20 uker og magebilde

Gutten vår

Fra 20 uker og 0 dager til 20 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt: 325 g
CRL: 16 cm
Full lengde: 25 cm

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 18 uker gammelt. Til nå har fosteret hatt perioder med mer og mindre aktivitet, men først nå får det søvnfaser. Det veksler mellom aktive perioder og perioder med søvn, men har ikke noe bestemt søvnmønster helt ennå. Det sover gjerne mest når du er i aktivitet og våkner når du skal legge deg. Noen fostre finner fort en favoritt-sovestilling.

Det fine lanugohåret dekker nå hele hodet og øyenbryn begynner å formes. Det er brunt fett som hjelper barnet å holde varmen etter fødselen. Slikt fett dannes nå under huden på halsen, brystet og i skrittet. Et annet fettlag vil dannes over hele kroppen etter hvert. Et kremaktig vokslag kalt vernix begynner å dekke huden. Dette inneholder blant annet døde hudceller, lanugoceller og olje fra kjertlene. Vernix beskytter fosteret mot blant annet infeksjoner. Noe vernix vil være til stede på kroppen ved fødselen, og gjør barnet glatt slik at det lettere kan passere gjennom fødselskanalen. Nyfødte har gjerne rester av vernix i hudfolder.

Morkaken er ferdig formet og vokser fra nå av bare i diameter, ikke i tykkelse.

Fakta er hentet fra babyverden.no



19+6

Meg
Formen min er fortsatt fin, men den siste tiden merker jeg stadig mer til bekkenlåsninger ved halebeinet, og trykk foran i symfysen. Vondtene går heldigvis over etter en god natts søvn, så jeg starter stort sett dagene med gode forutsetninger, og godt humør. Magen vokser i sitt vanlige tempo, ikke veldig stor akkurat, men definitivt større enn utgangspunktet, og kulen er tydeligere enn sist. Men er fortsatt på stadiet hvor jeg bare føler meg pløsete og rar. Jeg merker masse spark, også utenpå. Det kan virke som om denne lille krabaten er like aktiv som storesøstra var i magen, og det er alltid betryggende.

En mors "stolte" øyeblikk...

...Denne hendelsen MÅ jeg bare skrive ned, og dele med de som skulle finne det interessant å lese.

I går, da jeg ordnet meg til julebordet, lekte Sienna litt på badet. Jeg gikk ut av badet for å hente noe, og da jeg kom tilbake stod Sienna ved siden av doen og "spytta" og sa "ÆSS" gjentatte ganger. Jeg så at hun hadde noe slim på overleppa og regnet med at hun hadde nysi. Plutselig så jeg at smokken hennes lå i do, og at "slimet" på overleppa slettes ikke var snørr, men blått! Da gikk det opp for meg at Sienna hadde tatt seg en liten smakebit av den blå, slimete "dorensen" som settes på innsiden av doskåla... Det var ikke akkurat ett veldig stolt øyeblikk at min datter finner det nysgjerrig å spise fra innsiden av do, og jeg tror neppe jeg har vasket ansiktet og hendene hennes sååå godt før.. Men jeg kan jo ikke annet enn å le da hun gikk rundt og lukta dorens i etterkant. Søt er hun hvertfall, og det er ingen tvil om at hun har skjønt forståelsen av orden "æss". Hvis hun ser nedi do nå, peker hun og sier "æss", så jeg tror neppe hun smaker på den blå guffa flere ganger...

Hver alder har sin sjarm - og utrolig nok så finnes det en haug av sjarm i en slik historie <3 p="p">

19 uker og magebilde

Gutten vår:

I morgen er jeg 19 uker på vei, og går inn i min 20. svangerskapsuke. På denne tiden er lillebror blitt:

Vekt: 250 g
CRL: 15 cm
Full lengde: 21,5 cm

Han er i begynnelsen av denne uken 17 uker gammelt. Et fettlag begynner så smått å legges under huden. Det vil hjelpe han i å opprettholde riktig kroppstemperatur etter fødselen. Lanugohårene dekker nesten hele kroppen nå. Hos gutter dannes testiklene i bukhulen, og vil først synke ned i pungen nærmere fødselen. Hos enkelte guttebarn skjer ikke dette før etter at de er født, men så å si alle guttebarn har testiklene i pungen innen ettårsdagen.




Magebilde, uke 18+6

Meg:

...og plutselig var jeg nesten 19 uker på vei. Lillegutt er veldig aktiv for tiden, synes jeg. Når jeg sitter rolig på pause på jobb, i møter eller ligger på sofaen på kvelden, merker jeg jevnlige dunk i magen. Følelsen er så fantastisk, og har alt å si for at bekymringene kan holde seg unna. Lurer på om han kommer til å holde samme aktivitetsnivå som Sienna hadde i magen? Hun var veldig aktiv, veldig ofte. Det er ingen tvil om at magen vokser, og selvom andre påpeker at de ikke syns den vokser så veldig mye, merker jeg det godt selv - og det er jo disse ukentlige magebildene ett bevis på!? I forhold til da jeg var gravid med Sienna var jo magen fortsatt ikke-eksisterende på dette tidspunktet. Jeg kunne sovet meg gjennom hele døgnet hadde det ikke vært for at jeg hadde ei datter og en jobb å stå opp til - jeg er såååå trøtt!

Ordinær ultralyd, 18+4

På fredag var Ken og jeg på den ordinære ultralyden på Ahus. Vi var veldig sikre på at bebisen er frisk siden vi har fått se dette på en tidligere ultralyd, og fordi jeg merker daglig bevegelse inni magen. Vi rakk ikke engang å sette oss ned på venterommet før vi ble ropt opp - før tiden. På skjermen dukket det opp en sprell levende baby, og vi så raskt at hjertet dunket. Ultralydteknikkeren hadde litt vanskeligheter med å ta de målene, og se på de tingene hun skulle, fordi babyen var så aktiv. Alt så fint ut, og da hun hadde sett på de tingene hun skulle se på, spurte jeg om hun hadde muligheter for å se kjønnet. Hun bekreftet raskt at hun så både penis og pung, og at det var ingen tvil om at dette var en gutt! Hvis det kommer ut ei jente, fikk vi beskjed om å sende henne ett bilde med forklaring på hvordan det er mulig... Så, hun var altså ikke i tvil - og det var forsåvidt ikke vi heller! Det blir koselig med en liten lillebror. Tilslutt fikk vi vite det jeg var aller mest spent på - terminen! Det ble torsdag 11. april - fire dager tidligere enn det jeg har tatt utgangspunkt i, så plutselig var jeg 18 uker og 4 dager på vei!



Lillebror ville ikke legge seg i profil, så bildene ble ikke så gode - men koselig fordet!

Titt-tei!

Sienna 16 måneder

De vitale mål på en forsinket 15 månederskontroll, den 1. november var:

Vekt: 13 kg
Lengde: 82,5 cm

Konklusjonen var at hun er ei flott, frisk og aktiv jente som følger kurven sin trofast. Til tross for at hun er superaktiv, spiser sunt og i moderate mengder, har hun lagt på seg 2 kg de siste 4 månedene. Helsesøster var fornøyd med hvordan hun pekte på og snakket om ting i rommet, og hvordan hun lekte på gulvet, før hun ryddet opp etter seg. Vi fikk bekreftet at hun har en god språkforståelse, mange ord, og ellers er ei blid og tilfreds jente. Sprøyta var selvfølgelig vond, men gikk over etter litt trøst fra mammaen.

Siden 15 månedersinnlegget vr litt forsinket, er det ikke så mye annet som har skjedd siden den gang - noen flere ord, og blitt veldig flink til å leke på egenhånd, noe de også bekrefter i barnehagen. Jeg kjøpte Fisher Price sitt kassaapparat til hun for en liten måned siden, og det står tilgjengelig på stua hele tiden. Rett som det er kommer hun bærende på kassaapparatet slik at vi kan leke sammen. Hun putter oppi pengene, trykker på knappene slik at de kommer ut på siden. Morsomt å se hvordan hun utforsker og lærer seg lekene sine, og hvor lenge hun kan leke på den måten. Ellers så er hun opptatt av dukka si - legger den i senga, setter den i dukkestolen eller går rundt og koser på den. Kanskje hun ønsker seg en "oppgradering" av dukken - en som er litt større, kan mates, ha smokk og skiftes bleie på? Hun leker veldig fint når hun ikke har FOR mange leker tilgjengelig, for da er det morsomst å rive ut alt av lekekassa - noe som i seg selv er lek for hun, vel og merke. Heldigvis blitt flink til å rydde etter seg, og blir veldig stolt og klapper for seg selv - søta!

Store jenter ligger ikke på vekta...



Tullejenta vår! Mange grimaser på lur...

Prosjekt pusse-opp-andreetasjen

Nå som familien økes igjen, måtte vi også øke antall soverom i huset. I andreetasjen har vi hatt en romslig loftstue, ett wc/vaskerom og ett soverom som Thea har hatt. For ca to uker siden startet prosessen med å sette opp en vegg på loftstua, slik at vi fikk ett ekstra soverom i tillegg til at vi kunne benytte "trapperommet" som kontor. Nå er loftstua borte, og soverommet ble rålekkert. Thea er heldig som får det fine rommet. Om ett par dager fortsetter vi med å pusse opp Theas gamle rom, som Sienna skal overta før lillebror kommer til verden. Vi skal gjøre det samme som på Theas rom; dørene byttes ut, rive tak (panel), vegger (strie) og laminatgulvet skal byttes ut. I tillegg skal vi sette opp en vegg på Siennas rom, slik at vi utvider inneboden, og får dør fra gangen, istedenfor fra Siennas rom. Det er skråtak på soverommene, og det blir gips på vegger og i tak. Overgangene mellom tak og vegger blir veldig smooth, så det er ikke nødvendig med lister - noe som gjør finishen skikkelig fin, synes vi. I taket blir det seks downlights, og på gulvet legger vi ett eikelaminat som vi er veldig fornøyd med. Gulvet på et barnerom får jo litt medfart, så vi vil ha ett gulv som tåler litt røffere behandling, og går derfor for laminat. Vi har bestilt fine wallstickers på ebay (faktisk!) til både Thea og Sienna, og tror det blir superfint å få de opp. Lillebror får Siennas rom, som ligger rett ved vårt, og planene for det rommet kommer i eget innlegg. Bilder kommer når vi får ting litt på plass, for akkurat nå er det mye pappesker, byggestøv og andre ting oppussing fører med seg. Gleder meg til det blir ferdig!

17 uker og magebilde

Gutten vår
Jeg er nå 17 fullgåtte uker på vei, og har gått inn i min 18. uke. Uke 17 varer fra jeg er 17 uker og til og med 17 uker og 6 dager av svangerskapet. Fosteret er nå 15 uker gammelt.

Vekt: 180 g
CRL: 12 cm
Full lengde: 17 cm

Brusken i skjelettet omdannes nå til bein. Nyfødte har 300 bein, men noen av de smelter sammen, slik at vi som voksne har 206. Ørene har nå funnet sin rette plass, og vil snart stå ut fra hodet. Om ikke lenge kan fosteret høre, så man må gjerne prate og synge for fosteret. Lanugohårene begynner å dekke noe av huden. Disse hårene har ikke noe pigmenter, og er derfor helt lyse. Man er ikke helt sikker på funksjonen til disse hårene, men man antar at det hjelper til å holde på plass det kremaktige vokslaget, vernix, som etter hvert vil dannes på huden til barnet.

Fakta er hentet fra babyverden.no

17 uker og 2 dager på vei

Puuh! ENDELIG fikk jeg tatt magebilde. Ett par dager forsinket, men bedre sent enn aldri. Kan ikke ta magebilde etter Sienna har lagt seg, siden jeg tar bildene på rommet hennes (sånn som sist), så det letteste er å ta bildene i helga når hun sover.

Formen min er så utrolig mye bedre enn forrige svangerskap - jeg får ikke sagt det nok. Jeg er i full jobb, og hverdagen går ellers som normalt. Litt sensitiv på lukter og slikt, men det kan jeg leve med. Leggetiden min blir stadig tidligere og tidligere, og jeg har et veldig stort søvnbehov for tiden - mye mer enn sist. Det kan nok ha noe med at jeg da var sykemeldt pga bekkenet, og fikk sovet og hvilt mer på dagtid enn nå. Jeg merker spark fra lillegutt daglig. De er ikke så veldig kraftige, og kan ikke kjennes utenpå enda, men jeg kjenner de godt selv. Ellers er det ikke så mye og si, bortsett fra at jeg har ordinær ultralyd fredag 9. november, og at jeg syns tiden går forferdelig fort!

