å trene til bikinisesongen, for nå er det stappfullt på SATS hele tiden, noe jeg forsåvidt ikke er så veldig vant til fra Skårer. Har kanskje noe med at senteret er helt nytt, men gleder meg å se hvor mange som "er igjen" om halvannen måned. Litt trøbbel med de nye cd-spillerne i salene på SATS, men man blir jo svett og får utnytte av treninga fordet. Det er rart man skal få energi av å slite seg ut. Også får man bedre samvittighet og bedre helse.

Har gått til innkjøp av nye treningssko som skal brukes når jeg tar styrke ol. Utrolig ubehagelig å gå rundt med de stive spinningsskoa når man driver øvelser. De var satt ned til et slikk og ingenting på G-sport, så betalte ikke mer enn 599,-. Vi gikk også til innkjøp av en rokkering på 2 kg! De siste årene har jeg funnet ut at jeg ikke klarer å rokke med plastikkrokkeringene som er på skoler og barnehager - til stor skuffelse. Jeg som var så flink til det da jeg var yngre! Men med denne derimot, klarer jeg det. En uting med den, er at den er drit tung. Magen/siden er nå full av blåmerker, og det ser egentlig ut som om Ken ikke er så snill mot meg. Ken er kjempe snill mot meg han altså, rokkeringen derimot... Forhåpentligvis så er det god trening. Det merker man forsåvidt etter bare et par minutter - mer klarer jeg rett og slett ikke. Ikke enda hvertfall, man føler seg helt mørbanka.

Det er godt å ha kommet inn i gode rutiner igjen. Det sies at dårlig vane er vond å vende, god vane lett å holde. Så er det bare å håpe på at vi fortsetter å være like flinke resten av året også. Det blir hvertfall litt lettere å dra på treningen når man er to stykker. Det er det å komme seg av gårde som er den vanskeligste delen, for når man er på treninga kan man ikke annet enn å yte max til Randis (spinninginstruktøren) motiverende hyl som"sterke ben", "stor og sterk", osv. :)

Jeg som rokker i stua :)