Falsk mandel!? Men...

Februar 2008 lå jeg på operasjonsbordet på Ahus med Limelight som fulgte nøye med. Limelight er kamerateamet som fulgte de ansatte på Ahus, for å kunne sende hverdagen til sykehuspersonalet på tv3. Jeg skulle fjerne mandlene mine, med hele Norge som tilskuere. De ble fjernet, jeg ble kvitt mine hyppige virusinfeksjoner, og var stort sett glad og fornøyd. Siden oktober i fjor har jeg gått med kroniske "propper" i øra, og har til stadighet gjort alt for å "blåse" de ut igjen, uten hell, da de alltid kom tilbake med en gang. Jeg ble henvist til øre-nese-hals-avdelingen på Diploma ved Metrosenteret for å sjekke dette nærmere.

På torsdag hadde jeg timen på ø-n-h, og spesialisten der tittet nedi nesa mi med et kamera, noe som i seg selv var utrolig ubehagelig. Plutselig utbrøt hun "jøss, iløpet av mine 28 år som spesialist på ø-n-h, har jeg aldri funnet en falsk mandel hos en så voksen kvinne som deg. Dette er vanlig hos 4 åringer, ikke 22 åringer". Jeg ble nokså stor i blikket, da jeg trodde jeg hadde fjernet mandlene mine for to og et halvt år siden. Jeg fikk likevel lirket ut av meg at det måtte være fordi jeg er førskolelærer og er ganske barnslig av meg. Tydeligvis har kroppen min produsert en ekstra håpløs mandel, sånn kun for å gjøre det vanskelig for meg. Denne skulle i utgangspunktet ha forsvunnet i 4 års alderen, men har antagelig vokst da jeg hadde kyssesyken (monokulose) da jeg var 19 år, i følge spesialisten. Svakt av Ahus å ikke ta en titt litt lenger opp i halsen for å sørge for at alt av mandler var borte, men men.

Bildebevis på at jeg har fjernet mandlene mine...

Da har jeg fått time til operasjon i full narkose om ca tre uker. Det skal være et ganske enkelt og greit inngrep, og forhåpentligvis skulle det ikke føre til mange sykedager som med de vanlige mandlene. Dette kunne hun likevel ikke garantere da hun ikke visste hvordan "så gamle som meg" ville reagere på et slikt inngrep - jeg ble nesten litt fornærmet...

Vi får håpe på at jeg tåler narkosen litt bedre enn sist, da anestesilegen ikke fikk vekket meg med en gang fra narkosen, og jeg ble ganske dårlig i etterkant.

23 år i viten

I dag, 15. august 2010, er det nøyaktig 23 år siden mammaen min fikk vite at hun skulle bli tobarnsmor, og at lille meg skulle ploppe ut 8 måneder og 4 dager senere. I dag har også min kjære mormor bursdag, og blir hele 66 år - det er vel kanskje hovedgrunnen for at jeg husker hvilken dato mamma "fant ut" av meg.

Jeg slenger med noen bilder av søsteren min og meg fra da vi var små :)

Anette som 4 1/2 år, og jeg som 2 år :)

Når man bor i blokk...

...kan man regne med å måtte dele oppgang med noen av våre nye landsmenn. Og for all del, det finnes veldig mange hyggelige utlendinger, vi har blant annet en liten og hyggelig pakistansk familie vegg i vegg - riktignok de eneste i vår etasje. Naturligvis så kan ikke våre nye landsmenn alltid det norske skriftsspråket til punkt og prikke, og dette gir ofte Ken og meg en liten latter, de gangene de velger å henge opp lapper i underetasjen. Denne lappen er intet unntak, så denne måtte jeg bare blogge. Det blir ikke mer moro enn hva man lager selv.

Må man, så må man

Da vi pusset opp gangen, satt vi opp en ny vegg, slik at badet skulle bli større og gangen mindre. Hva skal man vel med en stor gang? Vi må derfor pusse opp badet før vi skal flytte, så det er det som er prosjektet om dagen. Og når man skal pusse opp badet, må man ta vannet. Og når man tar vannet, er det naturlignok ikke vann på badet. Og når det ikke er vann på badet, er det ikke vann i dusjen eller doen heller. Det vil si, at vi verken har dusj eller vannklosett i disse dager. Ken har derfor ordnet med en "potty" slik at vi kan, om vi må. Potta vår har vi imidlertidig plassert på terrassen (som vi har lagt platting på, som dere ser - ble veldig bra). I enden av terrassen har vi laget vårt eget lille dohjørne, hvor Ken har satt opp en "vegg".

Jeg skal ærlig innrømme at jeg synes det er meget merkelig å sitte å gjøre sitt fornødne på terrassen. Vi kan likevel skryte av at det ikke er mange som har like god utsikt som oss når de har en rammeavtale.

Her sitter Ken...

Vår do er ikke som alle andres doer



God oversikt har vi ihvertfall :)

I have a dream

om...

Hus
Hage
Hund

...sammen med Ken <3

Tegnet av Emilie 22 år

Smaken av arbeidslivet

I mai leverte jeg inn bacheloroppgaven min på førskolelærerutdanningen. Jeg ble veldig fornøyd med oppgaven, og ble heldigvis belønnet med en velfortjent B - en veldig god avslutning på et spennende studie. Jeg skal ærlig innrømme at ikke alt var like spennende i studie, men man kan i det minste late som når man er ferdig. Vitnemålet er mottatt, og jeg kan stolt si at jeg er 22 år og har en utdanning som garanterer meg jobb.

I slutten av mai startet jeg å jobbe i barnehagen. En kjempeflott privat fireavdelingers barnehage beliggende i et "villastrøk" på Rasta på Lørenskog. Jeg har nå fått smake på hvordan det er å være i 100 % jobb, men må innrømme at det ikke føles helt realistisk. Det er tiden for tilvenning av nye barn, noe som er ganske så spennende. Noen av de gamle barna som synes det er veldig rart å komme tilbake til barnehagen etter en måneds ferie med mamma og pappa, så det er en tilvenning i seg selv - men det går stort sett veldig bra. Nå blir det veldig spennende å se hvordan jeg takler hverdagen som pedagogisk leder, noe jeg håper og tror kommer til å gå veldig bra. Noen skuffelser og gleder blir det nok en gang i blant, da man gjerne legger lista litt for høyt i forhold til hva som går an å gjennomføre. Spesielt i en så uforutsigbar hverdag som barnehagen bringer - but I like it! :)

Ny layout

Da prøver jeg meg med en ny layout da den forrige malen min ble sletta. Siden jeg ikke har photoshop eller no fancy bilderedigeringsprogram, så ble logoen så som så. Ellers så må jeg ærlig innrømme på at jeg har vært slapp på å blogge de siste månedene. Da blir det hvertfall ikke noe problem å komme sterkere tilbake :D

So long.

Hurra for meg..

...som fyller mitt år, ja meg må du gratulereeee..

I dag blir jeg altså 22 år gammel. Alderen min består nå av to like tall, som jeg velger å addere, slik at jeg fortsatt kan være like leken og barnslig som en 4 åring. Likevel er det sikkert litt allright å kunne være 22 år av og til også. :) Jeg har egentlig veldig lite bursdagsfølelse, bortsett fra at jeg har fått bursdagssangen både muntlig (pappa) og skriftlig (Martine).

Jeg bruker derimot min bursdag på å skrive bacheloroppgave og lese masse forskjellige bøker om kosthold (som min bacheloroppgave handler om). Jeg har nettopp laget en Oreokake til voksenbursdagen min, som jeg skal feire i morgen. Jeg kan med hånda på hjertet si at det er en skikkelig KALORIBOMBE. Jeg får nokså dårlig samvittighet av å se på hva jeg putter i den kaka, samtidig som at jeg skummer igjennom masse pensum om sunt kosthold, fedme og overvekt, høyt blodsukker og bursdagsfeiringer i barnehagen uten kake. Allikevel syns jeg at det er fortjent å kunne servere og spise en skikkelig god kake på bursdagsfeiringen sin. Dette er jo trossalt ikke snakk om barnehagen, men om at jeg er blitt hele 22 år. Hva skal dette året bringe, tro? Det blir hvertfall et livlig selskap her i morgen, da vi blir 15 personer tilsammen. Men vi blir vel litt fler på lørdag - da skal jeg feire med venner! :)

Ha en flott dag videre, så skal jeg nyte dagen min så godt jeg kan! :)

Optimisten..