Magen vokser, 15+4

Magen vokser tydeligvis fortere med andremann, for nå kan jeg se og merke at magen har begynt å vokse. :)

Første kontroll hos jordmor, uke 15+4

Svangerskapskontroll nr: 2
Hvor: Hos jordmor Guri på helsestasjonen
Dato: 23/10-2012
Uke: 15+4
Vekt: +0,6 kg
BT: 100/65
Hb: 14,2 (på kontroll i uke 10)
Urin: Fin
Leie: Turner
Ødem: 0
Antall hjerteslag pr minutt: 148

Da var det på'n igjen. Føler at det ikke er lenge siden sist jeg var hos jordmor. Vi "kjenner" hverandre nå, etter at jeg gikk hos hun i hele svangerskapet med Sienna også. Det meste av praten gikk egentlig i mine tanker om forrige svangerskap og fødsel/fødselsopplevelse, og hvordan formen min er. Den er fortsatt veldig fin, og det er utrolig deilig hvor fort tiden går når man kan være 100% på jobb, kontra å ligge på sofaen hjemme og vri seg i bekkensmerter, som jeg gjorde sist... Jordmor var veldig enig med sykehuset i at jeg ikke burde gå så lenge på overtid denne gangen, og at jeg skulle få oppfølging ifht hans vekt. Ikke veldig betryggende at jordmor fortalte at gutter ofte hadde en høyere fødselsvekt enn jenter. Den lille krabaten hadde 148 hjerteslag i minuttet, og vi "hørte" at han turnet litt inni der, fordi vi mistet kontakten med angelsound'en. Alltid deilig å høre fosterlyden, syns jeg :)

Symfyse-fundusmålet er som sist, på 16 cm. Det blir spennende å se om det holder samme kurve som sist.

Neste kontroller er:

Ordinær ultralyd 9. novemer (18 uker)

Jordmor 4. desember (22 uker)

Legen 16. januar (28 uker).

Jeg er gravid, igjen!

Den 31. juli fikk jeg en positiv graviditetstest, etter en liten uke med en sterk følelse av at jeg var gravid. Tidligere samme måned sluttet jeg på prevensjonen, og ingen av oss hadde trodd det skulle være så fort gjort, denne gangen også.

Denne tok jeg ett par dager etter første positive test, for å være heeelt sikker

Jeg har vært på tre(!) ultralyder. Èn i uke 6+6, kun for å sjekke at hjertet slo og at det ikke var for godt til å være sant. Hjertet slo som det skulle og bebisen var omtrent 9,3 mm, og hadde med seg "matpakka si" som ultralydteknikkeren kalte det.

Vi ville dra på en organrettet ultralyd hos dr. Lundring på Jessheim i dette svangerskapet også, og da jeg var 13+5 fikk vi en lang og fin titt på en frisk liten krabat på 7,9 cm fra hode til rumpe med en hjerterytme på 163 slag i minuttet. Nakkefold, neseben, hjerte, hjerne, nyrer, morkake, navlesnor og alt annet var som det skulle. Ti fingre, ti tær - og sannelig så vi ikke en liten tissetass også. Han kunne ikke skjønne at dette skulle være noe annet enn en liten gutt, og sa at han var 90-95% sikker. Magefølelsen min stemte, nok en gang, for jeg hadde hatt en guttefølelse siden før jeg fant ut at jeg var gravid. Han mente terminen min ble 15. april 2013 (40+3).

Lillebror var ikke så veldig villig til å vise seg frem i profil, men helt til slutt fikk vi noen gode bilder.

To dager senere var jeg innkalt til rutineultralyd(!?) på Ahus, noe jeg ikke forstod, siden jeg da bare var 14 uker på vei. Der møtte jeg en fantastisk hyggelig dame, som tok ordinær ultralyd da jeg var gravid med Sienna også. Hun fastslo at de, med bakgrunn i mitt forrige svangerskap og fødsel, ville være helt sikker på terminen min, da jeg gikk 13 dager på overtid med Sienna. I tillegg ønsket de ikke at jeg skulle få et like stort barn neste gang, og hun fortalte at andremann ofte blir større enn førstemann... Istedenfor ønsket hun at jeg skulle bli henvist til vekstestimering i uke 38, slik at de eventuelt kan sette meg igang tidligere dersom det viser seg at han er stor. Hun mente at jeg var 5 dager lenger på vei, enn det de to andre ultralydene har vist, og mente at terminen min da blir 10. april 2013. Jeg skal tilbake til Ahus for ordinær ultralyd den 9. november, og da får jeg den endelige terminen.

Tenk at "lille" Sienna skal bli storesøster! Her er hun 12 1/2 mnd

 Tiden fremover blir veldig, veldig spennende, og jeg gleder meg til alt som skal skje! Foreløpig er formen uforskammet god til gravid å være. Har ikke hatt en eneste dag med kvalme, bekkenet oppfører seg mot alle odds kjempebra, og ellers er formen tipp-topp-tommelopp og jeg storkoser meg i full jobb, og krysser fingrene for at det skal fortsette sånn. På ultralyden fikk jeg vite at morkaka ligger på bakre vegg denne gangen, så det blir spennende å se om jeg merker stor forskjell fra sist gang, hvor den lå på fremre vegg. Jeg mener, veldig sikkert, at jeg kjente bevegelse i magen allerede da jeg var 13+3 på vei - en liten "vibrasjon" helt nederst i magen. Nå som jeg har vært gjennom dette en gang tidligere, vet jeg hva jeg skal "kjenne etter". Jeg krysser fingrene for at jeg skal bli flink til å holde liv i denne bloggen gjennom dette svangerskapet også, for jeg setter uendelig stor pris på alle innlegg jeg skrev da jeg gikk med Sienna... :)

Sienna 15 måneder

Uff, tenk at jeg ikke fikk tid til å skrive 14 månedersinnlegget!! Skjerpings - så her kommer et forsinket 15 månedersinnlegg.

Vi skal ikke på 15 månederskontroll på helsestasjonen før den 1. november, så de vitale mål har jeg ikke. Men hun spiser godt, og vokser ut av klærne sine, så alt er normalt. Hun bruker størrelse 86 og 92 i klær, og noen få plagg i str 80 går fortsatt, selvom det stadig kryper lenger og lenger opp på bein og armer. Hun bruker str. 6 i bleier, vanlig comfort fit. Up&go har vi gitt opp, for de lekker så mye på sidene.

Sienna er, som alltid, superaktiv og ei veldig glad jente. Beina går i ett, og hun løper som bare det, og er veldig rask i trappene - spesielt hvis noen har glemt å lukke trappegrinda eller at vi tuller med "nå kommer jeg og tar deg!". Hun krabber opp i sofaen (og på stuebordet!!), og har heldigvis fått litt mer forståelse og respekt for høyder, så nå kaster hun seg ikke (alltid) utfor, i håp om at noen tar imot.

I barnehagen stortrives hun, og vi er helt trygge på at hun har det helt topp der. Hun har ofte ett lite protesthyl når vi skal gå, men det er over allerede før vi har kommer ut i gangen. Hvis hun får spise frokost når vi skal gå, enser hun ikke at vi går engang... Hun sover mellom 2 og 3 1/2 time i barnehagen, og ca 3-4 timer hjemme i helgene. Nettene er, som alltid, helt stille mellom 18:30, til hun våkner mellom kl. 07 og 09:30. Når hun skal sove MÅ hun ha kosekluten og smokken, hvis ikke blir det bråk! En god trygghet som vi ikke har tenkt til å vende av henne enda.

Hun har nå 12 (hvert øyeblikk 13) tenner,og håret hennes har vokst som ugress de siste månedene og fått en god lengde. Etter ettårsdagen eksploderte språket, og spesielt den siste måneden har det kommet nye ord bortimot daglig. Hun hermer etter alt(!) vi sier, og jeg noterer og noterer... Hun viser en veldig god forståelse, og vi som foreldre forstår henne (stort sett) veldig godt. Hvis jeg for eksempel spør henne "Sienna, har du bæsja?" tar hun seg på rumpa og sier "bæssa" og går mot baderomsdøra mens hun sier "baade". I tillegg er det veldig morsomt å se hva hun lærer i barnehagen, for her hjemme har vi alltid kalt dukka hennes for "baby", men plutselig begynte hun å si "dokka". Og hvis hun er tørst så går hun til spisebordet hvor drikkeflaska hennes står og ynker seg mens hun sier "dikke" - og vi har alltid sagt flaska eller vann. Ellers er hun, som de fleste andre barn på hennes alder, veldig opptatt av dyr og etterligner alle lydene. Det har blitt mange gårdsbesøk i det siste, og vi har alltid lest masse bøker om dyr med henne. De ordene hun kan er:

Mamma - mamma
Pappa - pappa
Bade - bade
Baade - badet
Bebi - baby
Gågga - yoghurt
Tykke - trykke
Dikke - drikke
Mimmi - mormor
Betta - Besta
Ninne/Niie - Anine
Theea - Thea
Bæssa - bæsja
Beie - bleie
Paske - plaske
Kappe - klappe
Kasse - kaste
Botte - borte
Bø - bø
Åååj - oi
Se - se
Dæ - der
Sitte dæ - sitte der
Hei - hei
Ja - ja
Nei - nei
Bæ - bæ
Mø/mæ - mø
Gakk gakk - gakk gakk
Pe-pe - Pip pip
Dydde dyyy - kykkeliky 
Lys - lys
Nese - nese
Øye - øye
Øøje - øre
Mu - munn
Bokka - boka
Lesse - lese
Meej - mere
Kokka - klokka
Ba - ball
Takk takk/dakk dakk - takk takk
Dædi - ferdig
Yeee - ye
Dokke - dukke

Hun viser stor interesse for å tømme lekekassa, og er ikke fullt så interessert i å rydde opp enda - noe de også bekrefter i barnehagen. Etter at hun begynte i barnehagen viser hun større interesse for biler, og sier alltid "brrr" hvis vi ser en bil. Fly har hun vært opptatt av siden i vår, og siden all flytrafikken går over Skedsmokorset har vi nok å følge med på. Hun peker opp i været og lager en suselyd. Vi merker at hun tester grenser, og ser det tydelig i blikket hennes når hun er på vei til å gjøre noe hun ikke får lov til. Det er mye testing av grenser og grensesetting, og til tider er det forferdelig komisk og veldig vanskelig å holde maska. Hvis hun tar noe, og vi nærmer oss for å ta det fra henne, begynner hun å løpe og kaster det vilt fra seg. Etterpå må hun selvfølgelig stå å pirke på tingen mens hun titter bort på oss - utspekulert!

Noen bilder av Sienna fra starten av september og oktober. Den lille, søte barnehagejenta med musefletter, skrubbsår på nesa og som koser grisen på Losby besøksgård

Sienna 13 måneder

Da var enda en måned gått, og Sienna ble 13 måneder i går. Vi har storkost oss den siste måneden - jeg har hatt 3 uker ferie, Ken har hatt permisjon og vi har alle 4 vært en uke i Tyrkia.

Vi tok en spontan tur til Tyrkia, hvor vi koste oss i godt og varmt vær i Alanya, på et veldig fint familiehotell med mange store basseng med sklier. Sienna var ikke annet enn et stort glis hele turen! Begge flyturene gikk som smurt, og mens andre barn gråt og klagde, innså vi hvor heldige vi er... Varmen var heller ikke noe problem - det ble ca 3 timer bading i bassenget hver dag, var på stranda èn dag, og badeland èn dag. Sienna "svømte" med armer og bein, og koste seg mye i "båten" sin med ratt og god oversikt. Hun ELSKET all oppmerksomheten hun fikk der nede - tyrkerne er veldig familiekjære, og ble helt oppslukt i Sienna. Jeg innså på bussturen til flyplassen på vei hjem at hun var blitt litt FOR tillitsfull til "fremmede menn" da det kom og satt seg en mann i buss-setet ved siden av oss, hvor hun lener seg mot han, legger hodet mot armen hans og lager en koselyd. Søt er hun i alle fall!

Hun har blitt en reser på å gå, og mestrer stadig fler og flere underlag og andre fysiske utfordringer. Hun har heldigvis lært seg at hun skal klatre ned fra sofaen liggende på magen med beina først, istedenfor å bare kaste seg utfor og regne med at noen tar imot...

Hun elsker å lese bøker, og helst de som inneholder dyr. Bare hun finner en bok, en tilbudskatalog, en bruksanvisning eller lignende, så kommer hun stabbende bort til oss, slenger lesestoffet i fanget på oss, og sier ivrig "lesse!", og da må vi ofte lese boka både 3, 4 og 5 ganger. Hun peker hvis jeg spør hvor pip-pipen, blomsten eller sauen er i boka. Jeg kan spørre "hvor er nesa til mamma?" hvorpå hun peker på nesa mi og sier "nesse". Språket har virkelig eksplodert den siste måneden, og jeg merker at jeg begynner å miste oversikten over hva hun kan si, selvom jeg stadig oppdaterer notatet på telefonen min med alle nye ting... I tillegg til mamma, pappa, bø, mø, bæ, då (gå), se, dæ (der), se dæ (se der), og de andre tingene jeg har skrevet de tidligere månedsinnleggene, sier hun blant annet:

- "Bebe"/"Baby" - baby (dukka hennes)
- "Pepe" - pip-pip
- "Døt" - grøt
- "Me" - mer
- "Babe"/"Bade" - bade
- "Thiiia" - Thea (dere kan tro Thea ble stolt!)
- "Tittee" - tittei
- "Dys" - lys
- "Ja"
- "Ompe" - rumpe
- "Nesse" - nese
- "Lesse" - lese

Til ettårsdagen sin fikk hun en liten dukke av oss. Jeg som virkelig forgudet dukker og babyer da jeg var liten, vil gjerne at Sienna skal få like stor glede av dukker - hvertfall muligheten til å få glede av det. Hun hadde i ett par måneder før ettårsdagen vist stor interesse for dukker da vi var på besøk eller på helsestasjonen, og da hun åpnet bursdagsgaven sin, begynte hun å kose på dukka før vi i det hele tatt fikk den ut av forpakningen. DA smeltet mammahjertet - som om det ikke var smeltet nok da vi hadde vekt henne på hennes aller første bursdag! Hun har i ettertid vært veldig opptatt av "Baby Mia" som vi kaller henne (oppkalt etter "tante Mia-vovven"), og bare etter en liten uke lærte hun å si "Bebe". Vi kan spørre "hvor er Baby Mia?", og da går hun bokstavelig talt og leter etter dukka si, for så å ta henne opp og kose. Hun legger dukka ofte på plass i dukkesenga, og styrer fælt. Det er så morsomt å se hvordan hun "skjønner konseptet". Sienna har en liten leketelefon som hun nå har begynt å "prate i", går rundt med telefonen til øre og babler i det uendelige. Dessverre havnet telefonen i toalettet, og har etter en liten uke sluttet å spille - men den er ikke mindre likt av den grunn... Vi har derimot blitt mye flinkere til å ta ned dolokket! En veldig morsom tid, selvom man må være veldig på vakt...

Den siste halvannen uka dukket jekslene nede opp, så nå har hun 10 tenner. Tannpussen går veldig bra om dagen, mye lettere når hun får holde èn tannbørste mens jeg pusser med den andre. Når det kommer til sovingen, så har hun virkelig overgått seg selv - og jeg som ikke trodde det var mulig! Men uansett, hun legges 18:30 og sovner så og si med en gang, uten noe merkeverdig "tull". Etter at Ken gikk ut i pappapermisjon, så har hun sovet så sykt lenge, og en normal nattessøvn for henne ligger nå på minst 14 timer, men det hender ofte at jeg får en sms av Ken om at "vi våknet kl. 10 i dag, vi" - 15,5 time! - DEILIG! I tillegg sover hun mellom 1,5 og 3 timer (stortsett 2-2,5) fra ca kl. 12. Det eneste hun trenger ved legging er kosen sin og smokk - da er alt fint og flott! :)

Om bare to uker skal Sienna starte i barnehagen, og det er vi selvfølgelig veldig spente på. Jeg tror det kommer til å gå veldig fint. Litt trist blir det nok - for mor, men jeg regner med at jeg skal klare meg veldig fint, vet jo at hun kommer til å stortrives i den flotte barnehagen hun skal starte i! Så skal jeg gjøre alt jeg kan for å utnytte ettermiddagene med den lille jenta mi til det fulle. Det blir definitivt en helt annen hverdag!