Torsdag 21/2-2013 sovnet min søte, snille, gamle og gode oldemor Lilly Anette stille inn. Hun var en sterk dame som ble hele 91 år gammel. Hun rakk å få tre barn, mange barnebarn, enda flere oldebarn og tre søte tippoldebarn. Hun har levd et langt liv, og fikk dele store deler av det med fine oldefargutten som døde i 2000 - nå kan de endelig være sammen igjen. Jeg kommer til å savne det store gliset, det kritthvite håret og de lange klemmene dine, oldemor. Jeg har så mange gode minner om deg, og kommer aldri til å glemme alle de besøkene på hytta på Sagtun hvor jeg klipte opp alle vaffelhjertene du hadde stekt. Det blir rart å skulle kjøre forbi leiligheten til på Tyholt uten at du står og titter etter oss i vinduet i gangen.
 |
| Sienna og tippoldemor Lilly Anette, desember 2011 |
Ikke nok med det, men bare ti timer etter at (tipp)oldemor sovnet inn, tok også min kjære, søte farmor sine siste åndedrag fredag 22/2-2013. Hun rakk akkurat ikke å feire sin 86. fødselsdag, men har levd et langt og fint liv, store deler sammen med min gode farfar som døde i 2005. Farmor var en rar og god dame, med masse godt humør som ofte fikk oss til å le, både bevisst og ubevisst. Jeg kommer aldri til å glemme alle de fine ferieukene jeg har tilbragt sammen med deg og farfar hjemme på Byåsen. Alle de gangene jeg satt og så på at du krøllet håret ditt på kjøkkenet. At du alltid hadde Orbits-tyggis i kjøkkenskapet. At du ofte ga meg et (grønt) melkeglass med vaniljesaus, bare fordi du visste at jeg elsket det. Måten du sa "å-nå" på da vi fortalte deg noe du ikke visste. At jeg elsket å "klype" huden på armen din, fordi det tok litt tid før den gikk tilbake. At du tullet om at du skulle ta ansiktsløft, og at du så kjemperar ut da du strakk ut alle rynkene i ansiktet ditt da du viste meg. At du aldri klarte å få ro nok i rumpa til å sette deg ned ved middagsbordet da du hadde middagsgjester, før pappa sa "mor, sett deg ned nå!". Jeg husker deg på så mange måter, og er veldig glad for at du var såpass "pigg" de siste gangene jeg så deg - da du hvilte deg på verandaen med et tilfreds smil om munnen og fortalte meg hvor godt du syns det var at vi satt på stua di mens du slappet av. Og det utrolig komiske sodd-måltidet hvor du brukte mesteparten av tiden til å lete etter flatbrødet, som vi senere fant i bokhylla... Men aller best husker jeg da Anette, Anine, Sienna og jeg besøkte deg på sykehuset i desember 2011. Du lyste opp da du så oss, og var helt oppslukt i de fine oldebarna dine som du fikk møte for første gang. Dessverre får du aldri møtt Philip, men slik er livets gang - noen liv går tapt, mens andre blir til. Nå er jeg enda mer glad for at vi valgte å bruke ditt navn som mellomnavn til Sienna Marie. Jeg kommer til å savne deg veldig mye, farmor, men jeg trøster meg med at du har det mye bedre der du er nå - sammen med farfar.
 |
| Sienna Marie koser seg hos oldemor Marie, desember 2011 |
Hvil i fred, Oldemor og Farmor
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar