23. februar 2011

23 uker og magebilde

Jenta vår
Jeg er nå 23 fullgåtte uker på vei, og har gått inn i min 24. svangerskapsuke. Uke 23 varer fra jeg er 23 uker, til og med 23 uker og 6 dager ut i svangerskapet. Sienna er nå 21 uker gammel. Hun veier ca 500 gram og er 20 cm fra issen på hodet til rumpa, og har en full lengde på 28 cm. Huden har et klart rød- eller rosaskjær fordi den er så tynn at blodårene viser. Fordi det er så lite fett under huden, er den også ganske rynkete. Lanugohårene og vernix dekker fremdeles kroppen. Rundt disse tider begynner fosteret å høre, så prat og syng for det! Studier synes å vise at barn kjenner igjen mors stemme etter fødselen, og vil også kunne kjenne igjen far og andre som har pratet eller sunget for det. Er det en spesiell sang eller en liten historie dere har fortalt fosteret flere ganger under svangerskapet, vil barnet sannsynligvis foretrekke og bli beroliget av denne etter fødselen. Fosterets bevegelser blir stadig bedre koordinert ettersom nye nervetråder sammenbindes i et nettverk. Fingerneglene dekker snart fingertuppene. Det viktige stoffet surfaktant dannes i lungene. Det er dette som gjør at lungene ikke kollapser når barnet puster ut, men sørger for at noe luft alltid blir igjen. Mangelen på surfaktant er blant de største utfordringene når barn er født for tidlig, men blir barnet født nå, vil det kunne overleve hvis det får den hjelpen det trenger. Det beste er likevel å forbli i livmoren til svangerskapet er fullgått. Ved begynnende for tidlig fødsel, settes en sprøyte med kunstig surfaktant inn til barnet for å modne lungene litt raskere. De yngste barna som har overlevd for tidlig fødsel, var omtrent 23 uker gamle.

Fakta er hentet fra babyverden.no

Begynner å vises godt nå. Merkelig greie at en gravidmage plutselig skal tiltrekke så mange blikk.
Sånn ser magen ut forfra. Begynner å få en gravidbue (eller smilemunnmage som jeg liker å kalle det!)

Meg
Bekkenet har bestemt seg for å låse seg skikkelig, spesielt på den ene siden. Det gjør det vanskelig å fungere normalt hele tiden, og hvertfall i de tilfellene bekkenfestene bestemmer seg for å gjøre slik at foten min ikke vil holde meg oppe. Så jeg kan se litt rar ut til tider, for da står jeg krokbøyd til den ene siden fordi foten min kollapser. Men det er ikke ryggsmerter, bare bekkenet som har det litt morsomt. Ellers er formen super. Sienna er gæren og sparker og står i, og det gjør meg veldig glad. Har jeg sagt at det er spennende, rart, surrealistisk og morsomt å være gravid, spesielt nå som hun gir meg tydelige tegn på at hun lever inni kroppen min? I dag fikk jeg Fantorangen-cd'en som jeg har bestilt, så vi [les:Sienna og jeg] har hørt på den et par ganger i dag allerede. Rundt denne tiden så skal hun visst begynne å høre, så da skal jeg synge og spille masse for henne, hihi.. De gangene jeg kjører bil, alene vel og merke, så pleier jeg å synge litt barnesanger, stort sett "Fantorangens sovesang" og "Når jeg blåser en ballong opp..." Sistnevnte er så rolig og fin, så den synger jeg masse.

Ingen kommentarer: