14. desember 2012

23 uker og magebilde

Fra 23 uker og 0 dager til 23 uker og 6 dager av svangerskapet.
Vekt:
500 g
CRL: 20 cm
Full lengde: 28 cm

Huden har et klart rød- eller rosaskjær fordi den er så tynn at blodårene viser. Fordi det er så lite fett under huden, er den også ganske rynkete. Lanugohårene og vernix dekker fremdeles kroppen.

Rundt disse tider begynner fosteret å høre, så prat og syng for det! Studier synes å vise at barn kjenner igjen mors stemme etter fødselen, og vil også kunne kjenne igjen far og andre som har pratet eller sunget for det. Fosterets bevegelser blir stadig bedre koordinert ettersom nye nervetråder sammenbindes i et nettverk. Fingerneglene dekker snart fingertuppene.

Det viktige stoffet surfaktant dannes i lungene. Det er dette som gjør at lungene ikke kollapser når barnet puster ut, men sørger for at noe luft alltid blir igjen. Mangelen på surfaktant er blant de største utfordringene når barn er født for tidlig, men blir barnet født nå, vil det kunne overleve. De yngste barna som har overlevd for tidlig fødsel, var omtrent 23 uker gamle. Det beste er likevel å forbli i livmoren til svangerskapet er fullgått. Ved begynnende for tidlig fødsel, settes en sprøyte med kunstig surfaktant inn til barnet for å modne lungene litt raskere.


Magebilde 23+2

Ett forsinket magebilde-innlegg. Tidligere denne uken hadde jeg noen dager med hodepine og skikkelig influensafølelse i hele kroppen, og det var veldig ubehagelig da bekkenet ble enda værre. Manuellterepauten prøvde å tape bekkenet mitt på mandag, for å se om jeg kunne hatt behov for bekkenbelte. Tror ikke det hadde så veldig god effekt på bekkenet mitt. Var hos kiropraktoren på tirsdag og hun fant masse grums oppover hele ryggen og noen skikkelig låsninger øverst i nakken min. Det skyldes mest sannsynlig at jeg ubevisst går litt rart fordi jeg har vondt i bekkenet, i tillegg til at jeg brygget på noe som gjorde meg veldig stiv.

Nok "klaging" - lille Philip er skikkelig bajjas om dagen, og det er enda godt, fordi han var så rolig de dagene jeg ikke var helt i form. Hu mor fikk dårlig samvittighet for at hun måtte ta paracet, selvom det var høyst nødvendig. Da kiropraktoren min skulle "skyte" meg med en slik "trykk-pistol" for å løsne låsningene i bekkenet mitt, skvatt Philip skikkelig til, så det var en skikkelig bekreftelse på at han hører hvertfall. Han har blitt mye sterkere den siste tiden, og jeg merker at han er lang gutt nå, for jeg kan kjenne bevegelser på begge sider av magen når han romsterer. Stas med en hoppende mage igjen!

Ingen kommentarer: