19. juli 2013

Tremånederskontroll

I dag var Philip og jeg på helsestasjonen for tremånederskontroll. Det gikk, som alltid, strålende! Han vokser i din rgen kurve, litt i overkant av skjemaet, og veide nå 8070 gram. Lengden var 63,3 cm - også som den skulle, og ligger mellom midten og toppen, hvis jeg ikke husker feil... 43,3 i hodeomkrets. Stor og fin gutt, og helsesøster fniste av oss, og sa at det var mange som ønsket vår oppskrift på pupping, vekst og søvn ♥ Kan jo ikke annet enn å bli stolt!?

Sååå var det vaksinene da! De gikk jo egentlig veldig bra, men mammahjertet brister fælt når jeg ellers ikke pleier å høre Philip gråte noe særlig. Han var stuptrøtt stakkars, og hadde nettopp sovnet på fanget mitt da vi begynte med vaksinene. Gråt litt etter at hun sprøytet væsken inn, men roet seg fort begge gangene.

Formen hans i dag har vært som vanlig, og han sovnet for kvelden kl. 18.30, etter et bad. Han har blitt veldig vilter i balja nå, og spruter ut haugevis med vann, og armer og ben går i ett - morsomt!

9 kommentarer:

Anonym sa...

Hei:)

Hvis det er slik at du gjør ting tydeligvis så perfekt, kan du ikke gi oss andre som ikke er så perfekte, den oppskriften da... :)

Hva gjør du med pupping og slik...?

Anonym sa...

Så bra at alt går så fint!! Deilig når alt er som det skal med de små, og de spiser, vokser og er fornøyd!! :-) du virker som en kjempeflink mamma! :-)

Anonym sa...

Var da ikke det at jeg mente at hun ikke var en flink mamma. For det er hun hun helt sikkert.

Men er jo ikke alle som får barn som bare eter og spiser og ikke lager noen lyder annet enn et lite knirk. Men det har tydeligvis Emilie fått. Så da er det jo moro å høre litt hva hun gjør som ingen av oss andre gjør:)

Tror nok at disse to barna har alt de trenger og mer enn det, virker som du kun skal ha det beste av det beste når der gjelder merker og alt:)

Så tar gjerne imot tips og råd til det å ha en sovebaby:)

Anonym sa...

Jeg har også en "sovebaby" men jeg har ikke gjort noe spesielt. Noen babyer har vel kanskje mer vondt i magen enn andre. Eneste jeg vet er at jeg har mye næring i melka mi, så han blir mett og god.

Emilie Maria sa...

Det finnes ingen "perfekte" og "ikke perfekte" babyer. Jeg er bare, som alle andre, en inhabil mor som naturlignok syns at jeg har to flotte barn. Heldig som jeg er, så har jeg også masse og næringsrik morsmelk som gjør at Philip sover lenge og ellers er fornøyd. Oppskriften min er jo like individuell som alle andre mammaers, og det passer jo ikke alle babyer. Jeg har latt han komme inn i sin egen rutine når det gjelder soving og spising, og med de rammene går resten av seg selv.

Og jeg føler meg som en veldig flink mamma - for barna mine.. Alle mammaer er jo flinke mammaer når de vil det beste for barna sine, og jeg er naturligvis veldig glad for at mine barn ikke har sliti med magevondt. Min måte å gjøre ting på fungerer utrolig godt for oss, men helt sikkert ikke for andre mtp at man har forskjellige forutsetninger...

Anonym sa...

Så enig med deg!! ;-)

Anonym sa...

:)
Som jeg skrev så mente jeg ikke at du ikke var en flink mamma, for det er du sikkert:)
Tror nok du har lest deg opp på alle mulig "mamma" bøker som finnes slik at ingenting er lagt opp til tilfeldighetene. Det virker i alle fall slik. Er du også en slik mamma som ikke gir barna sukker, melk for de er fylt et år og slik også eller?

Men når du sier at du har latt han lage sin egen rytme. Hva mener du med det? Hvordan? Om du kan fortelle litt om det?

