Sååå ventet vi litt før vi kom inn til undersøkelsen. Det var en tydelig stresset jordmor/lege som tok undersøkelsen. Hun startet med ultralyd av Sienna, som lå med ryggen langs min høyre side. Dette var tydeligvis en litt vanskelig vinkel å få gode mål i, siden hun lå med ryggen sin innover eller no. Uansett, hun tok litt mål, og da hun skulle ta mål av lårbeinet dukket det opp "36+0" på skjermen og jeg begynte å lure litt før hun sier "ååh, det var ikke lårbeinet, det var leggbeinet det - Jaja, vi bruker ikke noe tid på å måle lårbeinet nå..." Tydelig stresset pga alle overtidskontrollene denne dagen. Ellers så var det normal mengde fostervann rundt barnet, og en normal morkake uten for mange forkalkninger... Hun la inn målingene på dataen og fikk opp at Siennas vekt ligger på ca 3890 gram, så det er hvertfall ikke skremmende stort.. :)
Deretter var det GU, og jeg håpet fælt på at det skulle være litt modent og litt åpning slik at jeg kunne strippes (livmortappen tøyes slik at den åpner seg enda mer). Men neida, der var det fortsatt 2,5 cm lang livmortapp som var liiitt myk - altså ikke moden. En "vanlig" livmortapp er normalt 4 cm lang og hard, mens en moden livmortapp skal være avflatet (0 cm) og myk. Så her er det fortsatt lang vei igjen. Ikke var det noen åpning heller, så hun hadde ikke mulighet til å tøye den noe. Hele undersøkelsen var egentlig bare vond, for hun måtte være litt "hard mot meg" siden den satt så langt bak, og var vanskelig å få tak i. Hadde det i det minste vært vondt av en god grunn (som feks fordi hun strippet meg) hadde det vært greit..
Man skulle kanskje tro at man hjelper en umoden livmortapp til å modnes, men det gjør de tydeligvis ikke før man har gått 10-12 dager over termin. Fødselen settes ikke igang med drypp (oxitycin) før den har gått 14 dager over termin, med mindre det er noen medisinsk grunn, så det var bare å smøre seg med tålmodighet.
Jeg har fått ny time på Ahus tirsdag 5. juli (41+6), kl. 08:00, og da sjekkes det om det har modnet noe mer, og så settes det eventuelt inn et foleykateter (ballong) som skal være der i 36 timer (med mindre det detter ut av seg selv, som det gjør når det er ca 5 cm åpning). Om det ikke har skjedd noe store saker når jeg kommer tilbake onsdag 6. juli (42+0) blir jeg lagt inn og gitt modningspiller, og slipper ikke ut fra Ahus før bebisen er ute.
Jeg merker at jeg blir så sykt frustrert over at kroppen min ikke bare kan åpne seg og få ut denne ungen. Hver eneste dag på overtid blir bare tyngre og tyngre, og det hjelper ikke med litt optimisme engang, for da ender det bare i enda flere skuffelser, og det er så sykt slitsomt. Alle som selv har vært på overtid vet hvor tunge disse dagene er. Og om noen begynner å prate om at det ikke hjelper å være utålmodig, kan bare snurpe igjen, for de har tydeligvis ikke passert uke 41 og fått beskjed om at de må belage seg på mange flere dager, med mindre du skal få supereffektive rier som slipper ut masse oxitycin (et hormon) som gjør at det åpner seg i en fei. I tillegg er det bittert å kanskje ikke få anledning til å dra i pappas 50 årslag lørdag 9. juli.
Jeg gidder ikke engang å late som om jeg har litt optimisme å gi, så derfor ble dette et skikkelig syteinnlegg. Det ER lov til å være skuffa etter slike resultater når man er 41 uker og 2 dager på vei...
Sienna som sover godt med hånda under hodet, 30+0.Hvordan var dine dager på overtid?
2 kommentarer:
Uff da, lilla tålmodige Sienna. Förstår att det är tungt och slitsamt nu. Hoppas att det inte är länge till du ska in till A-Hus igen och att du slipper övertidskontroll nr. 2 på tisdag.
Skjønner godt at du er frustrert og oppgitt... Ikke så mye man kan si egentlig, men jeg gikk vel 11 dager over med Emilie og da startet ting av seg selv. Krysser fingrene for deg og håper du slipper å vente så veldig mye lenger :-) Klem Camilla
Legg inn en kommentar