6. juli 2011

42+0

Hjertesukk! Selvom jeg runder ny uke, så gidder jeg ærligtalt ikke å lage et ukesinnlegg, mest av prinsipp. Det er ikke menneskelig å gå gravid i 42 uker, og babyverden-app'en på iPhonen min går ikke engang lenger enn 41+6, den gratulerer meg bare med baby - dumme app!

Uansett, jeg prøver å gjøre dette kort, hvis det er mulig. Var på kontroll kl. 11:00 i dag, men fikk tidlig beskjed om at der var det mye å gjøre. Etterhvert fikk jeg bli med på et bittelite kott (ja, faktisk!) hvor de registrerte meg i databasen, og Ken måtte sitte utenfor, siden det ikke var plass til mer enn en stol. Vi snakker kanskje et rom på 1,2m x 1,2m. Jeg så på skjermen til dama, at legen i går hadde estimert Sienna til å være 4100 gram. Dama på fredag estimerte henne til å være 3890 gram, men vi stusset over hvor nøyaktig det var, siden hun gjorde alt så fort og gæli, fordi hun hadde så dårlig tid. Blir spennende å se hvor stor hun viser seg å være.

Så ventet vi, før vi kom inn på et rom for ctg-registrering. Alt bra med baby og meg. Deretter fikk vi beskjed om at hvis det skulle vise seg at jeg hadde blitt mer moden siden i går, slik at det var for modent til å sette foleykateter (ballong som blåses opp med sterilt vann), kunne de ikke sette meg igang i dag likevel, pga stor pågang. Da ble Emilie sint og lei, for jeg var virkelig ikke klar for å dra hjem og vente nok en dag på at de skulle sette i gang modningen, som i utgangspunktet kan ta mange dager. Og etter 11 dager på overtid har jeg SKJØNT at denne kroppen ikke har tenkt til å føde no barn helt frivillig med det første. Så da begynte jeg etterhvert å håpe på at det ikke hadde modna no siden i går, slik at de i det minste sendte meg hjem med NOE "hjelp" for å modnes.

Når vi etter mye venting kom inn til legen for undersøkelse, ble jeg glad, for det viste seg at det var gynekologen som driver bekkenbunnsforskningen jeg deltar i som skulle undersøke meg. En veldig trivelig dame, som kjente meg igjen. Og jeg visste jeg i det minste kom til å få ordentlige svar på spørsmålene mine, og at jeg kunne slappe av under undersøkelsen, noe som er avgjørende for hvor vondt det blir. Hun konstaterte raskt at det ikke hadde modnet noe mer siden i går, så det var klart for foleykateter. Jeg forberedte meg på skikkelige smerter, siden jeg har hørt at det skal være dritvondt å sette inn, men jeg klarte å slappe av veldig godt, og før jeg visste ordet av det var ballongen satt inn og fylt med sterilt vann - det gjorde ikke vondt. Ballongen skal sitte i maks 36 timer, men dersom den ikke har falt ut av seg selv eller startet skikkelige rier, så skal jeg tilbake for kontroll på Ahus kl. 14:00 i morgen. JEG ER SÅ DRITT LEI AV Å DRA PÅ DAGLIGE KONTROLLER PÅ SYKEHUSET!! - det blir da den fjerde i løpet av seks dager. Men, i mrogen slipper jeg ikke ut før bebisen er ute, for da begynner de med modningspiller, og da må man være på sykehuset.

Det ble kanskje ikke så kort fortalt, men da får folk hvertfall tilfredstilt nysgjerrigheten sin om hvordan vi ligger an i løypa. Om jeg har noe ork, mulighet eller lyst for den saks skyld til å oppdatere så mye når jeg er på sykehuset, aner jeg ikke. Men jeg vet med sikkerhet at jeg kommer til å gi tydelig beskjed både her på bloggen og på facebook når vår kjære Sienna Marie endelig har kommet til verden.

So long, wish me good luck.

2 kommentarer:

Heidi sa...

Fortsatt ingen baby? Du må avtale å møte meg, det funnet for Anette med begge to ;) Lykke til i morgen! :D

Marina sa...

Förstår verkligen att det är jobbigt att vänta. Lilla Sienna ville nog vänta med att komma ut till hon var stor nog till att orka vara mer vaken så hon kunde lära känna mamma och pappa. Men NU är det verkligen inte länge till hon kommer. Lycka till och hoppas ni får en fin födelseupplevelse