6. april 2013
Dunk, dunk, dunk...
I går lyttet Ken til magen, på den siden hvor ryggen var, og da hørte han noen raske dunkelyder! Litt sykt at man kan høre hjertet hans slå gjennom mageskinnet. Tror Ken er mye mer utålmodig enn meg nå...
39+5
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nyere innlegg
Eldre innlegg
Startsiden
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar