Storesøsters oppgaver

Hva er vel storesøsknenes oppgaver? Jeg ble riktignok ikke storesøster før jeg var fylt 20 år, men det er vel fortsatt min oppgave å lære lillebror noen uvaner og rampestreker? Da vi var i Madrid i sommer for å feire vår storesøsters bryllup tok jeg på meg en av et storesøskens ansvarsoppgaver og lærte min kjære lillebror hvordan man lager en skikkelig grimase :)

Priceless..

Hvem er det som står bak?

Storesøster!

Lillebror storkoser seg!

Litt innflytelse skal man jo ha, ikke sant mamma? :)

Markus 1 år!

Tenk at det er et helt år siden lille Markusen ble født. Et helt år siden søsteren min fødte en nydelig og frisk gutt på Ahus. Et helt år siden jeg ble tante, og mine foreldre ble besteforeldre.

GRATULERER MED 1 ÅRSDAGEN MARKUSEN MIN!

Tante er veldig glad i deg, og gleder seg masse til å feire din aller første bursdag i dag <3

Isjias og Emilie er enige om dagen

Ifølge min kiropraktor er jeg så heldig å være i ny runde med full isjias. For de som ikke vet hva det er, så er det skiveprolapser som jeg har nederst i korsryggen. Jeg har hatt mye ryggsmerter og utstrålinger i venstre fot de siste 3-4-5 ukene, og foten svikter enkelte ganger pga smerteutstrålinger. Jeg skjønte etterhvert at jeg kun ble værre av å ligge å slappe av og ta det rolig på sofaen, men at hverdagslivet i barnehagen fungerer kjempebra. Selvfølgelig med mye pågangsmot, arbeidslyst og bevisst kroppsbruk. De siste to ukene har jeg omtrent ikke løftet en eneste unge, men begynt å bruke stiger og trapper opp til barnevogner og stellebord aktivt. Tror dere det er lett for pedagoghjertet mitt å måtte veilede gråtende barna i å stable beina riktig på en stige ned fra vogna kun 10 sekunder etter de har blitt vekt? Jeg trøster meg selv med at barna bare har godt av det, og at det er god motorikktrening for dem.

Etter et par uker hvor jeg har vært veldig bevisst på å unngå løft og bæring på jobben føler jeg faktisk at jeg ser resultater, veldig gode resultater. Jeg har veldig lite smerteutstålinger nedover i beina, samtidig som at jeg ikke ser ut som en krok når jeg reiser meg opp fra do eller sofaen. Krykkene er likevel med meg forskjellige steder i tilfelle ryggen streiker. I dag har jeg til og med gått på Babyshops betonggulv i 7 timer! - og ryggen og jeg er fortsatt enige.

Det er jammen godt at ting årner seg fortere enn forventet. Det er ingenting jeg heller vil enn å være frisk, oppgående og 100% arbeidsfør :) Og som de fleste vet så går dårlig helse utover psyken og humøret. Humøret er likevel på topp når det er forbedringer som dukker opp! :)


Kanskje det var de ubehagelige stolene på Ryanair som forårsaket tilbakefall? Lite sannsynlig, men...

BJURSTA for alle penga

For de som ikke er helt inn i IKEA-katalogen, så er BJURSTA en møbelserie fra IKEA. Jeg har bestemt oss for at vi skal ha denne serien da den er stilren og tidløs. Jeg ønsker oss den brunsorte fargen, og det blir nok bra. Ken er forresten enig, og synes det er fint at jeg bryr meg om inredningen. Det skal sies at han i utgangspunktet har veldig god smak :)


Dette spisebordet har to tilleggsplater, slik at det kan bli plass til 8 personer, nok til at vi kan få noen på middagsbesøk :)

Siden det ikke er allverden med skapplass på kjøkkenet, så kommer denne godt med til litt service eller lignende :)

Dette vitrineskapet har jeg falt helt pladask for - er det ikke fint?

Innredningsadrenalin

Det er faktisk noe som heter det, og de aller fleste jenter vet hva det er. Jeg fikk ovennevnte da vi kjøpte oss hus, og jeg var rask med å begynne å planlegge. Vel, begynne å planlegge var kanskje litt å ta i - jeg har vel alltid hatt et bilde i hodet mitt hvordan min egen stue skal se ut. Den dagen vi hadde vært i Lillestrøm på DnB Nor og underskrevet kontrakten, dro vi på Metro og jeg fikk dratt med meg Ken inn på Black Design Shop. Dette er en kjempeflott og ryddig butikk med blide og hyggelige ansatte - og det er veldig viktig! Det viktigste er selvfølgelig alt det fine de har, alt sortert etter farger, noe som gjør det lettere å handle masse om gangen, hehe.

Jeg hadde i utgangspunktet bestemt meg for å ha olivengrønne gardiner og puter, men Ken og jeg ble enige om å ha turkis istedenfor. Det tror jeg blir veldig bra. Vi kjøpte inn noen løpere til spisebordet og en pyntepute til å ha i sofaen. Jeg klarte ikke å la være, så i dag dro jeg tilbake for å kjøpe panelgardiner, 5 putetrekk til, en turkis løper og en litt mindre offwhite løper til å ha oppå den turkise. Jeg kjøpte også gelandere til å henge foran gardinene.


Da er det vel bare å begynne å ønske seg tekstiler i denne Cartago-serien i lilla til advent da? :)

Drømmesofaen er bestilt!

Som de fleste tenker, så er sofaen stuas midtpunkt. Det er der man sitter sene kvelder, snakker sammen, ser en god film eller inntar et godt måltid. Nå som vi har kjøpt oss hus, så er det klart vi skal ha ny sofa også. Vi hadde noen kriterier; det skal være plass til mange personer - minst 8. Det skal være en hjørnesofa og den skal ha en chaiselong. På chaiselongen skal det selvfølgelig være plass til to personer ved siden av hverandre - kjærestekrok heter det. Den skal være mørk grå/sort. Tidløs. Grov tekstur i stoffet, men ikke for grov. Moderne, rette linjer. Og selvfølgelig så skal den være veldig god å sitte og ligge i. Vi fant flere sofaer, men alle var selvfølgelig utgående vare og umulig å bestille, i tillegg til at utstillingsmodellene var speilvendte og ikke var mulige å skru om.

Så, i går dro vi på Living på Lørenskog for å ta en titt på sofaer, og der fant vi en vi falt pladask for. Den fylte ut alle kriteriene, og var mulig å skaffe i akkurat det stoffet og den fargen vi ønsket. Merket heter Modern Living, og er en modulsofa, så man kan da bygge sofaen slik man selv ønsker den. Og med litt flaks, så var den til og med 15% avslag på denne modellen.

Utstillingsmodellen så rimelig tøff ut, men vi gjorde den litt om, da den ble for bred for den nye stua vår. I tillegg ønsket vi en to-seter med armlener istedenfor endeavslutning på den ene siden. Det er litt blått i stoffet, noe som gjør at det blir litt spill i fargene, fargen heter Murad Antracit. I like it! :)

Leveringen er om 8-10 uker, så det passer veldig bra, da vi flytter om akkurat to måneder. Nå er vi på jakt etter et kvadratisk sofabord i brunt/sort.

Vi har kjøpt hus i dag!

HURRA!

Vi fikk det huset vi ville ha. Det er en kjempefin enebolig i et fantastisk koselig strøk på Vardeåsen på Skedsmokorset. Vi går i lykkerus, og gleder oss til å flytte inn den 21. oktober :)

Ta en titt HER.

Er det ikke flott? :D

Ispose, krykker, voltaren og sofaen

Jeg kunne drept en kamel for å få en frisk rygg. Nå har jeg fått Ken til å finne frem Voltaren som han fikk da han slet med urinsten, jeg har hentet krykker hos pappa, og jeg har gått til innkjøp av ispose for å få ned eventuelle hevelser i korsryggen. Etter et par uker med smerter i korsryggen, noe som har blitt verre og verre for hver dag, har jeg innsett at dette ser svært dårlig ut.

For litt over fem år siden fikk jeg påvist to prolapser nederst i korsryggen, noe som antagelig kom fra slitasje, håndballskade og dårlige gener. På den tiden lå jeg på seng på skolen (nei, legen ville ikke sykmelde meg fra 1. år på vgs), da jeg verken fikk sitte eller stå av min kjære kiropraktor. Jeg gikk til behandling 2-3 dager i uka, hvor jeg ble strekt på strekkbenk. Jeg måtte også gå med både korsett og krykker i flere måneder. Jeg har i lang tid hatt små tilbakefall, men aldri har det vært så ille som nå. Og dette skjer selvfølgelig på det minst passende tidspunktet - jeg som har startet i ny jobb! Jeg ser ut som farmor når jeg stabler meg bortover gulvet, veldig obs på at venstrefoten kan svikte når som helst. I skrivende stund ligger jeg på sofaen og venter og håper på at voltarenen skal fungere, og gi meg en liten pause fra dette smertehelvete. Forhåpentligvis er dette forbigående smerter som gir seg etter et par dager, så jeg prøver et par dager i barnehagen uten tunge løft osv.

Kryss fingrene for at det kan bli noen go'nyheter til uka.

PS: Jeg gleder meg til å møte tre av jentene fra klassen på onsdag :)

Falsk mandel!? Men...

Februar 2008 lå jeg på operasjonsbordet på Ahus med Limelight som fulgte nøye med. Limelight er kamerateamet som fulgte de ansatte på Ahus, for å kunne sende hverdagen til sykehuspersonalet på tv3. Jeg skulle fjerne mandlene mine, med hele Norge som tilskuere. De ble fjernet, jeg ble kvitt mine hyppige virusinfeksjoner, og var stort sett glad og fornøyd. Siden oktober i fjor har jeg gått med kroniske "propper" i øra, og har til stadighet gjort alt for å "blåse" de ut igjen, uten hell, da de alltid kom tilbake med en gang. Jeg ble henvist til øre-nese-hals-avdelingen på Diploma ved Metrosenteret for å sjekke dette nærmere.

På torsdag hadde jeg timen på ø-n-h, og spesialisten der tittet nedi nesa mi med et kamera, noe som i seg selv var utrolig ubehagelig. Plutselig utbrøt hun "jøss, iløpet av mine 28 år som spesialist på ø-n-h, har jeg aldri funnet en falsk mandel hos en så voksen kvinne som deg. Dette er vanlig hos 4 åringer, ikke 22 åringer". Jeg ble nokså stor i blikket, da jeg trodde jeg hadde fjernet mandlene mine for to og et halvt år siden. Jeg fikk likevel lirket ut av meg at det måtte være fordi jeg er førskolelærer og er ganske barnslig av meg. Tydeligvis har kroppen min produsert en ekstra håpløs mandel, sånn kun for å gjøre det vanskelig for meg. Denne skulle i utgangspunktet ha forsvunnet i 4 års alderen, men har antagelig vokst da jeg hadde kyssesyken (monokulose) da jeg var 19 år, i følge spesialisten. Svakt av Ahus å ikke ta en titt litt lenger opp i halsen for å sørge for at alt av mandler var borte, men men.

Bildebevis på at jeg har fjernet mandlene mine...

Da har jeg fått time til operasjon i full narkose om ca tre uker. Det skal være et ganske enkelt og greit inngrep, og forhåpentligvis skulle det ikke føre til mange sykedager som med de vanlige mandlene. Dette kunne hun likevel ikke garantere da hun ikke visste hvordan "så gamle som meg" ville reagere på et slikt inngrep - jeg ble nesten litt fornærmet...

Vi får håpe på at jeg tåler narkosen litt bedre enn sist, da anestesilegen ikke fikk vekket meg med en gang fra narkosen, og jeg ble ganske dårlig i etterkant.

23 år i viten

I dag, 15. august 2010, er det nøyaktig 23 år siden mammaen min fikk vite at hun skulle bli tobarnsmor, og at lille meg skulle ploppe ut 8 måneder og 4 dager senere. I dag har også min kjære mormor bursdag, og blir hele 66 år - det er vel kanskje hovedgrunnen for at jeg husker hvilken dato mamma "fant ut" av meg.

Jeg slenger med noen bilder av søsteren min og meg fra da vi var små :)

Anette som 4 1/2 år, og jeg som 2 år :)

Når man bor i blokk...

...kan man regne med å måtte dele oppgang med noen av våre nye landsmenn. Og for all del, det finnes veldig mange hyggelige utlendinger, vi har blant annet en liten og hyggelig pakistansk familie vegg i vegg - riktignok de eneste i vår etasje. Naturligvis så kan ikke våre nye landsmenn alltid det norske skriftsspråket til punkt og prikke, og dette gir ofte Ken og meg en liten latter, de gangene de velger å henge opp lapper i underetasjen. Denne lappen er intet unntak, så denne måtte jeg bare blogge. Det blir ikke mer moro enn hva man lager selv.

Må man, så må man

Da vi pusset opp gangen, satt vi opp en ny vegg, slik at badet skulle bli større og gangen mindre. Hva skal man vel med en stor gang? Vi må derfor pusse opp badet før vi skal flytte, så det er det som er prosjektet om dagen. Og når man skal pusse opp badet, må man ta vannet. Og når man tar vannet, er det naturlignok ikke vann på badet. Og når det ikke er vann på badet, er det ikke vann i dusjen eller doen heller. Det vil si, at vi verken har dusj eller vannklosett i disse dager. Ken har derfor ordnet med en "potty" slik at vi kan, om vi må. Potta vår har vi imidlertidig plassert på terrassen (som vi har lagt platting på, som dere ser - ble veldig bra). I enden av terrassen har vi laget vårt eget lille dohjørne, hvor Ken har satt opp en "vegg".

Jeg skal ærlig innrømme at jeg synes det er meget merkelig å sitte å gjøre sitt fornødne på terrassen. Vi kan likevel skryte av at det ikke er mange som har like god utsikt som oss når de har en rammeavtale.

Her sitter Ken...

Vår do er ikke som alle andres doer



God oversikt har vi ihvertfall :)

I have a dream

om...

Hus
Hage
Hund

...sammen med Ken <3

Tegnet av Emilie 22 år

Smaken av arbeidslivet

I mai leverte jeg inn bacheloroppgaven min på førskolelærerutdanningen. Jeg ble veldig fornøyd med oppgaven, og ble heldigvis belønnet med en velfortjent B - en veldig god avslutning på et spennende studie. Jeg skal ærlig innrømme at ikke alt var like spennende i studie, men man kan i det minste late som når man er ferdig. Vitnemålet er mottatt, og jeg kan stolt si at jeg er 22 år og har en utdanning som garanterer meg jobb.

I slutten av mai startet jeg å jobbe i barnehagen. En kjempeflott privat fireavdelingers barnehage beliggende i et "villastrøk" på Rasta på Lørenskog. Jeg har nå fått smake på hvordan det er å være i 100 % jobb, men må innrømme at det ikke føles helt realistisk. Det er tiden for tilvenning av nye barn, noe som er ganske så spennende. Noen av de gamle barna som synes det er veldig rart å komme tilbake til barnehagen etter en måneds ferie med mamma og pappa, så det er en tilvenning i seg selv - men det går stort sett veldig bra. Nå blir det veldig spennende å se hvordan jeg takler hverdagen som pedagogisk leder, noe jeg håper og tror kommer til å gå veldig bra. Noen skuffelser og gleder blir det nok en gang i blant, da man gjerne legger lista litt for høyt i forhold til hva som går an å gjennomføre. Spesielt i en så uforutsigbar hverdag som barnehagen bringer - but I like it! :)

Ny layout

Da prøver jeg meg med en ny layout da den forrige malen min ble sletta. Siden jeg ikke har photoshop eller no fancy bilderedigeringsprogram, så ble logoen så som så. Ellers så må jeg ærlig innrømme på at jeg har vært slapp på å blogge de siste månedene. Da blir det hvertfall ikke noe problem å komme sterkere tilbake :D

So long.