Hvor mange ganger tenker jeg ikke "jeg skal stå opp tidlig i morgen slik at jeg får gjort no skolearbeid FØR det bærer avsted til jobberten"? Vel, det blir som regel ved tanken. Jeg er kjempetrøtt, og skal straks på jobb. Men har ikke fått gjort noe fornuftig, bortsett fra å sende ut invitasjoner til bursdag på facebook :P Nå var jeg veldig effektiv i går, så jeg føler jeg ligger godt an. Får utdelt veileder iløpet av morgen- eller fredagen, så da får man hvertfall litt drahjelp :) Jeg angrer egentlig veldig på at jeg stod opp såpass tidlig i dag. Blæ.

Skal som sagt jobbe i dag. Jobber hver onsdag nå i bachelorperioden, så det blir deilig med litt faste dager :) Har vel bestemt meg for å fortsette å jobbe på Babyshop når jeg starter i barnehagen i slutten av mai. Jeg skal hvertfall gi det et forsøk :) Syns det er et veldig koselig sted å jobbe, samtidig som at det er litt ekstra stas når dine "faste" kunder fra tidligere er i gang med kull nummer 2 osv :) Også syns jeg selvfølgelig det er bortkasta å slutte når jeg har så mye kunnskap. Haha.. Så får vi se hvor sliten jeg blir av å være i barnehagen, og om jeg orker hormonelle kvinnfolk og slitne gubber annenhver helg og en kveld i uka. :)

Bachelorskriving og selvdisiplin?

Selvfølgelig melder sola sin ankomst når jeg er pent nødt til å sitte inne og skrive bacheloroppgave. Kjedelig! Jeg har vel egentlig litt lyst til å gjøre andre ting, men jeg ser at dette handler om selvdisiplin. Og dette er vel en ypperlig anledning til å jobbe litt med den også. Det skal sies at jeg fikk B på siste eksamen, så karakterene har bare steget siden jeg startet på høgskolen. Jeg føler meg ganske flink! :)

Jeg har valgt å skrive om hvordan kostholdet i barnehagen innvirker på den fysiske aktiviteten til barna. Det er et ganske stort tema, så jeg jobber med å begrense meg litt. Det krever at jeg må gjennom en del tanker og bøker for å finne ut hva JEG syns er mest relevant til temaet. Kosthold er et veldig relevant tema i alle barnehager - eller det bør hvertfall være det! Barnehagen jeg skal starte i (om kun syv uker) er en 90 % sukkerfri barnehage, så dette er en flott forberedelse til å få litt mer kunnskap om temaet. Da jeg hadde utefag som fordypning hadde vi en liten oppgave om kosthold, og jeg syns det var veldig spennende.



Men, nå får jeg nesten fortsette litt med lesingen og skrivingen. Er det noen forslag til god pensum eller hva som er viktig å ha med, så skyt løs! :)

