Barnehagetrenden

De siste to ukene har jeg vært i praksis i barnehage, og har fortsatt to uker igjen. Jeg syns praksis er veldig allright, for da får man noen knagger å henge all teorien på. Også er det veldig spennende å se hvor forskjellig enkelte barnehager gjør ting, og det lærer man veldig mye av. Både hva man selv vil praktisere når man skal ut i jobb, og hva man ikke kommer til å praktisere. Begge erfaringene er like viktige, syns hvertfall jeg. Selvom det gleder pedagurk-hjertet mitt mest å se de fantastiske barnehagene.

Uansett, det er kaldt, veldig kaldt. Alle ansatte i barnehagen (nesten) har slike store stygge, enten rød eller blå, parkdresser! De er verken sexy, pene å se på eller spesielt slankende. Men utrolig enkelt og godt og varmt å bare dra de utenpå klærne når man skal ut og leke. Jeg fikk låne en dress i barnehagen den første uka denne praksisen, og bestemte meg. Jeg skulle kjøpe en slik dress! Jeg hadde bestemt meg, og dette skulle jeg gjøre. Jeg var overalt, coop obs bygg hadde bare en som omtrent absorberte vann, så den var uaktuell. Tilslutt var jeg på Army Shop på Strømmen, og de hadde de orginale dressene fra Wenaas. Jeg prøvde størrelsene, men dro hjem for å tenke. Jeg googla litt, og kom over DET tilbudet! På Wenaas sine hjemmesider hadde de satt ned dressen til en tredjedel av prisen, så da gjorde de valget ganske enkelt for meg, så jeg bestilte den. Den må da være verdt 374,- satt ned fra 1200,-? Jeg er nå er av barnehagemafiaen. En av de med DE dressene, de som enten er rød eller blå. De stygge vettu. Men en ting er sikkert, og det er at jeg skal holde meg god og varm. Også fant jeg til og med en litt "stiligere" variant av dressen, en med mest sort på :)

Gutten til storesøster

På tirsdag var Ken og jeg innom mamma og Lillebror for å besøke og hente noen pensumbøker jeg har hatt liggende hos mamma. Før jeg kommer tikker det ofte inn en melding fra mamma "nå er det noen som venter veldig på deg her!" og det pleier stortsett ikke å være Viggo, mamma eller katta, men lillebror som spør etter "Emiiijeeh" :) Vi var så heldige å komme rett før Mathias skulle bade, og det er ukas høydepunkt! Mamma varma opp kanelsnurrer til oss, som alltid smaker like godt! Da timeren på komfyren ringte utbrøt lillebror "namme namme nam", han hadde nemlig ventet på disse bollene, men hadde fått beskjed av mamma at han måtte vente til Emilie og Ken kom. Søt er han hvertfall, han visste hva den lyden betød!

Jeg merker nå at man skal være ekstra påpasselig på hva man sier i nærheten av lillebror, for han gjentar stortsett alt du sier, og han er utrolig flink til å uttale ordene riktig, eller nesten hvertfall. Han løp rundt i stua, med en ullpysj som er litt for stor, så bena ble litt lange og det ble fort glatt. Jeg spurte han om jeg skulle hjelpe han med å ta opp bena litt slik at han ikke falt på stumpen. Han lar meg ordne det, mens han gjentar "stumpen". Man må jo bare le, han er så herlig, og alderen er bare fantastisk! :)

Slenger med noen bilder fra badestunden, kosestunden med storesøster og yoghurtspisinga. Merker at han tester noen grenser ved å gjøre ting gjentatte ganger som han VET han ikke for lov til, som feks å drikke fra yoghurtbegeret. Noen uvaner lærer han jo i barnehagen også, men det er bare litt av sjarmen det :)

Award og utfordring..

Jeg har fått en award av søstern min:



.. og med den følger det med en liten utfordring, man skal skrive 7 ting om seg selv, og skal utfordre 7 andre.

