Jeg er gravid, igjen!

Den 31. juli fikk jeg en positiv graviditetstest, etter en liten uke med en sterk følelse av at jeg var gravid. Tidligere samme måned sluttet jeg på prevensjonen, og ingen av oss hadde trodd det skulle være så fort gjort, denne gangen også.

Denne tok jeg ett par dager etter første positive test, for å være heeelt sikker

Jeg har vært på tre(!) ultralyder. Èn i uke 6+6, kun for å sjekke at hjertet slo og at det ikke var for godt til å være sant. Hjertet slo som det skulle og bebisen var omtrent 9,3 mm, og hadde med seg "matpakka si" som ultralydteknikkeren kalte det.

Vi ville dra på en organrettet ultralyd hos dr. Lundring på Jessheim i dette svangerskapet også, og da jeg var 13+5 fikk vi en lang og fin titt på en frisk liten krabat på 7,9 cm fra hode til rumpe med en hjerterytme på 163 slag i minuttet. Nakkefold, neseben, hjerte, hjerne, nyrer, morkake, navlesnor og alt annet var som det skulle. Ti fingre, ti tær - og sannelig så vi ikke en liten tissetass også. Han kunne ikke skjønne at dette skulle være noe annet enn en liten gutt, og sa at han var 90-95% sikker. Magefølelsen min stemte, nok en gang, for jeg hadde hatt en guttefølelse siden før jeg fant ut at jeg var gravid. Han mente terminen min ble 15. april 2013 (40+3).

Lillebror var ikke så veldig villig til å vise seg frem i profil, men helt til slutt fikk vi noen gode bilder.

To dager senere var jeg innkalt til rutineultralyd(!?) på Ahus, noe jeg ikke forstod, siden jeg da bare var 14 uker på vei. Der møtte jeg en fantastisk hyggelig dame, som tok ordinær ultralyd da jeg var gravid med Sienna også. Hun fastslo at de, med bakgrunn i mitt forrige svangerskap og fødsel, ville være helt sikker på terminen min, da jeg gikk 13 dager på overtid med Sienna. I tillegg ønsket de ikke at jeg skulle få et like stort barn neste gang, og hun fortalte at andremann ofte blir større enn førstemann... Istedenfor ønsket hun at jeg skulle bli henvist til vekstestimering i uke 38, slik at de eventuelt kan sette meg igang tidligere dersom det viser seg at han er stor. Hun mente at jeg var 5 dager lenger på vei, enn det de to andre ultralydene har vist, og mente at terminen min da blir 10. april 2013. Jeg skal tilbake til Ahus for ordinær ultralyd den 9. november, og da får jeg den endelige terminen.

Tenk at "lille" Sienna skal bli storesøster! Her er hun 12 1/2 mnd

 Tiden fremover blir veldig, veldig spennende, og jeg gleder meg til alt som skal skje! Foreløpig er formen uforskammet god til gravid å være. Har ikke hatt en eneste dag med kvalme, bekkenet oppfører seg mot alle odds kjempebra, og ellers er formen tipp-topp-tommelopp og jeg storkoser meg i full jobb, og krysser fingrene for at det skal fortsette sånn. På ultralyden fikk jeg vite at morkaka ligger på bakre vegg denne gangen, så det blir spennende å se om jeg merker stor forskjell fra sist gang, hvor den lå på fremre vegg. Jeg mener, veldig sikkert, at jeg kjente bevegelse i magen allerede da jeg var 13+3 på vei - en liten "vibrasjon" helt nederst i magen. Nå som jeg har vært gjennom dette en gang tidligere, vet jeg hva jeg skal "kjenne etter". Jeg krysser fingrene for at jeg skal bli flink til å holde liv i denne bloggen gjennom dette svangerskapet også, for jeg setter uendelig stor pris på alle innlegg jeg skrev da jeg gikk med Sienna... :)