Årets aprilsnarr

Tidligere har jeg ikke vært så veldig opptatt av aprilsnarr. Bortsett fra da jeg i mine yngre dager alltid gjorde et forsøk på å lure Anette til å tro at det fløy rosa elefanter utenfor vinduet - noe jeg forsåvidt ikke lyktes så veldig godt med. I år skulle Ken og jeg i 30 årslag i ei venninne av han, noe som forresten var veldig koselig. Temaet for festen var at vi skulle vært utkledt som en hollywoodstjerne. Og det var ikke bare bare. Ken bestemte seg for å være John Travolta, noe som forsåvidt passer rimelig godt da begge har samme kløfta i haka, hihi.. Han fant frem en gammel, ekkel skinnjakke, tok på seg noen utvaska jeans og laget en skikkelig sleik. Likevel syns jeg noe ble helt galt, jeg mente han måtte ha på trange, sorte jeans, og fant derfor frem min Nudie-bukse (Mhm, en skikkelig slim modell). Han fikk den omsider på seg, noe trang, men som var så tragisk syn at han ikke kunne la være å ha den på seg. Den strammet nokså mye rundt livet, og når han blåste ut magen så det ut som om han var godt over 25 uker på vei. Vi lo litt av det, som vi pleier, før han foreslo at vi skulle ta bilde og legge det ut som mitt profilbilde på facebook for å tulle med folk. Etter mye om og men gjorde vi det, før vi satt nesen mot Hollywood (Tomter i Østfold).

Utover kvelden tikket det inn gratulasjonsmeldinger på Kens mobil, samtidig som jeg fikk noen småfornærma meldinger både på facebook og mobilen med spørsmål om det var sant. Noen beit rett på, mens andre lukta lunta. Vi hadde det hvertfall sinnsykt gøy, og fikk oss en skikkelig god latter. Første aprilsnarren jeg har gått skikkelig inn for, og jeg må ærlig innrømme at det ga mersmak. Men jeg kan hvertfall avkrefte aprilsnarren med å si at bildet var av Kens mage. Hadde det vært bebbis i den magen hadde jeg blitt rimelig bekymra. Jeg syns han ser flott ut, og er meget fornøyd med kroppen til kjæresten min :) Og jeg kan meg trygghet si til alle jeg bryr meg om at jeg aldri kommer til å kunngjøre noe sånt for familie og kjente på facebook, DET skal gjøres face-to-face. Men en ting er sikkert, og det er at det blir ikke med det første- I mellomtiden kan vi leve litt på vår egen teite humor :)

Er han ikke fin? :)

Jeg nærmer meg 22 år...

...og da er det på tide å oppdatere ønskelista mi til de som har etterspurt den. Som jeg skrev rundt juletider, så merkes det når man begynner å bli eldre. Det står ikke lenger leker og bamser som er håndplukket ut av BRIO-katalogen på ønskelista, men nemlig sånne snusfornuftige dingedangsebomser som bare voksne ønsker seg.

Jeg slenger med et bilde fra bursdagen min i fjor, og min ønskeliste er som følger:



MENU ”Kontur” Servise (Fås kjøpt på blant annet Kitch’n, og noen Jernia-forretninger):
- 2 pk à 2 thermokopper med skje og ”skål”, 399,- (Har 6 stk)
- 1 pk à 2 dessertasjetter, 229,- (Har 8 stk)
- 3 pk à 2 middagstallerkener asymmetriske, 329,- (Har 4 stk)
- 3 pk à 2 dessertskåler, 249,- (Har 4 stk)
- 1 stk tekanne, ca 799,-
- 3 pk à 2 eggeglass, 169,- (Jernia)

I.d. BareMinerals (sminke)
- Brow color, brunette, 0,28g.

- MENU vannglass (Har 18 stk) Kitch’n, Jernia
- Kakespade i børstet stål
- Handlelisteoppheng i børstet stål, med papirrull (åhlens?)
- Rosendahl Grand cru, bourgogne rødvinsglass, 2 stk, 169,- (Har 4 stk)
- Rosendahl Grand cru, bourgogne hvitvinsglass, 2 stk, 169,-
- Olivenskje

- Ullundertøy (singlet, bukse, genser, t-skjorte) Janus, Devold, Pierre Robert
- Ullvangsokker/ullsokker, str. 40
- Gavekort på Kitch’n, Black Design Shop, Glas Magasinet, Carlings
- Brunt skinnbelte
- Cardigan
- Ubongo brettspill
- Rummy brettspill
- "Lyttende pedagogikk" av Ann Åberg og Hillevi Lenz Taguchi (pensum)
- "Steforeldreboka - hvordan (over)leve med andres barn" av Berit Almendingen (HAHA)
- Krølltang
- PENGER!!