- Jeg er ferdig med utdannelse min om 4 måneder, da blir jeg førskolelærer, og ønsker å jobbe som pedagogisk leder på en småbarnsavdeling.
- Er på FINN.no daglig og titter på jobbannonser (gleder meg skikkelig).
- Jeg bor i den høye, høye, altfor høye høyblokka (som ligger på det høyeste punktet) på Lørenskog
- Kjæresten min blir 30 år i september, herregud.
- Jeg er stemor til Thea på 9 år, som bor annenhver uke her hos oss.
- Da jeg var liten hadde jeg en greie med å putte rosa, lilla og gjennomsiktige perler i nesa. (Har i etterkant lært i praksis at det lureste å gjøre for å få perler ut av nesa til et barn, er å be barnet om å late som om det blåser ut et lys)
- Jeg brakk armen da jeg var 10 år, fordi jeg lekte "kongen på haugen" (Jeg tapte!)

Da utfordrer jeg:
Frida
Hege
Kim
Lise
Tina

Rokkering og nye S.A.T.S.

Den 4. januar ble SATS Metro åpnet, og SATS Skårer ble historie. Det er godt med nye spinningssykler og andre apparater, for de på gamleSATS hadde sett sine glansdager kan du si. Etter en slapp uke i starten på året, pga omgangssyke, så er jeg endelig igang med treningen igjen. Følte at vi var ganske så flink i fjor, bortsett fra at det ble litt slapt i november-desember, etter noen runder med influensa ol. Det er tydelig at det er mange som har satt nyttårsforsetter om å begynne å trene til bikinisesongen, for nå er det stappfullt på SATS hele tiden, noe jeg forsåvidt ikke er så veldig vant til fra Skårer. Har kanskje noe med at senteret er helt nytt, men gleder meg å se hvor mange som "er igjen" om halvannen måned. Litt trøbbel med de nye cd-spillerne i salene på SATS, men man blir jo svett og får utnytte av treninga fordet. Det er rart man skal få energi av å slite seg ut. Også får man bedre samvittighet og bedre helse.

Har gått til innkjøp av nye treningssko som skal brukes når jeg tar styrke ol. Utrolig ubehagelig å gå rundt med de stive spinningsskoa når man driver øvelser. De var satt ned til et slikk og ingenting på G-sport, så betalte ikke mer enn 599,-. Vi gikk også til innkjøp av en rokkering på 2 kg! De siste årene har jeg funnet ut at jeg ikke klarer å rokke med plastikkrokkeringene som er på skoler og barnehager - til stor skuffelse. Jeg som var så flink til det da jeg var yngre! Men med denne derimot, klarer jeg det. En uting med den, er at den er drit tung. Magen/siden er nå full av blåmerker, og det ser egentlig ut som om Ken ikke er så snill mot meg. Ken er kjempe snill mot meg han altså, rokkeringen derimot... Forhåpentligvis så er det god trening. Det merker man forsåvidt etter bare et par minutter - mer klarer jeg rett og slett ikke. Ikke enda hvertfall, man føler seg helt mørbanka.

Det er godt å ha kommet inn i gode rutiner igjen. Det sies at dårlig vane er vond å vende, god vane lett å holde. Så er det bare å håpe på at vi fortsetter å være like flinke resten av året også. Det blir hvertfall litt lettere å dra på treningen når man er to stykker. Det er det å komme seg av gårde som er den vanskeligste delen, for når man er på treninga kan man ikke annet enn å yte max til Randis (spinninginstruktøren) motiverende hyl som"sterke ben", "stor og sterk", osv. :)

Jeg som rokker i stua :)

Juletrefest i barnehagen til lillebror

Torsdag den 7. januar var det juletrefest for barnehagen til Mathias, og da ville selvfølgelig storesøster være med - noe hun fikk lov til! :) Den ble arrangert i gymsalen på Kjenn skole, så det vekket gamle minner fra da jeg var liten og hadde juletrefest med barnehagen min der. Det var ganske mange barn der, og enda flere voksne, et veldig stort kakebord, og et høyt juletre. Det ble noen runder rundt juletreet med ganske så mange runder. Mathias satt stort sett på armen til en av oss, og var med på alle sangene, TO ganger. Ellers var det litt underholdning oppe på scenen, som Mathias fulgte trygt med på, på storesøsters fang. De andre storesøsknene var forsåvidt i barnehage/barneskolealder, så jeg følte jeg skilte meg litt ut der jeg satt, midt på gulvet, rett foran scenen. Det ble litt loddtrekning, kakespising osv, og tilslutt kom også nissen. Mathias gikk fram sammen med mamma og hentet godteposen sin helt selv, tøffingen! :)

Storfornøyd!

God oversikt over alle barna..

*Bare legger meg ned litt sånn her*

Ikkeno å si på godteposen hvertfall..

..appelsin :D

OG rosiner! - kan det ble bedre? :D

Jeg har blitt utfordret..

Jeg har blitt utfordret av søsteren min, Anette:

1. Gå inn på mine bilder/mapper
2. Velg den 6. mappen
3. Finn det 6. bildet
4. Sett inn bildet på bloggen og skriv litt om det
5. Gi utfordringen videre til 6 andre



Dette bilder representerer absolutt ikke hvordan stua vår ser ut nå. Her hadde vi flyttet alt av møbler midt på gulvet fordi vi malte stua, og satt inn de siste 14 downlightsene i taket. Veggene gikk fra kritthvit til lys antikkhvit, som man kan se øverst ved listene.

Jeg har ikke så mange igjen å utfordre, men da velger jeg å utfordre:
Tina
Frida

Dårlig start på året.

Jeg var nemlig så heldig å få omgangssyken. Heldige meg. Jeg føler meg nesten litt beæret. Også syns jeg igrunn det er ganske ironisk og urettferdig. Jeg var edru på nyttårsaften! Jeg og min utvalgte feiret nyttårsaften hos et vennepar som bor i Tomter i Østfold, veldig koselig par. Vi fikk servert fylt kalkun og hamburgerrygg med veldig godt tilbehør. Vi var vel rett i underkant av 20 stk tilbords, både store og små. For å slippe å overnatte der (mye bedre å våkne opp i egen seng i egen leilighet), så hadde jeg meldt meg frivillig til å kjøre hjem på kvelden. Ken derimot dro den helt ut, og så i kryss i ca 22-tida. Vi fikk skutt opp noe fyrverkeri, tegna litt i lufta med stjerneskudd, og gjorde noen forsøk på å ta bilde av det (skal legge ut bilde).

Vi dro derifra relativt tidlig, men stoppet innom faren til Ken og dama hans, som bor i Ytre Enebakk, der var vi frem til kl 4 før vi dro hjemover igjen. 1. nyttårsdag gledet jeg meg nesten til. Siden jeg ikke drakk skulle jeg være frisk og opplagt, i god form, og i godt humør. Følte forsåvidt at jeg var sistenevnte, men etter "frokosten" følte jeg meg ganske så dårlig. Jeg sov et par timer på dagen, men ble ikke bedre. Ken derimot, som burde vært skikkelig fyllesyk, var i nokså god form, hvertfall i forhold til meg. Makan, det er jo helt feil! Det er jo han som skulle være fyllesyk, ikke jeg - jeg var jo edru! Halv sju morningen kom "frokosten" dagen før i retur. Etterfulgt av ca 60 dobesøk de neste to dagene, det forble heldigvis med det ene oppkastet. Feberen kom, jeg fikk skallebank, og var totalt utslitt. For en start på det nye året! Og jeg som aldri har hatt skikkelig omgangssyke. I går var heldigvis min snille kjæreste på apoteket for meg og fikk tak i Imodium comp, og da ble det hvertfall noe bedre :)

Feberen, kvalmen og skallebanken har fortsatt ikke gitt seg 100%, men tok allikevel sjansen på å dra på skolen i dag, for å få med meg oppstarten på den nye eksamensoppgaven. Det gikk heldigvis veldig bra, men føler likevel at kroppen ikke er helt klar for spinningtime i dag etter nyåpninga på SATS Metro. Fortsetter formen å være bra utover kvelden/natta, kan det være jeg forsøker meg på spinning i morgen formiddag. :) Men nyåpningen av Romerikes største SATS-senter skal jeg likevel prøve å få med meg etterpå.

Det var kanskje en dårlig start på det nye tiåret for min del, men da kan det hvertfall ikke bli noe annet enn bedre dager i møte. Håper og tror dette blir et flott og spennende år for min del. Gleder meg til å bli ferdig med studiene, komme meg ut i jobb til sommeren, og til at vi skal begynne å titte på hus.

Klart for jula...

...nesten ihvertfall.

Det som mangler nå er julekonfekten, som mamma, Anette og jeg skal lage tirsdag 22. Julevasken, som foreløpig er utsatt grunnet oppussing, noe som er et dårlig utgangspunkt for rent hus. Juletreet, som ble kjøpt inn i stad, men som ikke skal settes opp og pyntes før lillejulaften. OG ferie fra jobben, som starter kl 16:00 på lillejulaften. Ellers er jula hjertelig velkommen :)

Jula er forsåvidt ganske så fullbooka for oss. Lillejulaften går med på pynting av juletre osv. Julaften skal i år tilbringes sammen med pappa og Mai Britt, Eirik og Maja (Mai Britts barn), Tordis (Mai Britts mor), Anette, Marius og Markus, og Ken og Thea. Vi blir 11 stk tilbords, og det er vel det meste jeg noen gang har vært på julaften, så det blir folksomt, men sikkert veldig koselig. 1. juledag skal vi på lunsj hos mamma. 2. juledag skal vi antagelig få besøk av Anette, Marius og Markus, før vi drar på fest til noen venner av Ken. 3. juledag går til Hovstad-familyen. 4. juledag får vi besøk av mamma, Viggo og Mathias på kaffe og kaker etter jeg har vært på jobb. Mathias skal sove over hos oss, så det blir nok koselig for oss alle. Den 29. har jeg fått fri fra jobben, og Thea blir 9 år gammel - begynner å blir stor nå, så da skal vi overraske henne med frokost og pakker på senga :) Den 30. og 31. skal jeg jobbe. Nyttårsaften skal i år feires hos et veldig koselig vennepar av Ken i Tomter, så det blir nok alletiders. :)

Som dere skjønner, så skal det skje mye, og det er mest sannsynlig rotete for dere og lese dette, men en fin brainstorming for meg. Det skal sies at Ken har skrevet en "huskelapp" for å huske alle planene våre i jula. :)


Ken som fester juletreet på biltaket :)

Eksamen, vel overstått

Det skal sies at jeg fikk B på eksamen i utefag, som var fordypningen min i utdanningen. Det var en muntlig eksamensform, og jeg hadde forberedt meg godt, så jeg følte meg så klar man kan bli til en muntlig eksamen. Jeg hadde et ønske om å gjøre det bra, og jeg føler at B'en jeg fikk var velfortjent. Den gjenspeiler verken bedre eller dårligere enn hva jeg har lært dette semesteret, lest meg til på forhånd, eller hva jeg snakket meg til på eksamen. Det er veldig godt å vite! Jeg har heldigvis egenskapen å kunne snakke for meg, så derfor liker jeg denne eksamensformen veldig godt, i forhold til hva mange andre gjør.