Emilie Maria sa...

Jeg har ikke lest noen bøker som innebærer tiden etter barnet kom, egentlig. Bare bøker om svangerskap av Gro Nylander (da jeg gikk gravid med Sienna). Derimot er jeg førskolelærer, og jeg har en stor vennekrets/barselgrupper hvor vi ofte diskuterer og deler erfaringer ifht det meste, for eksempel leggerutiner, introdusering av mat, skotøy, bilsikring, generell oppdragelse, osv.

Når det kommer til leggerutiner og sånt har jeg vært relativt nazi, som samboeren min selv sier. Men så har det lønnet seg også. Det har sjeldent vært noe problem å legge Sienna hjemme i senga si, i vogna på dagen, når vi har lagt henne borte på besøk, eller på overnattinger. I perioder hvor Sienna har vært vanskelig å legge, har jeg benyttet meg av den såkalte "opp-ned"-metoden, uten at jeg har lest noe om denne. Jeg har funnet min egen måte, som har funket godt for Sienna og meg, også har jeg etterhvert funnet ut at den blir kalt "opp-ned"-metoden av Sove-Karin elns. Jeg har skrevet litt om den tidligere her på bloggen. I korte trekk så går den ut på å ta barnet opp av sengen før det begynner å gråte, men når det begynner å bli veldig urolig. Roe det ned, med for eksempel en sang eller litt kos, for så å legge ned igjen i senga. Tilslutt går det lenger og lenger tid mellom hver gang, og barnet erfarer at du er tilgjengelig og at det ikke føler seg forlatt (som det kan gjøre med "skrikekurer" ala Ferber-metoden). Det blir helt feil for meg at barna skal skrike seg i søvn når de er så små. Men igjen - MIN metode trenger ikke fungere for andre.

Når det kommer til kumelk, så ammet jeg Sienna til hun var 12,5 mnd, så da fikk hun ikke kumelkprodukter før hun var 1år. Enkelte retningslinjer fra helsemyndighetene har jeg fulgt, bla med melk. Og sukker har jeg ikke introdusert henne for i ung alder, da hun tidlig nok finner ut av hva det er. Hun spiser kake og is, men jeg pleier ikke å servere godteri, brus og saft - nettopp fordi hun er fornøyd med frukt, vann og andre "godsaker"... :) Derimot har jeg et barn som liker ALT i matverden - røkt laks, alle typer grønnsaker, sauser, frukter, fisk, kjøtt - ALT!

Philip har lagd sin egen rytme med at jeg har lagt han når han har vært trøtt. Dette ble tidligere og tidligere, og nå er han stort sett lagt for natta mellom kl. 18.30 og 19.30. Da er han også mye enklere å legge, og sover enda bedre. Og jeg unngår å få en overtrøtt unge (selv om han kan bli det av og til også). Han får pupp når han viser tegn til sult, ved at han "leter" etter puppen, sutter veldig på hendene sine, eller ikke virker helt tilfreds, eller jeg "vet" at det er påtide (3 timer siden sist, ca). Det går aldri så langt som til at han må gråte for å få mat. På kveldstid legger jeg han til en ekstra gang, og også nå som det er litt ekstra varmt tilbyr jeg pupp litt oftere. Mulig at han ikke trenger det, men han spiser hvertfall... :)

Anonym sa...

Hei! Fant tilfeldigvis bloggen din etter søk etter gardiner! :-) Og det var bare kjekt, for dette ser ut som en fin blogg. Måtte bare kommentere med en gang. Jeg har bare ett barn, men han har grått lite og utviklet seg som han skal, samt sovet fint og fulgt vekstkurven sin. Blir så matt av å lese disse kommentarene over, at du skal måtte svare for dine "perfekte" barn, og at du tar så "perfekte" valg!! Du svarer så bra for deg! :-) har fått slike kommentarer jeg også, og det blir så håpløst... Alle barn er ulike og har ulike behov, det er ingen oppskrift, veien blir til mens man går :-) gleder meg til å se mer på bloggen din. Kos deg masse med dine skjønne små :-)