Da er det bare ganske så nøyaktig 5 måneder til jeg er ferdigutdanna førskolelærer, og det tror jeg blir utrolig bra. Må si jeg gleder meg. Neste semester byr på en temaperiode (i grupper, tror jeg), lederpraksis i barnehage (som jeg gleder meg utrolig masse til - veldig lærerrikt!) og bacheloroppgaven som skal leveres 21. mai. Så dette blir nok et interessant og etterlengtet år, og jeg ser frem til å begynne å søke jobber, helst på småbarnsavdeling! :)

Jeg slenger med et bilde av meg og min kjære studievenninne, Christine, fra karnevalet i første praksisperiode i 1. klasse.

Pepperkakebaking

Forrige søndag bakte vi pepperkaker hjemme hos mamma. Hun har i år "droppet" å ha med fadderbarna sine, for å starte en tradisjon sammen med nye/gamle barn og barnebarn. Anette, Marius, Mathias, mamma og jeg bakte derfor pepperkaker og cocktailkaker til den store gullmedalje. Fikk med litt hjem, så de får vi prøve å få spist opp i jula. Ken var hjemme og pussa opp litt på rommet til Thea, men dukka opp når risengrynsgrøten stod på bordet. Det var Anette, som til en forandring, stakk av med mandelen i år. Markus lå stortsett ute i vogna si og sov, men henta seg inn på slutten for litt pupp og oppmerksomhet. Han var riktignok ikke i så god form, men han smilte jo fordet, hvertfall når tante dulla litt :) Det skal legges til at lillebror var ekstremt tålmodig under pepperkakebakinga, og baka med hele kroppen frem om tilbake mens han satt og sa "bake bake bake bake". Også så det ut til at han likte deigen veldig godt :)


Kjærestepar i gamledar'


Lillebror og meg <3


Anette og Mathias, "Syns du nisselua mi er fin, Mathias?" "Nei!"


Flink og blid :)


Litt hjelp :)

En students tilståelse...

... %&#"&%#&!"¤&!"%&#"¤/#!"(¤"#&¤!

Jeg kan med hånda på hjertet, love at jeg aldri kommer til å savne eksamen om et halvt år! Etter 16 år med sammenhengende skole, syns jeg sannelig det begynner å bli på tide at jeg kan få starte i barnehagen.. På torsdag 10. desember har jeg muntlig eksamen i fordypningen jeg har hatt dette semesteret, utefag. For all del, det er veldig spennende, interessant og lærerrikt, men jeg kjenner presset om at denne eksamen vil jeg gjennomføre med et godt resultat. Det innebærer selvfølgelig mye lesing, noe jeg aldri har vært særlig god på å ta meg tid til. I tillegg skal jeg (selvfølgelig) jobbe lørdag og søndag denne helgen, så jeg må nok belage meg på å være superdupereffektiv på mandag, tirsdag og onsdag, hvis dette skal gå bra.

Ja, jeg vet jeg egentlig burde sitti og lest nå, men noen ganger har man "kjørt" seg fullstendig fast, og det føler jeg at jeg har gjort nå. For å koble av i dag og få litt energi og god samvittighet skal Ken og jeg på spinning etterpå. Vi har vært skikkelig slappe med treningen de siste to månedene, pga sykdom og rygg-, bekken- og nakkevondt, og det er ikke alltid like lett å komme tilbake i de gode rutinene, som de fleste selv har erfart.

Alt dette stresset får meg til å bli en mindre hyggelig person - syns jeg hvertfall selv. For å holde motet oppe, både for meg selv og for andre, så slenger jeg med et gladbilde av meg selv. Er jeg grinete, ta en titt på bildet - det er slik jeg egentlig ser ut :)

Lillebror

Mathias blir 18 måneder om et par uker, og er uten tvil en skikkelig storsjarmør. I følge mamma snakker han en del om "Emmiljeh" og "Kæn", så smilet er ikke langt unna når vi kommer gående opp trappa hjemme hos mamma. Annenhver dag er "badedag", og hvis "bade" nevnes, er han ikke treg om å gå på badet og begynne å rive i fillene. For å bade, det er gøy!